Skriftlig spørsmål fra Odd Roger Enoksen (Sp) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:388 (2000-2001)
Innlevert: 14.05.2001
Sendt: 14.05.2001
Besvart: 22.05.2001 av fiskeriminister Otto Gregussen

Odd Roger Enoksen (Sp)

Spørsmål

Odd Roger Enoksen (Sp): Vil fiskeriministeren sørge for at en i fremtiden unngår en situasjon der det på kort varsel blir annonsert stopp i fisket, og isteden foreslå omlegninger i forvaltningen som belønner langsiktighet og bærekraftige prinsipper i fisket, og hva vil fiskeriministeren foreta seg i forhold til de fiskerne som nå vil komme i økonomiske vanskeligheter på grunn av den plutselige fiskestoppen?

Begrunnelse

7. mai i år ble det annonsert at alt direktefiske etter torsk for flåten under 28 meter ville bli stoppet den 13. mai. Omlag 5000 fartøyer vil bli rammet av stoppen. Kun 180 fartøyer med samlekvote samt de minste fartøyene i gruppe 1 og 2 som har garantert kvantum kan fortsette direktefisket etter torsk etter denne datoen.
For den konvensjonelle flåten er torskefiske den desidert viktigste for å kunne heve en anstendig inntekt av fisket, og den brå bestemmelsen om å stanse alt direktefiske etter torsk vil føre til at mange som fisker med mindre fartøyer vil komme opp i store økonomiske problemer. Fremfor alt vil de som baserte seg på jevn virksomhet i hjemlige farvann bli rammet, da mange av disse ikke på langt nær har greid å fiske opp sine kvoter. Torskestoppen kan også føles urettferdig for de som prioriterte fiske på større fisk i Lofoten fordi dette fisket i større grad har rettet seg mot individer som har vært og er i produksjon. Mange fiskere i Lofoten ergrer seg nå over at dette fisket, som i et bærekraftig perspektiv er svært fornuftig, nå blir straffet gjennom fiskestoppen fordi fiskerne på Finnmarkskysten har fylt kvotene med småfisk. Mesteparten av fisken som har blitt fanget på Finnmarkskysten er ikke gytemoden, og svært få individer har vært over 3 kilo. Denne fisken har derfor også vært dårligere betalt enn den større fisken som har vært fanget for eksempel i Lofoten. Årets torskefiske kan derfor også sies å vært svært lite heldig i et bærekraftig forvaltningsperspektiv, samtidig som fiskere som har planlagt i et mer langsiktig perspektiv nå blir rammet svært hardt.

Otto Gregussen (A)

Svar

Otto Gregussen: Svært god tilgjengelighet og godt torskefiske har gjort at vi har kommet i en situasjon ingen kunne forutse. Gruppekvoten for fartøy under 28 meter som fisker torsk nord for 62°N med konvensjonelle redskap er beregnet oppfisket. Det var derfor nødvendig å stoppe det direkte fisket etter torsk den 13. mai 2001.

Den norske totalkvoten for norsk arktisk torsk er som kjent fastsatt på bakgrunn av ressursrådgivningen fra havforskerne og fiskeriforhandlingene med Russland. Den norske torskekvoten for 2001 er fastsatt til 195 335 tonn, fordelt med 57 878 tonn til trålflåten og 137 457 tonn til den konvensjonelle flåten.

Av gruppekvoten til fartøy som fisker med konvensjonelle redskap har fartøy over 28 meter en samlet kvote på 17 608 tonn. For fartøy under 28 meter har gruppe I 101 729 tonn til disposisjon, mens gruppe II disponerer 15 120 tonn. I tillegg er det avsatt 3 000 til dekning av bifangst av torsk i fiske etter andre fiskeslag. Dette er en fordeling mellom gruppene som er basert på tilråding fra Norges Fiskarlag, og som har vært uendret siden 1995.

Torskefisket for flåten under 28 meter er regulert med maksimalkvoter, dvs. overregulerte fartøykvoter.

I 2000 var overreguleringen i fisket etter torsk på 32 pst. Fisket ble avviklet uten særlige problemer, og mot slutten av året måtte Fiskeridirektoratet refordele et lite kvantum. I møtet i Reguleringsrådet i desember 2000 foreslo Fiskeridirektøren en overregulering på 25 pst. for 2001, men etter forslag fra Norges Fiskarlag ble overreguleringen for 2001 fastsatt til 35 pst.

Basert på erfaring fra 2000 anså Fiskeridirektoratet og Fiskerdepartementet det forsvarlig å gjennomføre fisket med 35 pst. overregulering. Torskekvoten for 2001 er marginalt høyere enn kvoten i 2000, og årsklassesammensetningen er omtrent den samme.

I ettertid viser det seg at værforholdene i 2001 har vært gode og tilgjengeligheten i fisket etter torsk har vært svært god, og at fisket har utviklet seg slik at overreguleringen derfor burde vært lavere. Dette var imidlertid vanskelig å forutse ved fastsettelsen av reguleringsforskriften i desember 2000.

