Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:368 (2000-2001) Innlevert: 04.05.2001 Sendt: 04.05.2001 Besvart: 11.05.2001 av fiskeriminister Otto Gregussen
Ivar Kristiansen (H): Havforskningsinstituttet har søkt om tillatelse til en selvfinansierende forskningsfangst av hvalen springer, for å forske på springerens næringsinntak, påvirkning av miljøforurensing i våre havområder og andre relevante formål. Selv om den planlagte forskningsfangsten er helt i tråd med Stortingets retningslinjer, har departementet avslått søknaden. Vil statsråden nå ta initiativ, slik at forskningsfangst av springer i regi av Havforskningsinstituttet nå kan iverksettes?
Otto Gregussen: Spørsmålstilleren viser til søknad fra Havforskningsinstituttet av 19. januar 2001 om tillatelse til fangst av springere for vitenskapelig formål og Fiskeridepartementets avslag til slik forskningsfangst. Spørsmålet lyder: Vil statsråden nå ta initiativ, slik at forskningsfangst av springer i regi av Havforskningsinstituttet nå kan iverksettes? Søknaden fra Havforskningsinstituttet omfattet fangst av 60 springere av artene kvitnos og kvitskjeving. Den totale bestanden av springere som dekkes av tellingene for den nordatlantiske vågehvalbestanden er beregnet til 132 000 individer. Av dette utgjør kvitskjeving ca. 10 pst.. Ut fra ressurshensyn ville derfor forskningsfangsten være ansvarlig.Beregninger antyder at det årlige konsumet hos springere utgjør ca. 440 000 tonn biomasse, som man antar i stor grad består av fisk som sild og torskefisk (i Nordvest-Atlanteren) og lodde (i Barentshavet). Imidlertid kjenner man ikke til næringsvalget i norske farvann. Resultatene fra prosjektet vil være viktige for Havforskningsinstituttets flerbestandsforskning og økosystembasert forvaltningsrådgivning.Foruten studier av næringsvalg innbefatter også prosjektet effekter av miljøgifter hos springere. I og med at tannhvalene er blant topp-predatorene i økosystemet, og beiter på en lengre kjede av byttedyr enn bardehvaler, som vågehval, vil slike data kunne gi økt innsikt i miljøbelastning i våre havområder og eventuelle skadevirkninger.Det framgår av Havforskningsinstituttets prosjektbeskrivelse at for å kunne skaffe til veie spesifikk informasjon på næringsvalg og biologiske responser til miljøgifter er fangst av dyr nødvendig. Denne komponenten av programmet er imidlertid særlig ressurskrevende. Havforskningsinstituttet står foran mange nødvendige forskningsoppgaver av høg prioritet som også krever ressurser. Ut fra en helhetsvurdering fant Fiskeridepartementet ikke å kunne innvilge søknaden om fangst av springere. Mye informasjon kan imidlertid innhentes gjennom å studere springerne som omkommer på annet vis, som ved bifangst i forskjellige fiskerier. Havforskningsinstituttet har allerede etablert kontakt med visse fiskeriorganisasjoner for å kunne nyttiggjøre seg av slikt materiale. Blant annet fordi forskningsfangst er svært ressurskrevende, er det min vurdering at spørsmålet om eventuell forskningsfangst av springere bør bero til Havforskningsinstituttet har fått mer materiale på plass, og det blir klart hvilke kunnskapsbehov man er avhengig av fangst for å få dekket.Behov for bedre viten om springeres diett, særlig i forhold til kommersielt utnyttede fiskeslag, er blitt reist både i vitenskapskomiteen i den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) og i 1999 i den nord-atlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO). Norge vil ta kontakt med de øvrige medlemmene i NAMMCO for å finne hvordan disse følger opp eller planlegger oppfølging av disse anbefalingene. Dette vil være viktig med sikte på å få dekket og koordinert denne forskningen for å få mest mulig rasjonell utnyttelse av knappe ressurser.