Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:369 (2000-2001)
Innlevert: 04.05.2001
Sendt: 04.05.2001
Besvart: 11.05.2001 av miljøvernminister Siri Bjerke

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): I en instruks fra det amerikanske utenriksdepartementet til USAs ambassader gjøres det klart at USA anser Kyoto-protokollen for å være død, og at landet ikke akter å forhandle på grunnlag av den. Samtidig gjøres det klart at landet anser Umbrella-gruppen for å være sine nærmeste allierte. Det vil si at landet ikke vil ha et forhandlingsresultat, men heller ikke bli isolert.
I lys av dette, vil statsråden vurdere å trekke seg fra Umbrella-gruppen og finne andre mer konstruktive samarbeidspartnere?

Begrunnelse

Det er meget bekymringsfullt at partene under klimakonvensjonen ennå ikke har blitt enige om et regelverk som gjør det mulig å ratifisere Kyoto-protokollen. Utviklingen våren 2001 gir ikke noe varsel om at dette vil bedres under de kommende forhandlingene i Bonn sommeren 2001.
Skillet mellom partene i klimakonvensjonen går mellom EU, USA og gruppen av utviklingsland, G77 og Kina. Norge har gjennom sin deltakelse i den såkalte Umbrella-gruppen valgt å samarbeide med USA i forhandlingene.
Uenighetene i forhandlingene har vært flere. En av dem dreier seg om hvor stort ansvar industrilandene skal påta seg for å kompensere utviklingsland for negative effekter av klimaendringer. En annen viktig uenighet har vært hvor stor del av forpliktelsene de forskjellige landene har kunnet ta gjennom bruk av Kyotomekanismene. Dette har vært et område der USA og EU har stått på hver sin side. EU mener det skal være et tak på hvor mye som kan gjennomføres i andre land, mens USA mener det ikke skal være noe tak. Norge har alliert seg med USA ut fra argumentet om at bare en ordning uten tak sikrer kostnadseffektive reduksjoner.
Dette er et klassisk eksempel på at det beste kan bli det godes fiende. Det er ingen tvil om at en kvoteordning som muliggjør reduksjoner der de er billigst i utgangspunktet hadde vært det beste. Dette er imidlertid ikke politisk mulig i dag. Utviklingslandene ser en slik ordning i konflikt med selve rammekonvensjonen, som krever at Kyotomekanismene skal være et supplement til nasjonale tiltak, og dessuten en ordning som gjør det mulig for i-landene å fortsette "business as usual."
Derfor bør Norge akseptere at den optimale kostnadseffektive ordningen ikke er mulig i denne omgang, og alliere seg med EU for å få på plass et regelverk som muliggjør ratifisering av protokollen. Det primære bør være at Kyoto-protokollen trer i kraft, så kan den bedres ettersom erfaringene og forhandlingene kommer lenger.
USA har nylig uttalt at landet ikke ser Kyoto-protokollen som et gunstig redskap for å håndtere klimaproblemet, først og fremst fordi utviklings-landene ikke er involvert, og at landet ser Umbrellagruppen som sine nærmeste samarbeidspartnere og allierte. Dette medlem mener at Norge og USA ikke har felles interesser når det gjelder arbeidet med å komme frem til et regelverk som muliggjør ratifisering av protokollen, og at Norge bør gjøre det helt klart for USA at vi ikke deler deres synspunkt på Kyoto-protokollen. Norge bør derfor trekke seg ut av dette samarbeidet, og heller samarbeide med land som har felles mål med Norge i klima-arbeidet.

Siri Bjerke (A)

Svar

Siri Bjerke: La meg innledningsvis minne om at Umbrellagruppen ikke deltar med felles posisjoner i klimaforhandlingene på samme måte som f.eks. EU gjør det. Umbrellagruppen ble dannet i Kyoto for å samarbeide om de såkalte Kyotomekanismene (felles gjennomføring og kvotehandel mellom industriland og Den grønne utviklingsmekanismen - CDM, som åpner for prosjektsamarbeid mellom industriland og utviklingsland). Gruppen består av ni land med til dels ulike syn på mange områder: Australia, Canada, Island, Japan, New Zealand, Norge, Russland, Ukraina og USA. Koordinering av forhandlingsposisjoner har kun vært gjort på områder der alle landene i gruppen har hatt nærliggende synspunkter. Dette har dreid seg om spørsmål som har tilknytning til Kyotomekanismene. Jeg viser for øvrig til min redegjørelse for Stortinget etter fjorårets Partskonferanse (COP 6) i Haag. På andre områder utveksles synspunkter og informasjon innenfor gruppen, uten felles posisjoner som siktemål. I motsetning til for eksempel EU-landene, står landene i Umbrellagruppen fritt til å fremføre sine egne synspunkter i forhandlingene.

