Skriftlig spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:364 (2000-2001)
Innlevert: 02.05.2001
Sendt: 04.05.2001
Rette vedkommende: Arbeids- og administrasjonsministeren
Besvart: 15.05.2001 av arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): Kan statsråden medvirke til at forvaltningspraksis når det gis boretillatelse blir evaluert og eventuelt endret, slik at klageadgangen blir reell?

Begrunnelse

Statens forurensingstilsyn og Oljedirektoratet ga 6. februar 2001 Statoil tillatelse til å bore i Barentshavet. Statoil begynte boringen like etter at tillatelsen var gitt. Avgjørelsen er omstridt. Det har den også vært i andre tilsvarende saker.
Miljø- og fiskeriinteresser mener at de ikke har noen reelle muligheter til å klage på behandlingen i denne type saker, fordi boringen som regel er avsluttet før klagefristen går ut. Dette strider mot god forvaltningspraksis i forvaltningen og prinsippet om at klageadgangen skal være reell. Behandlingen av denne typen oljesaker synes å skille seg fra det som er vanlig på andre områder av samfunnet.

Jørgen Kosmo (A)

Svar

Jørgen Kosmo: Jeg er kjent med den uheldige situasjonen som kan oppstå i forhold til klagerettigheter når det gis samtykke til boring på kontinentalsokkelen og boringen starter kort tid etter at samtykket er gitt. I noen tilfeller har vi opplevd at den aktuelle boringen har vært sluttført innen klagen er ferdig behandlet eller innen klagen er innlevert til Oljedirektoratet.
Ved klagebehandling er det mulig å gi klagen såkalt "oppsettende virkning", hvilket innebærer at det påklagede boresamtykket settes ut av kraft frem til klagen er ferdig behandlet. Konsekvensen av dette er at boringen må opphøre i samme periode. Det er den ansvarlige for boreoperasjonen som har risikoen for at aktiviteten kan bli stoppet ved bruk av oppsettende virkning eller ved at samtykket omgjøres av overordnet myndighet.
I de klagesaker departementet har hatt til behandling den senere tid har oppsettende virkning blitt tatt opp til vurdering tidlig i prosessen, men uten at det er funnet tilstrekkelig grunnlag for å gjøre bruk av et slikt virkemiddel. Mulighetene for at klagen vil vinne frem er et sentralt element i denne vurderingen. Ingen av de klagene som har vært til behandling i forbindelse med boring i Barentshavet har inneholdt argumenter som skulle tilsi at samtykkevedtaket burde omgjøres. Det kan imidlertid ikke utelukkes at bruk av oppsettende virkning kan bli aktuelt ved behandling av senere tilsvarende saker etter en vurdering av om vilkårene for dette er oppfylt og om det vil være hensiktsmessig i den konkrete saken.
Ovennevnte løser imidlertid ikke spørsmålet i relasjon til de tilfeller der boreoperasjonen er kortvarig og denne fullføres innen klagefristen er utløpt. Hvis klage ikke leveres innen operasjonen er fullført, er det gjeldende forvaltningsrett at klagen må avvises fordi saken ikke lenger er aktuell. Oppsettende virkning kan heller ikke benyttes i et slik tilfelle. Dette er ikke spesielt for petroleumsvirksomheten, men gjelder som generelle regler for forvaltningens behandling av de aller fleste klagesaker.
Det er heller ikke noe generelt forbud i norsk forvaltningsrett mot å starte en aktivitet basert på et samtykkevedtak fra det tidspunkt vedtaket er fattet, selv om klagefristen ikke er utløpt. Praksisen som bl.a. føres på petroleumsområdet er derfor heller ikke spesiell i forhold til alminnelig forvaltningspraksis. Som nevnt, er det operatøren som har risikoen for at vedtaket kan bli omgjort senere.
Det kan imidlertid være mulig å innføre særregulering av aktiviteter knyttet til samtykkevedtak i petroleumsvirksomheten, slik at boring for eksempel ikke kan iverksettes før på et senere tidspunkt. Det vil kunne gi større mulighet for reell klagebehandling i disse sakene. En slik regel vil imidlertid være spesiell for petroleumsvirksomheten og vil virke tyngende for operatørene i forhold til den alminnelige ordningen som er beskrevet ovenfor. Det er mange forhold som må tas med i en slik vurdering.
Jeg vil ta initiativ til en evaluering av dagens praksis knyttet til klagebehandlingen av boretillatelser og be aktuelle myndigheter eventuelt vurdere endringer i regelverk eller praksis med sikte på å legge til rette for en mer reell klageadgang. Det kan i denne sammenheng også være aktuelt å se nærmere på en revisjon av bl.a. koordineringsavtalen mellom Oljedirektoratet og Statens forurensningstilsyn.