Skriftlig spørsmål fra Erik Solheim (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:26 (1997-98)
Innlevert: 05.12.1997
Sendt: 08.12.1997
Besvart: 15.12.1997 av miljøvernminister Guro Fjellanger

Erik Solheim (SV)

Spørsmål

Erik Solheim (SV): "Vil rapporten "Sources contributing to RADIOACTIVE contamination of the Techa River and areas surrounding the "Mayak" production association, Urals, Russia" bli etterfulgt av praktiske hjelpetiltak i området, og vil russiske lokale myndigheter, presse og frivillige organisasjoner bli trukket med i det videre arbeidet, i første omgang bl.a. ved at rapporten oversettes til russisk?"

Begrunnelse

Miljøverndepartementet har lagt fram en norsk-russisk rapport om verdens mest radioaktivt forurensede område. Rapporten bygger på omfattende russisk historisk materiale og felles norsk-russisk feltarbeid ved anleggene i 1994. Rapporten inneholder beskrivelser av omfattende utslipp i elver, innsjøer og til luft opp gjennom de siste femti årene, men konkluderer med at utslippene foreløpig ikke har hatt noen skadevirkning for miljøet i nærområdene. Norge skal følge opp rapporten ved å se på hvilke følger høye stråledoser vil kunne få for nærområdene og eventuelle konsekvenser for den arktiske befolkningen. Miljøverndepartementet har uttalt at "for norske miljøvernmyndigheter har det vært et primært mål å kartlegge faren for transport av radioaktivitet fra Majak-anleggene via elvesystemene til nordlige havområder." Jesper Simonsen 27.12.
Bellona har hevdet at rapporten har flere mangler. Etter Bellonas mening har den feks ikke tatt med at det bor 124.000 mennesker i områder som kanskje burde vært evakuert. På de verste stedene er strålingen i perioder over ti ganger høyere enn de internasjonale normene for helserisiko.
Byen Muslyumovo, som jeg for en tid siden besøkte, ligger langs elven Techa, nedstrøms for Majak-anlegget. Der bor det fortsatt 2.500 mennesker, selv om byene ovenfor og nedenfor er evakuert på grunn av den høye strålingen. Bellona hevder at russerne bruker disse som "forsøkskaniner" for å undersøke hvordan radioaktivitet virker på mennesker. To ganger i året blir de f.eks. hentet med busser og tvangstestet.
Norge har brukt 6.3 millioner på rapporten. Dette er et stort beløp. Departementet bør etter min mening nå følge opp dette med praktiske hjelpetiltak i samarbeid med russiske myndigheter og organisasjoner for å bedre forholdene for de menneskene som fortsatt lever i dette utsatte området. Departementet bør videre snarest få oversatt rapporten til russisk og sørge for at eventuelle oppfølgingsrapporter også vil foreligge på russisk.

Guro Fjellanger (V)

Svar

Guro Fjellanger: Det bilaterale norsk-russiske miljøvernsamarbeidet når det gjelder radioaktiv forurensning av de nordlige områder, startet opp i 1992 med felles undersøkelser av dumpet radioaktivt avfall i Karahavet. Dette kom igang fordi norsk opinion og norske myndigheter var bekymret for om lekkasjer fra det dumpede radioaktive avfallet kunne medføre risiko for helse-, miljø og næringsinteresser i nord. Analyser av prøver tatt sommeren 1992 fra deler av Karahavet som er påvirket av vannmasser fra elven Ob viste at det har foregått transport av radionuklider fra kilder ved Ob med sideelver.

Omtrent samtidig kom det gjennom media fram informasjon om noen av de meget alvorlige belastninger mennesker og miljø i området hadde vært utsatt for siden "Majak"PA startet sin virksomhet i 1948. Farene bl.a. for flom som kunne føre nye mengder radioaktive stoffer til de nordlige havområder kom også opp i denne forbindelse, ikke minst takket være informasjon fra miljøstiftelsen Bellonas besøk i området.

Dette er, i grove trekk, bakgrunnen for at norske myndigheter gjennom det etablerte miljøvernsamarbeidet tok opp spørsmålet om et bilateralt samarbeid for å kartlegge forurensningssituasjonen og vurdere farene for framtidig forurensning av de nordlige havområder fra tidligere og eksisterende aktiviteter ved "Majak" PA. Høsten 1993 ble norske og russiske myndigheter enige om innholdet i et samarbeidsprogram som deretter ble ratifisert av den norske miljøvernministeren og atomenergiministeren i Russland.

