Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:372 (2000-2001)
Innlevert: 04.05.2001
Sendt: 07.05.2001
Besvart: 11.05.2001 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): 1. juli då. innføres den nye momsreformen med moms på alle varer og tjenester. Dette vil få alvorlige konsekvenser for omstillingsprogrammene bevilget fra Kommunal- og regionaldepartementet. De fleste tjenester som programmene kjøper skal det nå betales moms på. Programmene betaler nå store summer tilbake igjen til staten i form av moms. I realiteten blir programmene avkortet i innhold og tid og forutsetningene for dem brutt.
Hva vil statsråden gjøre for å rette opp disse uønskede virkningene?

Vedlegg til spørsmål:

Vedlagt følger brev fra Omstillingsprogrammet Gla i Glåmdal.

Til
Karin Andersen
Per Roar Bredvold
Eirin Synøve Faldet
Grethe Fossum
Ola D. Gløtvold
Bjørn Hernæs
Einar Olav Skogholt
Åse Wisløff Nilssen
Stortinget

Dato
4. mai 2001

Omstillingsprogram og merverdiavgiftsreformen

1. juli d.å. innføres den nye merverdiavgiftsreformen som innebærer moms på alle varer og tjenester.
Dette vil få alvorlige konsekvenser for omstillingsprogrammene som er bevilget til noen regioner fra Kommunal- og regionaldepartementet, deriblant til oss: Gla' i Glåmdal.
Omstillingsprogrammene kjøper svært mange (de fleste) tjenester gjennom konsulentfirmaer, bedriftsrådgivere o.a. typer prosjektledere. Når det nå skal betales moms på disse tjenestene - og vi er sluttbruker - betyr det at vi må betale 24 pst. mer for tjenesten enn før. Vår husleie økes med 24 pst.. Det betyr igjen at vi i ytterste konsekvens (hvis vi strekker dette litt langt) må betale ett år av omstillingsperioden tilbake igjen til staten! - i form av avgifter. Eller sagt på en annen måte: vi "mister" ett år av omstillingsperioden.

Skal omstillingsselskapene være avgiftspliktige?

Det står i reformen at tilskudd fra Staten ikke er momsbelagt. Vi driver nesten 100 pst. med penger fra det offentlige - og skulle således ikke være avgiftspliktige (eller...?). Men det hjelper ikke når vi må betale moms på regningene vi får fra andre. Det er heller ikke entydig praksis på overføringsmidler: et destinasjonsselskap i Hordaland får offentlig støtte til drift, men må betale moms på for eksempel brosjyremateriell de bruker støttemidlene til.
Jeg føler at vi stiller i samme bås som forskningsmiljøene som man er enige om blir den store taperen ihht den nye reformen.

Har man fra regjeringen og dere andre politikere tenkt gjennom denne problemstillingen? Og hva skal man i så fall gjøre? Får vi forlenget vår omstillingsperiode som en konsekvens av dette?


Med vennlig hilsen

Åse Kaurin
Adm.direktør

Gla' i Glåmdal/Glåmdalsvekst AS. Pb 1248,
2206 Kongsvinger.
Tlf. 62 82 16 00. Fax 62 81 86 01.
Besøksadresse: Gaupeveien 8, Kongsvinger.
E-post: glomdalsvekst@c2i.net
Hjemmeside: www.glomdalsnett.com

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Merverdiavgiftsreformen ble vedtatt i forbindelse med budsjettet i fjor høst og medfører at det innføres en generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester fra 1. juli 2001. Dette innebærer at det blir generell avgiftsplikt med mindre unntak er spesielt nevnt i loven. Tjenesteområder som helse- og sosiale tjenester, utleie av fast eiendom, finansielle tjenester, undervisning, kultur mv. vil imidlertid fremdeles være unntatt. Regjeringen la for øvrig opp til at merverdiavgiften skulle være en mest mulig generell avgift på forbruk.

Merverdiavgiften på anskaffelser til bruk i virksomheten er fradragsberettiget for avgiftspliktige næringsdrivende. I utgangspunktet er merverdiavgiften ment å være en avgift på endelig forbruk som betales av forbrukerne. Merverdiavgiftsplikten er imidlertid ikke generell slik at en del virksomheter som omsetter avgiftsfrie varer og tjenester faller utenfor. Virksomheter som faller utenfor avgiftsplikten må i likhet med vanlige forbrukere betale merverdiavgiften. For disse virksomhetene vil utvidelse av avgiftsplikten kunne medføre økte avgifter. Offentlige virksomheter er blant de som vanligvis ikke omsetter avgiftspliktige varer og tjenester og faller dermed utenfor merverdiavgiftssystemet. Merverdiavgift på flere tjenester vil derfor gi økt avgiftsbelastning for både statlige og kommunale virksomheter.

Regjeringens utgangspunkt et at kommuneforvaltningen skal kompenseres gjennom økte rammetilskudd, jf. Ot.prp. nr. 2 (2000-2001). Det ble derfor satt av kompensasjon til kommunene på 140 mill. kr på 2001-budsjettet, noe som tilsvarer 280 mill. kr på årsbasis. I budsjettdokumentene som er lagt frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fremgår det at kompensasjonsbehovet for statsforvaltningen er større enn tidligere lagt til grunn. Oppjusteringen av kompensasjonsbeløpene for statsforvaltningen reiser spørsmål om kompensasjonsbeløpet er satt for lavt også for kommuner og fylkeskommuner. Det tas sikte på å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 med beregninger av merutgifter for kommunal sektor som følge av merverdiavgiftsreformen, samt forslag til eventuell ytterligere kompensasjon. Kompensasjonene er ment å opprettholde det reelle nivået på statlige og kommunale budsjetter på samme nivå som før innføringen av merverdiavgift på flere tjenester.