Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:363 (2000-2001)
Innlevert: 02.05.2001
Sendt: 02.05.2001
Besvart: 09.05.2001 av utenriksminister Thorbjørn Jagland

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): ABM-avtalen har i 30 år regulert og gjeve forbod mot å byggje ut eit rakettforsvar. 1. mai i år sette president George W. Bush i realiteten heile ABM-avtalen ut av spel. Han provoserer nå verdssamfunnet ved å gå vidare med planane om eit rakettskjold over USA. Motiva for dette kan sikkert diskuterast, men det vil utvilsamt starte eit nytt atomvåpenkappløp og det kan utløyse ei internasjonal krise.
Vil utanriksministeren gje klar melding om at Norge vil motarbeide desse urovekkjande planane?

Begrunnelse

Viser til tidlegare svar på spørsmål om same sak, seinast 2. april 2001, og utanriksministeren sin klare bekymring for ytterlegare spreiing av atomvåpen og eit nytt atomvåpenkappløp.

Thorbjørn Jagland (A)

Svar

Thorbjørn Jagland: Som jeg sa i mitt svar til representanten Langeland 2. april 2001 på tidligere spørsmål om samme sak, reiser de amerikanske rakettforsvarsplanene en rekke viktige og vanskelige spørsmål, knyttet til blant annet den strategiske stabilitet, konsekvenser for rustningskontroll og nedrustning og forholdet til Russland og Kina.

Den nye amerikanske administrasjonen er i ferd med å foreta en full gjennomgang av USAs strategiske situasjon. Det synes imidlertid klart at administrasjonen ønsker et rakettforsvar, men at ulike alternativer vil bli vurdert. Det er også klart at amerikanske myndigheter har full rett til å iverksette de tiltak de anser nødvendige for å beskytte landets innbyggere mot terrorangrep og utpressing. Dette må vi forholde oss til.

Endelig stilling til Bush-administrasjonens planer kan vi først ta når disse er mer konkretiserte. Fra norsk side har vi i debatten om missilforsvar lagt særlig vekt på å fremme forholdet til ABM-avtalen og hensynet til det globale arbeidet for nedrustning og ikke-spredning. For Norge vil det være viktig med et fortsatt sterkt internasjonalt regime for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen. Vi vil fortsette å medvirke til at de hensyn vi vektlegger, blir grundig belyst og drøftet også i den videre prosessen.

Vi har tillit til at USA fortsatt vil lytte til allierte synspunkter og ta hensyn til disse. Dette har den nye amerikanske administrasjonen tidligere gitt uttrykk for at den vil gjøre. I sin tale 1. mai bekreftet president Bush igjen at USA ønsker reelle konsultasjoner med allierte og andre og vil ta de synspunkter som fremkommer med i sin vurdering. Et første fant sted i NATOs råd 8. mai.

Ingen land er tjent med et nytt atomvåpenkappløp. Vi har med tilfredshet notert oss at i sin tale 1. mai la president Bush særskilt vekt på fortsatt dialog og konsultasjoner med Russland og med Kina og ga uttrykk for amerikansk ønske om å drøfte hvordan man i fellesskap kan møte spredning av kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen. For øvrig så finner jeg det interessant at president Putin har uttrykt forståelse for behovet for et rakettforsvar, og pekt på mulighetene for et samarbeid mellom Russland, Europa og USA på dette området.