Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (TF) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:370 (2000-2001)
Innlevert: 04.05.2001
Sendt: 04.05.2001
Besvart: 10.05.2001 av nærings- og handelsminister Grete Knudsen

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (TF): Basert på dagens inntak av nye studenter til maritim utdanning vil det årlig vil bli uteksaminert 350 nye skipsoffiserer fra maritime fagskoler og 100 offiserer fra høgskolene. Samtidig viser prognoser fra Pensjonstrygden at forventet avgang vil være dobbelt så stor som forventet tilgang av nye offiserer.
Hva er grunnen til at statsråden ikke har fulgt opp Stortingets vedtak av 16.06.00 som skulle sikre rekruttering gjennom konkurransedyktig vilkår for norske sjøfolk på norske skip?

Begrunnelse

EU-kommisjonen la 06.04.01 frem en melding om maritim rekruttering og utdanning. Bakgrunnen var den økende internasjonale knapphet på kvalifiserte offiserer, med fokus på mangelen på offiserer fra Europa. I meldingen understrekes det at tilgang på europeiske sjøfolk og offiserer er viktig både for rederinæringen og for de maritime næringsklyngene. Det fremheves at en konkurransedyktig europeisk rederinæring er viktig av økonomiske, strategiske, miljø- og sikkerhetsmessige hensyn. Av de samme årsaker er rekruttering til maritim fagutdannelse og konkurransedyktige rammevilkår for alle deler av norsk skipsfart viktig for Norge.
Ansvaret for maritim utdanning og rammevilkår for skipsfart og sjøfolk er et nasjonalt anliggende, og EU-kommisjonen foreslår ikke nye tiltak for å bedre rekrutteringen til maritime yrker, men kommisjonen tilråder at medlemslandene bør benytte muligheten til å redusere skatter og sosiale avgifter for europeiske sjøfolk.
I andre sammenhenger følger Regjeringen opp EU-tilrådinger og vedtak som i mange sammenhenger er belastende for norsk næringsliv, eller som øker behovet for byråkrati, og derved påfører norske lokalsamfunn unødvendige belastninger. Stortinget ba om at forslag til tiltak skulle fremlegges sammen med statsbudsjettet for 2001. Det vil være av interesse å få vite hvorfor Regjeringen trenerer Stortingets vedtak om at rammevilkårene for norske sjøfolk skal tilpasses de konkurranserammer som EØS-avtalen åpner for, og som benyttes av de største europeiske sjøfartsnasjonene.

Grete Knudsen (A)

Svar

Grete Knudsen: I St.prp. nr. 1 for 2000-2001 fra Nærings- og handelsdepartementet ble det foreslått å videreføre tilskuddsordningen til sysselsetting av sjøfolk med gjeldende innretning og støttesats. Stortinget la til grunn at refusjonsordningen skulle videreføres med gjeldende innretning og støttesats for 2001 inntil en vurdering av ordningen, herunder avgrensning av fartøysgrupper var gjort.
Refusjonsordningen må generelt sett sies å ha vært positiv for rekruttering og sysselsetting av norske sjøfolk. Tall fra Rikstrygdeverket viser en økning av norske sjøfolk på norskregistrerte skip NOR og NIS fra 15 611 i 1994 til 18 736 i 1999. Imidlertid er hovedandelen av norske sjøfolk mellom 40 og 59 år. Dette betyr at utdanning og rekruttering av unge sjøfolk vil bli en stor utfordring framover. Dette er en utfordring vi deler med andre europeiske land, jf. EU-kommisjonens melding om maritim rekruttering og utdanning av 6. april i år.
Refusjonsordningen har vært kritisert fordi ordningen oppfattes som usikker ved at bevilgningen må vedtas i budsjettet hvert år. En revurdering av ordningen må eventuelt gjøres innenfor rammen av den totale skipsfartspolitikk.
Situasjonen for de norske fergerederiene er blitt tatt opp særskilt i Regjeringen. Det er besluttet at Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet skal utarbeide forslag til tiltak som sikrer likeverdighet for de norske fergerederiene sammenliknet med tilsvarende rederier i de øvrige nordiske land. Bakgrunnen for dette er at Danmark har innført nettolønnsordning for fergerederiene og at Sverige vil innføre et lignende system senest fra 1. januar 2002. Forslag til tiltak vil fremmes i statsbudsjettet for 2002.