Norge har hatt nytte av samarbeidet om Kyotomekanismene i Umbrellagruppen. Samarbeidet har gitt oss bedre innsikt i bruken av fleksible gjennomføringsmekanismer og anledning til å fremme og få gjennomslag for norske synspunkter blant de øvrige landene i gruppen. Vår deltakelse i Umbrellagruppen har ikke hindret oss i samarbeid og dialog med land utenfor gruppen.

I spørsmålet om hvordan en implementerer kravet i Kyotoprotokollen om at bruk av Kyotomekanismene skal være et supplement til nasjonale tiltak, har Norge med utgangspunkt i vår deltakelse i Umbrellagruppen spilt en konstruktiv rolle i å få Partene nærmere hverandre. Norge arbeidet i lengre tid før COP 6 i Haag innad i Umbrellagruppen og i forhold til EU for å få forståelse for en kvalitativ tilnærming til dette spørsmålet. Vi har foreslått at Partene skal være forpliktet til å rapportere hvilke klimatiltak som gjøres hjemme, for gjennom dette å vise at bruk av Kyotomekanismene er et supplement til nasjonale tiltak. Dette forslaget har etterhvert fått prinsipiell støtte blant industrilandene, og er for eksempel inkludert i forslaget til kompromisser som er lagt fram av presidenten for COP 6. Forhandlinger dreier seg ofte om å finne løsninger som gjør at vi kan bevege oss fremover. Med vår geografiske og politiske nærhet til EU og vår tilknytning til Umbrellagruppen har Norge hatt et godt utgangspunkt for å fremme forslag til slike løsninger. Jeg vil for øvrig understreke at EU og landene i Umbrellagruppen i meget stor grad har kommet frem til felles oppfatninger av hvordan det internasjonale klimasamarbeidet bør fungere, f.eks. hva angår regelverket for Kyotomekanismene. Vanskelige politiske spørsmål har imidlertid ofte overskygget denne enigheten.

I klimaforhandlingene har spørsmålet om hvorvidt utviklingsland også bør påta seg utslippsforpliktelser vært et gjennomgangstema. Mangel på utslippsforpliktelser for utviklingslandene er et av hovedargumentene Bush-administrasjonen har fremmet for dens motstand mot Kyotoprotokollen. Andre land har også hatt en oppfatning av at en viss politisk forpliktelse fra utviklingsland om fremtidige forpliktelser er nødvendig for ratifikasjon av Protokollen. De fleste innser at med sterkt økende utslipp i mange større utviklingsland, vil en langsiktig løsning på klimaproblemet kreve forpliktende deltakelse også fra utviklingsland. Norge har hele tiden hevdet at slik deltakelse er nødvendig på sikt, men ikke som del av første forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen (2008-12). Vi mener at en viktig premiss for å oppnå dette er å bidra med friske ressurser til teknologioverføring og kapasitetsbygging for miljøpolitikk i utviklingslandene. Industrilandene bør gå foran i arbeidet med å bekjempe klimaendringer i henhold til Klimakonvensjonens prinsipp om alle lands felles, men differensierte, ansvar og respektive muligheter.

Utspillet i slutten av mars fra Bush-administrasjonen om at den motsetter seg Kyotoprotokollen har ført til en storm av reaksjoner fra mange deler av verden. De øvrige landene i Umbrellagruppen har gitt klare signaler om at de støtter Kyotoprotokollen og Kyotoprosessen. Flere land i Umbrellagruppen, herunder Norge, har også sendt meget klare politiske signaler til Washington om nødvendigheten av at prosessen går videre og oppfordret Bush-administrasjonen til å tenke seg om på nytt. Bush-administrasjonen gjennomgår for tiden sin klimapolitikk, og vi håper at denne gjennomgangen skal lede til mer konkrete og positive signaler om USAs klimapolitikk fremover. Dette ønsket deles ikke bare av de øvrige landene i Umbrellagruppen, men også andre grupperinger i forhandlingene, som EU og G77/Kina.

På denne bakgrunn går jeg ikke inn for at Norge skal trekke seg fra samarbeidet i Umbrellagruppen. Norge skal fortsatt delta som en konstruktiv forhandlingspart i klimaforhandlingene, både innad i Umbrellagruppen og i forhold til andre grupperinger, som EU og G77/Kina.