Skriftlig spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til justisministeren

Dokument nr. 15:401 (2000-2001)
Innlevert: 21.05.2001
Sendt: 22.05.2001
Besvart: 29.05.2001 av justisminister Hanne Harlem

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): Ifølge en rapport fra Høgskolen i Oslo vedgår seks av ti departementsansatte at det foregår ulovlig hemmelighold i regjeringsapparatet. Dokumenter unntas offentlighet i strid med lovens bestemmelser.
Hva er statsrådens syn på dette og hva vil statsråden gjøre for å få en bedre åpenhetskultur i regjeringsapparatet?

Begrunnelse

Høgskolen i Oslo har laget en rapport basert på intervju med ansatte i Justisdepartementet, som viser at et flertall mener det skjer at saker holdes skjult i strid med offentlighetsloven. Mange opplyser at de helt konkret kjenner til at saker blir holdt skjult uten hjemmel i offentlighetsloven. Det er behov for forbedringer av offentlighetsloven for å rydde uklarheter av veien. Men undersøkelsen fra Høgskolen i Oslo viser også at åpenhet handler om åpenhetskultur og vilje til å etterleve lovens bestemmelser.

Hanne Harlem (A)

Svar

Hanne Harlem: I forbindelse med en undersøkelse av førstelektor Finn Sjue om praktisering av offentlighetsloven, ble det foretatt en spørreundersøkelse blant Justisdepartementets ansatte om deres holdninger til offentlighetsloven. Jeg stilte meg selv positiv til undersøkelsen, og alle departementets ansatte ble oppfordret til å svare på spørreskjemaet som ligger til grunn for undersøkelsen. Svarprosenten var på minimum 70 pst. noe som Finn Sjue selv karakteriserer som høyt.

Undersøkelsen viser at det store flertall blant de ansatte har en positiv holdning til loven, og et overveldende flertall synes loven fungerer eller stort sett fungerer etter sine intensjoner. Nærmest alle som svarer på spørsmålet om meroffentlighet mener det praktiseres meroffentlighet i departementet, og et stort flertall mener dette skjer ofte eller svært ofte.

Undersøkelsen viser også at ca 60 pst. mener det fremdeles forekommer ulovlige avslag på innsynsbegjæringer. I motsetning til spørsmålet om meroffentlighet er dette spørsmålet ikke uttrykkelig knyttet til praksis i Justisdepartementet. Det er også verdt å merke seg at 31 pst. dvs. over halvparten av de som mener det forekommer uhjemlede avslag på innsyn, mener dette forekommer svært sjelden, og at det bare er 39 pst. av de som har svart at de som vet at det forekommer uhjemlede avslag, som kjenner til konkrete eksempler. Jeg vil også peke på at departementet har nærmere 100 000 journalførte dokumenter og flere tusen innsynsbegjæringer i året. Det er ikke til å unngå at det i grensetilfeller vil kunne være delte meninger om lovforståelsen, og også dette kan forklare hvorfor såpass mange mener det foregår ulovlige avslag på innsynsbegjæringer.

Selv om undersøkelsen ikke gir grunnlag for å vite i hvor stor grad det faktisk forekommer uhjemlede avslag i Justisdepartementet, eller i departementene for øvrig, tar jeg dette spørsmålet svært alvorlig. Min klare holdning er at det ikke skal forekomme ulovlige avslag på innsynsbegjæringer, og jeg har allerede igangsatt et arbeid for å undersøke nærmere hvilke type saker dette kan dreie seg om. Deretter vil jeg vurdere hvilke tiltak som er nødvendig for å sikre at loven overholdes i framtiden. Jeg vil også påpeke problemstillingen overfor mine kolleger i regjeringen, for å få dem til å følge opp i sine departementer.

Justisdepartementet arbeider for øvrig stadig med å forbedre både kunnskapene og holdningene til offentlighetsloven blant sine ansatte. Det er avholdt en rekke kurs om offentlighetsloven, og loven har også en sentral plass på departementets kurs for nyansatte. Det er videre oppnevnt en offentlighetskoordinator i hver avdeling, som skal være avdelingens ressursperson på dette området. Offentlighetskoordinatorene møtes jevnlig for å drøfte spørsmål om offentlighet, og for å utvikle tiltak som kan bedre praktiseringen av loven.

Jeg vil også peke på at offentlighetsloven er under revisjon, og at det framgår av lovutvalgets mandat at utvalget skal legge vekt på å skape klare regler som er enkle å praktisere. En enklere lov vil forhåpentligvis også føre til at overtredelser unngås.