I tilknytning til at kystflåtens torskefiske ble stoppet fra 13. mai 2001 ble det gjort noen tilpasninger for å hindre uheldige virkninger for en del fartøyer.

For fartøy under 11 meter i gruppe I økes det garanterte kvantumet fra 40 pst. til 50 pst. av maksimalkvoten. For alle fartøy over 11 meter i gruppe I innføres et garantert kvantum på 40 pst. av maksimalkvoten.

For fartøy under 10 meter i gruppe II økes det garanterte kvantumet fra 50 pst. til 60 pst. Garantien for disse utvides til å gjelde fartøy i hele landet, ikke bare for fartøy hjemmehørende i Nord-Troms og Finnmark. Det er ikke innført garantert kvantum for fartøy over 10 meter i gruppe II.

Fiskerne i Gruppe II med fartøy over 10 meters lengde som ikke har fisket så langt i år, og dermed står uten mulighet til å fiske torsk resten av året, driver ofte fiske i kombinasjon med andre yrker. Jeg har forståelse for at enkelte fiskere av ulike grunner har vært hindret fra å delta i fisket før 13. mai, men kvotesituasjonen tilsier at vi ikke kan innføre ordninger for denne gruppen. Jeg har valgt å prioritere den minste flåten, samt gruppe I som er å anse som hovedgruppen.

Fangststatistikk fra Fiskeridirektoratet viser at fartøy som fisker torsk med konvensjonelle redskap hadde landet 104 059 tonn torsk pr. 1. mai 2001, mot 85 740 tonn på samme tid i fjor. Juksaflåten har fisket svært godt i 2001 sammenlignet med i fjor. Denne flåten har i 2001 landet 8,6 pst. av kvantumet fra den konvensjonelle flåten, mot 5,8 pst. i 2000. Den relative økningen i fangst for juksaflåten var på 44 pst.

Flåten under 28 meter hadde pr 1. mai levert 97 821 tonn torsk til en verdi av 1 360 millioner kroner. Tilsvarende tall for 2000 var 78 920 tonn til en verdi av 1 082 millioner kroner. Til tross for at enkelte fiskere har blitt rammet av stoppen er det viktig å merke seg at svært mange fiskere har fisket veldig godt og hatt en god inntekt fra torskefisket.

Vi har i dag en meget fangsteffektiv flåte, som i år med god tilgjengelighet er i stand til å fiske mye mer enn sin tildelte gruppekvote. Fiskeridepartementet arbeider nå med å finne frem til mer fleksible ordninger for fiskerne, slik at den enkelte fisker kan, i større grad enn i dag, tilpasse seg det driftsmønster han eller hun finner mest hensiktsmessig.

I Ot. prp. nr 39, som fikk tilslutning i Stortinget, for øvrig mot Senterpartiets stemmer, ble det fremlagt forslag om å endre saltvannsfiskeloven § 5a om spesielle kvoteordninger. Spesielle kvoteordninger er et virkemiddel som skal bidra til å tilpasse fiskeflåtens fangstkapasitet til tilgjengelig kvotegrunnlag.

Jeg vil understreke at kvoteordninger som blir utformet med hjemmel i § 5a, er frivillige. Det vil være opp til den enkelte båteier om han ønsker å gå inn på slike ordninger. Gjennom spesielle kvoteordninger gis fiskerne mulighet for selv å fremme en bedre balanse mellom ressursgrunnlaget og fangstkapasiteten.

Det er nødvendig å finne en riktig balanse mellom ressursen og innsatsen som settes inn i fisket. Dette er nødvendig for at hvert enkelt fiskefartøy, stort som lite, kan få et driftsgrunnlag som sikrer lønnsomhet. Uten lønnsomme driftsenheter er det umulig å skape sikre arbeidsplasser på kysten.

Spesielle kvoteordninger må ses i sammenheng med reguleringssystemet for øvrig, slik at de ikke motvirker den strukturpolitikk som er ønskelig i forhold til kystflåten i vid forstand. Det er et mål også for kvoteordninger etter § 5a, å skape et robust reguleringsopplegg. Dette for å kunne møte både gode og dårlige tider, og for å legge til rette for en utvikling av de ulike fartøygruppene.

Det blir også viktig at kvoteordningene utformes slik at den enkelte båteier gis mulighet til å finansiere den nødvendige fornying av fartøyet, og gis mulighet til å legge opp en drift som sikrer virksomheten over en størst mulig del av året.

Selv om det innføres spesielle kvoteordninger for fartøy under 28 meter vil det ikke være opp til de enkelte fartøyeiere fritt å inngå avtaler seg i mellom; kvoteordninger forutsetter at det er fastsatt en forskrift som regulerer vedkommende ordning. Det vil således fortsatt være myndighetene som fordeler kvotene som faktisk skal fiskes.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at Fiskeridepartementet i reguleringene av fisket legger stor vekt på langsiktighet og bærekraft. Et av Fiskeridepartementets hovedmål er å oppnå realisering av det langsiktige avkastningspotensialet fra fiskebestandene gjennom en ansvarlig ressursforvaltning, rasjonelle beskatningsstrategier og ansvar for det biologiske mangfold.