Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (TF) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:379 (2000-2001)
Innlevert: 10.05.2001
Sendt: 10.05.2001
Besvart: 22.05.2001 av forsvarsminister Bjørn Tore Godal

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (TF): I løpet av vårsesjonen har opposisjonen stilt en rekke spørsmål om forhold knyttet til overvåkingen av skipstrafikken langs kysten, om mulighetene for å forebygge ulykker til sjøs og om koordinering av innsats i etterkant av en ulykke.
Hva er årsaken til Regjeringens feilinformering av Stortinget på spørsmål om overvåking og beredskap langs kysten, og hva er årsaken til at Forsvaret - som rette fagetat med ansvar for overvåking langs kysten - ikke er gitt en mer sentral rolle i dette arbeidet?

Begrunnelse

Regjeringen har gitt motstridende svar på disse og vist at saker som angår en rekke departementer og etater, til tross for Kystforvaltningsutvalgets arbeid, er lite koordinert. Fiskeriministeren bekrefter at det er inngått avtaler med andre stater for utveksling av skipsfartsinformasjon, nærings- og handelsministeren bekrefter at slik informasjon vil omfatte fortrolig informasjon med betydning for forretningsdrift, forsvarsministeren bekrefter at Forsvaret har ansvaret for overvåking mens Kystverket har ansvaret for trafikkontroll i utvalgte farvann. Avtaler om utveksling av AIS-informasjon er gjort på grunnlag av EU/EØS direktiver som ikke er ferdigbehandlet i EU, og ikke omfattes av Norges lovverk.
Opposisjonen har vist til St. prp. nr. 1 (1999-2000) og (2000-2001) hvor det fremgår at det pågår et arbeid med å utvide og modernisere Forsvarets kystradarkjede i Sør-Norge, og stilt spørsmål om den reelle sensordekning. Forsvaret har tidligere fremmet behov for NATO-infrastruktur-midler og det er naturlig å anta at Forsvaret har utredet det totale behovet for modernisering og utvidelse av radarkjedene. Jeg kan imidlertid ikke se at Regjeringen har besvart direkte spørsmål på dette området.
Det er stilt spørsmål om etableringen av en maritim overvåkingssentral, som står omtalt i de nevnte stortingsproposisjoner. I St. prp. nr. 1 (1999-2000) fremgår det at det er et behov for å integrere eksisterende systemer i forbindelse med Schengen-implementeringen. Av St.prp. nr. 1 (2000-2001) fremgår det at overvåkingssentralen skal behandle informasjon fra Sjøforsvarets kystradarer, oljeoperatørselskapenes faste installasjoner på norsk sokkel, Kystverkets trafikksentraler m m. Kystradarkjedene, er etablert og bemannet, og kan ifølge Forsvaret allerede fjernstyres. Arbeidet med overvåkingssentralen ble startet allerede i 1996, dvs cirka fire år før Stortinget bevilget penger til etableringen. Til tross for dette hevdet ministeren i sitt svar til Stortinget 17. januar i år at grunnlaget for pengebevilgningen ikke var god nok. Det er òg uttalt at overvåkingssentralen er stilt i bero i påvente av ny kystradarkjede i Sør-Norge, da den eksisterende (som fortsatt er bemannet) ikke kan benyttes.
Når behovet for en investering nevnes eksplisitt i statsbudsjettet bør det kunne forventes at nødvendige utredninger allerede er gjort. Stortinget har derfor stilt spørsmål ved at det grunnlagsarbeidet som Forsvaret antas å ha gjort hva angår etablering av helhetlige løsninger, ikke er benyttet i det arbeid miljøvernministeren forestår på vegne av Regjeringen. Regjeringen har uttalt at ansvaret for overvåkingen langs kysten er delt mellom Forsvaret og Kystverket. Justisministeren, fiskeriministeren og forsvarsministeren har hevdet at Forsvaret har et ansvar utenfor grunnlinjen mens Kystverket har et ansvar innenfor grunnlinjen. Dette samsvarer ikke med oppdraget Stortinget har gitt Forsvaret og Kystverket. Stortinget har tvert imot pålagt Forsvaret ansvaret for overvåking av norsk territorialfarvann med tilstøtende havområder. Stortinget har òg presisert at overvåkingen av fremmed skipsfart i territorialfarvannet, hvor store deler ligger innenfor grunnlinjen, er særs viktig hva angår suverenitetshevdelsen. I samme åndedrag kan nevnes at ansvaret for å patruljere indre farvann også tilligger Forsvaret.

