Hallgeir H. Langeland (SV): I en instruks fra det amerikanske utenriksdepartementet til USAs ambassader gjøres det klart at USA anser Kyoto-protokollen for å være død, og at landet ikke akter å forhandle på grunnlag av den. Samtidig gjøres det klart at landet anser Umbrella-gruppen for å være sine nærmeste allierte. Det vil si at landet ikke vil ha et forhandlingsresultat, men heller ikke bli isolert.
I lys av dette, vil statsråden vurdere å trekke seg fra Umbrella-gruppen og finne andre mer konstruktive samarbeidspartnere?
Begrunnelse
Det er meget bekymringsfullt at partene under klimakonvensjonen ennå ikke har blitt enige om et regelverk som gjør det mulig å ratifisere Kyoto-protokollen. Utviklingen våren 2001 gir ikke noe varsel om at dette vil bedres under de kommende forhandlingene i Bonn sommeren 2001.
Skillet mellom partene i klimakonvensjonen går mellom EU, USA og gruppen av utviklingsland, G77 og Kina. Norge har gjennom sin deltakelse i den såkalte Umbrella-gruppen valgt å samarbeide med USA i forhandlingene.
Uenighetene i forhandlingene har vært flere. En av dem dreier seg om hvor stort ansvar industrilandene skal påta seg for å kompensere utviklingsland for negative effekter av klimaendringer. En annen viktig uenighet har vært hvor stor del av forpliktelsene de forskjellige landene har kunnet ta gjennom bruk av Kyotomekanismene. Dette har vært et område der USA og EU har stått på hver sin side. EU mener det skal være et tak på hvor mye som kan gjennomføres i andre land, mens USA mener det ikke skal være noe tak. Norge har alliert seg med USA ut fra argumentet om at bare en ordning uten tak sikrer kostnadseffektive reduksjoner.
Dette er et klassisk eksempel på at det beste kan bli det godes fiende. Det er ingen tvil om at en kvoteordning som muliggjør reduksjoner der de er billigst i utgangspunktet hadde vært det beste. Dette er imidlertid ikke politisk mulig i dag. Utviklingslandene ser en slik ordning i konflikt med selve rammekonvensjonen, som krever at Kyotomekanismene skal være et supplement til nasjonale tiltak, og dessuten en ordning som gjør det mulig for i-landene å fortsette "business as usual."
Derfor bør Norge akseptere at den optimale kostnadseffektive ordningen ikke er mulig i denne omgang, og alliere seg med EU for å få på plass et regelverk som muliggjør ratifisering av protokollen. Det primære bør være at Kyoto-protokollen trer i kraft, så kan den bedres ettersom erfaringene og forhandlingene kommer lenger.
USA har nylig uttalt at landet ikke ser Kyoto-protokollen som et gunstig redskap for å håndtere klimaproblemet, først og fremst fordi utviklings-landene ikke er involvert, og at landet ser Umbrellagruppen som sine nærmeste samarbeidspartnere og allierte. Dette medlem mener at Norge og USA ikke har felles interesser når det gjelder arbeidet med å komme frem til et regelverk som muliggjør ratifisering av protokollen, og at Norge bør gjøre det helt klart for USA at vi ikke deler deres synspunkt på Kyoto-protokollen. Norge bør derfor trekke seg ut av dette samarbeidet, og heller samarbeide med land som har felles mål med Norge i klima-arbeidet.