Steinar Bastesen (TF): I løpet av vårsesjonen har opposisjonen stilt en rekke spørsmål om forhold knyttet til overvåkingen av skipstrafikken langs kysten, om mulighetene for å forebygge ulykker til sjøs og om koordinering av innsats i etterkant av en ulykke.
Hva er årsaken til Regjeringens feilinformering av Stortinget på spørsmål om overvåking og beredskap langs kysten, og hva er årsaken til at Forsvaret - som rette fagetat med ansvar for overvåking langs kysten - ikke er gitt en mer sentral rolle i dette arbeidet?
Begrunnelse
Regjeringen har gitt motstridende svar på disse og vist at saker som angår en rekke departementer og etater, til tross for Kystforvaltningsutvalgets arbeid, er lite koordinert. Fiskeriministeren bekrefter at det er inngått avtaler med andre stater for utveksling av skipsfartsinformasjon, nærings- og handelsministeren bekrefter at slik informasjon vil omfatte fortrolig informasjon med betydning for forretningsdrift, forsvarsministeren bekrefter at Forsvaret har ansvaret for overvåking mens Kystverket har ansvaret for trafikkontroll i utvalgte farvann. Avtaler om utveksling av AIS-informasjon er gjort på grunnlag av EU/EØS direktiver som ikke er ferdigbehandlet i EU, og ikke omfattes av Norges lovverk.
Opposisjonen har vist til St. prp. nr. 1 (1999-2000) og (2000-2001) hvor det fremgår at det pågår et arbeid med å utvide og modernisere Forsvarets kystradarkjede i Sør-Norge, og stilt spørsmål om den reelle sensordekning. Forsvaret har tidligere fremmet behov for NATO-infrastruktur-midler og det er naturlig å anta at Forsvaret har utredet det totale behovet for modernisering og utvidelse av radarkjedene. Jeg kan imidlertid ikke se at Regjeringen har besvart direkte spørsmål på dette området.
Det er stilt spørsmål om etableringen av en maritim overvåkingssentral, som står omtalt i de nevnte stortingsproposisjoner. I St. prp. nr. 1 (1999-2000) fremgår det at det er et behov for å integrere eksisterende systemer i forbindelse med Schengen-implementeringen. Av St.prp. nr. 1 (2000-2001) fremgår det at overvåkingssentralen skal behandle informasjon fra Sjøforsvarets kystradarer, oljeoperatørselskapenes faste installasjoner på norsk sokkel, Kystverkets trafikksentraler m m. Kystradarkjedene, er etablert og bemannet, og kan ifølge Forsvaret allerede fjernstyres. Arbeidet med overvåkingssentralen ble startet allerede i 1996, dvs cirka fire år før Stortinget bevilget penger til etableringen. Til tross for dette hevdet ministeren i sitt svar til Stortinget 17. januar i år at grunnlaget for pengebevilgningen ikke var god nok. Det er òg uttalt at overvåkingssentralen er stilt i bero i påvente av ny kystradarkjede i Sør-Norge, da den eksisterende (som fortsatt er bemannet) ikke kan benyttes.
Når behovet for en investering nevnes eksplisitt i statsbudsjettet bør det kunne forventes at nødvendige utredninger allerede er gjort. Stortinget har derfor stilt spørsmål ved at det grunnlagsarbeidet som Forsvaret antas å ha gjort hva angår etablering av helhetlige løsninger, ikke er benyttet i det arbeid miljøvernministeren forestår på vegne av Regjeringen. Regjeringen har uttalt at ansvaret for overvåkingen langs kysten er delt mellom Forsvaret og Kystverket. Justisministeren, fiskeriministeren og forsvarsministeren har hevdet at Forsvaret har et ansvar utenfor grunnlinjen mens Kystverket har et ansvar innenfor grunnlinjen. Dette samsvarer ikke med oppdraget Stortinget har gitt Forsvaret og Kystverket. Stortinget har tvert imot pålagt Forsvaret ansvaret for overvåking av norsk territorialfarvann med tilstøtende havområder. Stortinget har òg presisert at overvåkingen av fremmed skipsfart i territorialfarvannet, hvor store deler ligger innenfor grunnlinjen, er særs viktig hva angår suverenitetshevdelsen. I samme åndedrag kan nevnes at ansvaret for å patruljere indre farvann også tilligger Forsvaret.