Bjørn Tore Godal (A)

Svar

Bjørn Tore Godal: Med referanse til det jeg tidligere har meddelt Stortinget i denne saken, kan jeg fremdeles ikke se at regjeringen har feilinformert Stortinget. Regjeringen har orientert Stortinget om kystberedskap, overvåking og planer for investeringer i forbindelse med de årlige budsjettene og skriftlige og muntlige svar til Stortinget.

Det er flere forhold i begrunnelsen til spørsmålene som påkaller kommentarer. For det første hevdes det at regjeringen skal ha gitt motstridende svar til Stortinget. Det er uklart hva representanten Bastesen sikter til. Stortinget er blitt informert om at kystradarkjeden vurderes modernisert og utvidet, og at en maritim overvåkingssentral er planlagt etablert i løpet av 2001 som et ledd i iverksettelsen av Schengen-avtalen. Forsvarets overkommando har utredet og vurdert denne overvåkingskapasiteten, men Forsvarets ressurssituasjon gjør at oppgaver og investeringer må prioriteres enda strammere enn tidligere. Ettersom Forsvaret ikke har det samme operative behovet for denne overvåkingskapasiteten, som ble opprettet og finansiert av Nato under den kalde krigen, er det nødvendig at en eventuell investering må vurderes opp mot andre prosjekter.

For det andre er omtalen av en maritim overvåkingssentral misvisende. I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det orientert om planlagte investeringer innenfor en ramme på 50 mill. kr for å dekke merutgifter knyttet til Schengen-behovene. Blant annet som følge av den uavklarte situasjonen med kystradarkjeden og Forsvarets generelt anstrengte ressurssituasjon, er arbeidet med å etablere en maritim overvåkingssentral inntil videre blitt lagt på is. Stortinget har imidlertid ikke bevilget penger til en slik overvåkingssentral særskilt.

For det tredje vil jeg påpeke at overvåking ikke må tolkes synonymt med radarovervåking. Det er riktig at Forsvaret har en viktig oppgave i forbindelse med overvåking av territorialfarvannet og andre havområder. Forsvaret overvåker de aktuelle områdene gjennom tilstedeværelse med bl.a. fartøyer og fly, i tillegg til elektroniske hjelpemidler.

Når det gjelder det andre spørsmålet, vil jeg understreke at Forsvaret har en sentral rolle i kystberedskapen. Som følge av at Forsvaret besitter nyttige og velegnede ressurser og kapasiteter på dette området, bør disse også utnyttes i forhold til det sivile samfunn så langt det praktisk lar seg gjøre. I Norge er ansvar og myndighet innenfor kystberedskapen fordelt på flere etater. Det er, slik jeg ser det, lite som tyder på at kystberedskapen vil bli betydelig bedre dersom alt ansvar overføres til én etat. Forsvaret vil fortsatt bidra betydelig til kystberedskapen, men det er ikke aktuelt på det nåværende tidspunkt å gi Forsvaret et betydelig større ansvar enn det Forsvaret har i dag. Det viktige nå er å samordne militære og sivile ressurser bedre for å være best mulig rustet til å forebygge og håndtere framtidige ulykker. Jeg vil nevne at vurderinger av bedre utnyttelse av Forsvarets kapasiteter innenfor overvåking, beredskap og aksjonsledelse også inngår i regjeringens arbeid for å styrke beredskapen.