Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:25 (1997-98)
Innlevert: 05.12.1997
Sendt: 05.12.1997
Besvart: 12.12.1997 av utenriksminister Knut Vollebæk

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): "Forhandlinger pågår nå ved FN i New York om en traktat for opprettelse av International Criminal Court, en straffedomstol for internasjonale forbrytelser. USA har foreslått at beskrivelsen av krigsforbrytelser i denne forbindelse skal omfatte bruk av kjemiske, biologiske og bakteriologiske våpen og stridsgasser, men ikke atomvåpen. Vil Utenriksministeren gå mot et slikt opplegg for å legitimere atomvåpen stikk i strid med avgjørelsen i Haag-domstolen i juli 1996, og bidra til å sikre at også atomvåpen nevnes blant reglene i krigens folkerett om hvilke våpen det vil være folkerettsstridig å bruke?"

Begrunnelse

Det er planlagt å holde en diplomatkonferanse i Roma i juni 1998 for formelt å etablere en permanent International Criminal Court (ICC). Denne domstolen skal ha myndighet til å dømme i saker mot enkeltpersoner som er tiltalt for alvorlige internasjonale forbrytelser, som f.eks. folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Forslaget om å få en slik permanent domstol ble fremsatt i FN allerede for 45 år siden, men det er ikke før nå, med tragediene i Rwanda og Bosnia, at det er blitt en politisk mulighet å få realisert denne tanken.
Det har vært holdt flere forberedende konferanser i de senere år for å utforme domstolens statutter, og det gjenstår de møter som nå pågår i New York og møter i mars før saken går til diplomatkonferansen i juni 1998.
Krigens folkerett, nedfelt i GenÕve og Haag-konvensjonen, forbyr en rekke former for våpenbruk og taktikker, bl.a. slike som:
-
ikke skiller mellom sivile og stridende
-
forårsaker unødig lidelse
-
anvender giftige eller lignende substanser
-
krenker nøytrale stater
-
medfører vedvarende og alvorlig miljøskade.
Gjennom Nürnbergprinsippene er det blitt straffbart for enkelt individer å begå slike overtredelser, selv om de handler etter ordre eller eget lands lovgiving, og dette er lagt til grunn i domstolene mot overtredere i Bosnia og Rwanda.
I pakt med Haag-domstolens uttalelse av 8. juli 1996, må det anses åpenbart at krigens folkerett må respekteres ved enhver bruk av ethvert våpen, også i selvforsvar. Dermed blir enhver kjent form for eller bruk av atomvåpen, en krigsforbrytelse som hører hjemme i oppregningen av våpen som ikke kan brukes.

Knut Vollebæk (KrF)

Svar

Knut Vollebæk: FNs generalforsamling har gått inn for sammenkalling av en diplomatkonferanse i Roma i juni 1998 for å ferdigstille en traktat med sikte på etablering av en fast internasjonal straffedomstol. Det pågår i øyeblikket drøftelser i FN for å forberede konferansen, blant annet i form av en teknisk gjennomgang av et utkast til traktat som ble utarbeidet i 1994 av FNs folkerettskommisjon, i lys av innkomne alternative tekstforslag fra en rekke stater. I de forberedende drøftelsene er det hittil langt på vei oppnådd enighet om noen grunnleggende elementer. Blant annet går tendensen klart i retning av å inkludere tre kategorier internasjonale forbrytelser, som domstolen skal ha myndighet til å forfølge. Det gjelder folkemord, andre forbrytelser mot menneskeheten og de alvorligste krigsforbrytelser.
Et annet sentralt spørsmål der det hittil er oppnådd vesentlige fremskritt, er ansvars- og arbeidsfordelingen mellom denne domstolen og nasjonale domstoler. Straffedomstolen skal etter det foreliggende utkastet ikke frita de enkelte stater fra deres primære ansvar for å straffeforfølge disse forbrytelsene. Domstolen skal kun tre i funksjon der det ikke kan reises tiltale for nasjonal domstol, eller der nasjonale domstoler ikke kan garantere en effektiv og upartisk rettergang. Avklaringer i ovennevnte spørsmål, har bidratt til å lette behandlingen av en rekke andre utestående saker, herunder spørsmålet om valg av straffereaksjoner m.v., som drøftes i en arbeidsgruppe under norsk ledelse.
Spørsmålet som er reist, gjelder hvorvidt trussel om eller bruk av atomvåpen bør inkluderes i definisjonen av de alvorlige krigsforbrytelser som domstolen skal ha myndighet til å forfølge. Norge har deltatt aktivt i konsultasjoner om sistnevnte definisjoner. Utfordringen består i å inkludere flest mulige handlinger som etter folkerettslig sedvanerett har status som internasjonale forbrytelser. Det synes å være bred enighet om at det for å oppnå størst mulig oppslutning om domstolskonseptet, og derved legge forholdene til rette for å kunne løse andre viktige, utestående spørsmålsstillinger under diplomatkonferansen i Roma, i denne forbindelse ikke bør gjøres forsøk på å inkludere definisjoner på krigsforbrytelser som ikke samler alminnelig enighet i verdenssamfunnet.
Spørsmålet om rettmessigheten av trussel om eller bruk av atomvåpen i henhold til gjeldende folkerett, hører til de mer omstridte spørsmål. De rådgivende uttalelser som ble avgitt av Den internasjonale domstol i Haag 8. juli 1996, bekrefter at det i en rekke tilfeller vil innebære brudd på folkeretten å true med eller anvende atomvåpen. Et klart flertall (11 mot 3) slo imidlertid fast at det ikke foreligger traktatrettslig eller sedvanerettslig grunnlag for å konstatere et alminnelig forbud mot trussel om eller bruk av slike våpen som sådan. Domstolen oppfordrer til politiske forhandlinger for å oppnå målsettingen om avskaffelse av atomvåpen. Denne uttalelsen er i samsvar med den norske regjeringens syn. Norge støtter fullt ut målsettingen om å avskaffe alle kjernevåpen. Dette arbeider vi aktivt for i FN og andre fora. Etter norsk syn er det kjernevåpenstatene selv som må bære hovedansvaret for å kvitte seg med kjernevåpnene.