Det er rapporten fra første fase av dette samarbeidet som ble presentert på pressekonferansen 27 november i år. Hovedhensikten med arbeidet i første fase var å få oversikt over den historiske virksomheten ved anlegget, hvor store mengder og sammensetningen av radionuklider som var sluppet ut, hvilke kilder som i dag utgjør den største trusselen for videre forurensning samt hvorvidt forurensningen har nådd våre nordlige havområder. Det er første gang det er presentert et så omfattende offisielt, dokumentert materiale om forurensningssituasjonen ved Majak. Russiske myndigheter har gjort det klart at en av hensiktene fra deres side nettopp har vært å få fram slik offentlig informasjon. Tatt i betraktning at området inntil nylig har vært strengt hemmelig og militært, viser denne vilje til å samarbeide med norske eksperter at Russland gradvis har åpnet seg for innrømmelser og innsyn.

En av hovedhensiktene fra norsk side i forhold til dette samarbeidet med Russland har vært å informere så bredt som mulig nasjonalt og internasjonalt om det materiale vi har fått fra russiske myndigheter og om resultatene av felles undersøkelser. Tidligere rapporter og informasjonsbrosjyre er derfor oversatt til russisk. Arbeidet med oversettelse av rapporten fra første fase av Majak-samarbeidet er under forberedelse.

Annen fase av samarbeidsprosjektet er allerede innledet bl.a. med felles feltarbeider i 1996. Målsettingen er todelt: den ene delen består i å beregne nåværende stråledose til befolkningen i nærområdene samt få oversikt over hvilke stråledoser de ble utsatt for i de tidlige årene da forurensningen fra anlegget var på sitt verste. Dette vil bli gjort i samarbeid med lokale myndigheter. Den andre delen av prosjektet består i å gjøre konsekvensvurderinger av mulige uhell og ulykker som vil forårsake store utslipp av radioaktive stoffer. I denne forbindelse vil det bli undersøkt hvilke følger slike uhell/ulykker kan få blant annet for befolkningen langs Tetsja og for de nordlige områder. En annen hensikt er å få grunnlag for å prioritere aktuelle beskyttelsestiltak.

Området ved Majak er det verst radioaktivt forurensede området i verden. Det er også hevet over enhver tvil at det ble begått stor urett mot befolkningen langs Tetsjaelven i perioden etter at anlegget startet opp. Dette bekrefter nå russiske myndigheter. Flere landsbyer langs elva (bl.a. Muslyumovo) burde ha vært evakuert tidlig på femtitallet og befolkningen burde ha fått vite at elven de badet i og drakk vann av var helseskadelig. I rapporten (side 39) står det beskrevet når de forskjellige landsbyene ble evakuert, totalt antall mennesker som ble berørt samt at de fleste landsbyene først ble evakuert i 1956 mens de verste utslippene var i perioden 1949-1951. Det framgår også klart hvilke landsbyer som ble evakuert og hvilke som ikke ble evakuert.

Ansvaret for å redusere skadevirkningene fra Majak er i første rekke et russisk anliggende, men norske myndigheter er i forbindelse med annen fase av samarbeidet innstilt på å bistå med kompetanse og rådgivning bl.a. når det gjelder hvilke tiltak som nå mest effektivt kan beskytte lokalbefolkningen. Det er en rekke tiltak som ventelig kan være til stor nytte for å redusere strålebelastningen til befolkningen lange Tetsja-elven. I denne forbindelse kan det nevnes at norske myndigheter og eksperter oppnådde meget gode resultater med tiltak i Russland, Hviterussland og Ukraina etter Tsjernobylulykken som gikk ut på å redusere inntaket av radioaktivitet via matvarer.

Hovedbegrunnelse for vårt videre engasjement i dette området er imidlertid å få klarlagt om ulike typer uhell/ulykker kan få konsekvenser for våre nordlige nærområder, og få grunnlag for prioritering av eventuelle beskyttelsestiltak. I denne forbindelse har russiske myndigheter ytret ønske om at Norge deltar i rehabiliteringsarbeidet ved Majak for å redusere utslippene til elvesystemene og dermed stråledosen til befolkningen langs Tetsja-elven. Konkrete tiltak som er diskutert går på å hindre spredning fra den verst forurensede innsjøen Karatsjai samt fra myrområdene øverst i Tetsja. Dette vil bli diskutert på et møte i Moskva i begynnelsen av mars 1998 der også eksperter engasjert av EU-kommisjonen vil delta.

Samarbeidet med russiske myndigheter er en prosess av gradvis og tilpasset åpenhet. Det åpnes nå opp for innsyn i noen av de alvorligste konsekvenser for mennesker og miljø av den kalde krigens våpenkappløp. I dette kjølvannet finnes det mange ofre. Det har etter mitt syn en egenverdi at vårt samarbeid kan bidra til å gjøre dette bredt kjent. I tillegg kan vi, med våre, i denne sammenheng begrensede faglige og økonomiske ressurser, i noen grad bidra til å redusere framtidige virkninger på mennesker og miljø.

Et eksemplar av rapporten ligger ved til orientering.