Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:386 (2000-2001)
Innlevert: 14.05.2001
Sendt: 14.05.2001
Besvart: 23.05.2001 av samferdselsminister Terje Moe Gustavsen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Rørosbanens framtid er usikker. Løftebrudd om tempo i gjennomføringen av nye sikkerhetstiltak, nedprioritering og trenering har fullstendig undergravd tilliten til banens framtid.
Kan statsråden legge fram en fullstendig oversikt med tidsplan over investerings-, sikkerhets- og driftstiltak, som viser hvilken kvalitet og hvilket volum tilbudet av person- og godstrafikk på Rørosbanen skal ha og om dette lar seg gjennomføre som ifølge Regjeringens politikk?

Terje Moe Gustavsen (A)

Svar

Terje Moe Gustavsen: Jeg vil først presisere at det ikke foreligger noen planer om nedleggelse av togtrafikken på Rørosbanen. Jernbaneverket vil innenfor sine budsjettrammer opprettholde sikkerheten og transportkvaliteten på Rørosbanen, og de tiltak som er foreslått av Groth-kommisjonen (NOU 30:2000) vil bli prioritert, jf. St.prp. nr. 76 (2000-2001).
Anlegget for automatisk togstopp på Rørosbanen har stått ferdig utbygd siden sommeren 2000. Driftsprøver er gjennomført og anlegget er godkjent av Statens jernbanetilsyn. Basert på Groth-kommisjonens anbefalinger vurderte Jernbaneverket opprinnelig situasjonen slik at det ferdigbygde anlegget for automatisk togstopp ikke kunne settes i drift før konstruksjonsgjennomgangen var gjennomført og fjernstyringen tatt i bruk. Framdriften er nå at automatisk togstopp innføres før sommeren 2001, som et supplement til manuell togekspedering.
Når det gjelder den konstruksjonsgjennomgangen som nå gjøres på signal-anleggene på Rørosbanen, har denne vist seg både å være mer omfattende enn hva Jernbaneverket først antok, samtidig som det også er ønskelig å gjøre andre oppgraderingsarbeider når en først er i gang. Fjernstyringen av strekningen Hamar - Røros, som da vil erstatte dagens ordning med togekspeditører, gjenåpnes i to etapper; først Hamar - Koppang høsten 2001 og så Koppang - Røros våren 2002.
På strekningen Rustad - Støren (Rørosbanen) har det de siste ti årene vært bevilget:
· Årlig driftsbudsjett (visitasjon, beredskap, feilretting, snørydding osv) har i gjennomsnitt vært 27 mill. kr.
· Vedlikeholdsinnsatsen har de siste 10 årene vært til sammen 280 mill. kr. Innsatsen har i stor grad vært knyttet til sporbytte nord for Røros, partivis svillebytte sør for Røros og utskifting av stikkrenner.
· I samme periode har det vært investert 65 mill. kr. til utbygging av fjernstyring mellom Tynset og Røros, automatisk togstopp for strekningen Hamar - Røros og forlenging av kryssingssporet på Røros.
Innenfor rammene av Nasjonal transportplan 2002-2011, jf. St.meld. nr. 46 (1999-2001)/Innst. S. nr. 119 (2000-2001), har Jernbaneverket foreløpig utarbeidet følgende planer for drift, vedlikehold og investeringer på Rørosbanen:
· Vedlikehold for nær 380 mill. kr. for hele ti-års perioden - en økning på vel 35% fra siste 10-års periode.
· Utbygging av fjernstyring og automatisk togstopp innen 2004 for strekningen Røros- Støren.
· Jernbaneverket utarbeider nå et program for sanering av planoverganger for gjennomføring i ti-års perioden.
· Utbygging av togradio (GSM-R).
Det endelige handlingsprogrammet for planperioden 2002-2005 vil bli fastlagt høsten 2001.
I inneværende år kjøper staten persontransporttjenester fra NSB BA på Rørosbanen for om lag 60 mill. kr. Dette omfatter bl.a. totalt 5 avganger hver vei mellom Røros og Hamar på hverdager med 90 seter pr. avgang, og 11 avganger hver vei mellom Rena og Hamar. Togtilbudet som inngår i ordningen med statlig kjøp av persontransporttjenester vil bli nærmere vurdert i forhandlingene mellom Samferdselsdepartementet og NSB om ny rammeavtale for 2002-05. Dette omfatter også togtilbudet på Rørosbanen. For godstransporten vil det fortsatt bli arbeidet med å tilrettelegge strekningen for transport til/fra Nordlandsbanen. Strekningen trafikkeres i dag regelmessig med systemtog. Utviklingen for godstransporten på Rørosbanen vil for øvrig være avhengig av det kommersielle grunnlaget for denne transporten.