Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til sosialministeren

Dokument nr. 15:387 (2000-2001)
Innlevert: 14.05.2001
Sendt: 14.05.2001
Besvart: 22.05.2001 av sosialminister Guri Ingebrigtsen

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): Ifølge Bergens Tidende får en gymlærer som er delvis ufør, pålegg fra Fylkestrygdekontoret om å ta attføring for å komme opp i en større stillingsprosent, i stedet for å fortsette i en jobb hun både er kvalifisert for og trives med. Dette rokker ved retten til å kunne velge yrke.
Er statsråden enig i at denne typen regelrytteri hindrer funksjonshemmede i å leve et sjølstendig liv, og vil statsråden sørge for at gymlæreren får fortsette i jobben sin kombinert med nødvendig trygd?

Begrunnelse

En kvinnelig gymnastikklærer som ble delvis ufør etter en bilulykke har klart den bragden det er å trene seg opp, og fortsette i 46 pst. stilling, kombinert med trygd. Etter bilulykken konkluderte behandlende lege med at ulykken gjorde henne minst 50 pst. arbeidsufør. Hun har fått støtte av sitt lokale trygdekontor i ønsket om å fortsette i den gamle jobben sin. Nå forlanger Hordaland Fylkestrygdekontor at hun skal følge et attføringsopplegg, slik at hun kan få et arbeid der hun kan ha en større stillingsbrøk. Fylkestrygdekontorets krav undrebygges ved trygdekontorslegens erklæring om at jobb som kroppsøvingslærer ikke er optimalt for en som sitter i rullestol.Vel og merke har legen, iflg. Bergens Tidende, ikke vært i kontakt med kvinna eller hennes arbeidsgiver. Etter SVs og min mening undergraver denne typen formynderholdning funksjonhemmedes rett til sjøl å velge arbeid, og det svekker muligheten til mennesker som er avhengig av hjelp fra det offentlige, til å ta i bruk sine egne ressurser og beholde verdigheten sin. Jeg ber derfor statsråden om overfor Fylkestrygdekontoret å klargjøre at det er lov å bruke skjønn i denne typen saker. Retten til å være i et arbeid som en trives med, må være overordna målet om at stillingsprosenten kanskje kan bli høgere i en annen jobb.

Guri Ingebrigtsen (A)

Svar

Guri Ingebrigtsen: Som sosialminister kan jeg ikke kommentere denne konkrete saken, men vil generelt bemerke følgende:
Med bakgrunn i de erfaringer man har med vellykket attføring er det et mål for trygdeetaten at behandlings- og attføringsbehov avklares og tiltak settes inn så tidlig som mulig i sykmeldingsfasen. Det er også et mål at den som er syk eller skadet om mulig skal kunne holde kontakten med sin arbeidsgiver og sitt yrke.
Det legges vekt på tilrettelegging av arbeidsplassen slik at vedkommende kan fortsette helt eller delvis i sitt tidligere arbeid, eventuelt i kombinasjon med en gradert uførepensjon. I noen tilfeller vurderer etaten det slik at det likevel kan være mer hensiktsmessig med attføring til et annet yrke. I en slik vurdering inngår bl.a. en vurdering av hensynet til om dette kan gi bedre muligheter for en varig og eventuelt utvidet yrkesaktivitet. Forutsetningen for at attføring til nytt yrke skal være vellykket er imidlertid at det skjer i forståelse og samarbeid med medlemmet.
Det er et vilkår for rett til uførepensjon at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling og attføring for å bedre inntektsevnen eller arbeidsevnen. Hva som er hensiktsmessig attføring må vurderes i hver enkelt sak. I samsvar med forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2000, som Stortinget sluttet seg til, er kravet om at hensiktsmessig attføring skal være forsøkt innskjerpet. Yngre personer under 35 år skal få et attføringstilbud, med mindre åpenbare grunner tilsier at attføring ikke er hensiktsmessig. Det samme gjelder for personer under 45 år med diagnose muskel- skjelettlidelser.
Vurderingen av kravet om gjennomgått hensiktsmessig attføring tar utgangspunkt i spørsmålet om det er en realistisk mulighet for at vedkommendes inntektsevne kan bedres gjennom yrkesrettede tiltak. I vurderingen av den enkelte sak skal det tas utgangspunkt i vedkommendes alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter.
I noen tilfeller vil det være uenighet mellom trygdekontoret og fylkestrygdekontoret om det skal gis uførepensjon, og dette kan bl.a. skyldes ulik vurdering av attføringsmulighetene. Dersom trygdekontoret ikke har initiert attføring og innstiller på uførepensjon, og vedkommende deretter får avslag på uførepensjon fra fylkestrygdekontoret, vil vedkommende kunne stå uten noen ytelse fra trygden inntil retten til rehabiliteringspenger eller attføringspenger er avklart.
Det fremgår av de foreliggende opplysninger at det er dette som har skjedd i denne konkrete saken. Trygdekontoret har innstilt på 50 pst. uførepensjon og tilstått foreløpig uførepensjon. Men fylkestrygdekontoret har avslått søknaden og mener at attføring må prøves med sikte på å utvide arbeidsinnsatsen. Dette har resultert i at uførepensjonen ble stanset. Hun står dermed uten ytelser inntil spørsmålet om hun er berettiget til rehabiliteringspenger, attføringspenger eller uførepensjon er avklart.
Det er uheldig at hun nå står uten trygdeytelser. Rikstrygdeverket vil følge opp saken nøye og sørge for at saken får en avklaring så snart som mulig.