Skriftlig spørsmål fra Synnøve Konglevoll (A) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:414 (2000-2001)
Innlevert: 25.05.2001
Sendt: 25.05.2001
Besvart: 31.05.2001 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske

Synnøve Konglevoll (A)

Spørsmål

Synnøve Konglevoll (A): Jeg ber statsråden om å få en oversikt over sentrale organisatoriske og pedagogiske utviklingsprosjekter som er i gang i grunnskolen og i videregående opplæring.
Kan statsråden redegjøre for strategien for videre arbeid innenfor dette feltet?

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Reform 94 og 97 stilte krav til utvikling både av struktur og innhold i grunnskole- og videregående opplæring. De overordnede strukturene er i hovedsak på plass. Det pågår fortsatt et løpende arbeid med å tilpasse organisering av og innhold i opplæringen til - på den ene siden lov og læreplanverk - og på den andre siden til lokale og individuelle behov.

Kommunene og fylkeskommunene har et hovedansvar for kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring. For å utvikle kvaliteten på den opplæringen elevene får, er det nødvendig med medbestemmelse og engasjement ved den enkelte skole.

Fra og med 2000 ble den statlige satsingen på kvalitetsutvikling i grunnskolen styrket med nesten en milliard kroner foreløpig over fire år (2000-2003), jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Satsingen er konsentrert om informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), kompetanseutvikling, utviklingsarbeid og forsøk. Det statlige bidraget til utviklingsarbeid er i hovedsak tildelt kommunene for bruk ved den enkelte skole. Det er i første omgang satset på ungdomstrinnet.

Departementet har med utgangspunkt i strategi for kvalitetsutvikling i grunnskolen 2000-2003, lagt vekt på at kommunene legger til rette for en samordnet innsats for kvalitetsutvikling. Flere av statens utdanningskontorer uttaler våren 2001 at samordning mellom kommuner har ført til mer målbevisst og effektiv bruk av midler, og at det har bidratt til positiv utvikling. Forskningsbasert evaluering av utviklingsprosjekter innenfor rammen av denne satsingen er i ferd med å bli iverksatt.

Prosjektet Differensiering og tilrettelegging i videregående opplæring startet opp i 1999 og skal gå ut år 2003. Målet med prosjektet er opplæring som i større grad er tilpasset den enkelte elev og lærlings behov. I oppstartsåret deltok samtlige fylker og alle skoler i prosjektet. Det er nå utarbeidet fylkesvise prosjektplaner, og det holdes regionale konferanser for alle rektorer i videregående opplæring med vekt på erfaringsutveksling.

Det er iverksatt forskningsmessig oppfølging.

IKT i opplæringen skal bidra organisatorisk, faglig og pedagogisk til et utdanningssystem som imøtekommer at den enkeltes og samfunnets kompetansebehov imøtekommes. I 2001 ble satsingen på bruk av IKT i opplæringen økt med ytterligere 100 mill. kroner til i alt 280 mill. kroner.

Et forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen - ITU - er etablert. Prosjektet PILOT startet i 1999 med målsettingen å utvikle og utnytte de pedagogiske og organisatoriske muligheter som bruk av IKT åpner for. Grunn- og videregående skoler i 9 fylker deltar. Prosjektet IKT i flerkulturelle skoler i Oslo med oppstart høsten 2001 tar opp hva aktiv bruk av IKT kan bety for elever ved flerkulturelle skoler i storbymiljøer. Begge prosjektene følges av forskning koordinert av ITU. Kommuner og fylkeskommuner får midler til pedagogisk utviklingsarbeid. Det utvikles et prosjekt som skal inkludere digitale læremidler for samiske, finsk/kvensk og fremmedspråklige elever.

Elever i videregående opplæring får høsten 2001 tilbud om digitale læremidler i samfunnslære. En plan for det langsiktige arbeidet med utvikling av digitale læremidler er utarbeidet for perioden 2001 til 2003. Regjeringens mål er at alle norske grunn- og videregående skoler skal få gode tilbud om bredbåndstilknytning innen utgangen av 2002. Bredbånd til alle norske grunn- og videregående skoler forberedes gjennom et pilotprosjekt ved skoler i 3 kommuner.

Kommuner og fylkeskommuner er invitert til å søke om forsøk etter opplæringsloven § 1-4. Slik denne hjemmelen er utformet, dreier det seg om en forsøkshjemmel og ikke en ordinær unntakshjemmel.

Departementet har mottatt og godkjent et stort antall søknader om forsøk. Det meste av utviklingsarbeidet kan imidlertid gjennomføres innen det handlingsrommet som ligger i lov, læreplanverk, andre forskrifter og avtaleverk. Det trenger derfor ikke statlig godkjenning for å igangsettes lokalt. Den største gruppen søknader på ungdomstrinnet er knyttet til vurdering uten bruk av karakter. Også innen videregående opplæring er det gitt en rekke avvik knyttet til vurdering. En annen stor gruppe er forsøk med avvik fra reglene om klasseorganisering i opplæringsloven §§ 8-2 og 8-3. Skolene ønsker mer fleksibel organisering av elevene, blant annet ved å se ressursene til enkelte klassetrinn under ett.

Mange av forsøkene som er iverksatt, er små og ulike. Det blir derfor en utfordring å få bearbeidet og sammenfattet erfaringer som er av allmenn interesse, og som kan danne grunnlag for forbedring av lov, læreplan og andre forskrifter.

Hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag og AAD har inngått en intensjonserklæring som gjelder perioden 01.08.00 til 31.07.03. Partene har forpliktet seg til å iverksette et målrettet samarbeid over en 3-årsperiode som gir "nye og mer fleksible arbeidstidsordninger tilpasset dagens og morgendagens skole". Partene har forpliktet seg til å sette elevene i fokus, gi rom for mer lokalt utviklingsarbeid, gi mer plass for den enkelte lærers kreativitet, bedre ressursutnyttelse, mer teamarbeid og økt tilgjengelighet.

Våren 2001 har lærerorganisasjonene og departementet blitt enige om en avtale som åpner for forsøk med alternative arbeidstidsordninger i skolen. Målsetningen med de nye arbeidstidsordningene er å sikre økt kvalitet i skolen gjennom mer elevkontakt, større fleksibilitet og bedre ressursutnyttelse, samtidig som lærernes arbeidsvilkår og profesjonelle handlingsrom skal ivaretas. Lærerne skal være tilgjengelige og tilbringe mer tid på skolen og skolene skal i samarbeid med lærerne få stor frihet til å organisere skoledagen. Evaluering av forsøkene skjer både på lokalt og sentralt nivå. På sentralt nivå vil det bli gjennomført en helhetlig ekstern forskningsbasert evaluering. Erfaringene fra disse forsøkene vil kunne legges til grunn for fremforhandling av en ny arbeidstidsavtale i skoleverket med virkning fra 01.08.03.

Jeg vil i mitt videre arbeid legge til grunn at kommuner og fylkeskommuner har hovedansvaret for kvalitetsutviklingen i sine skoler. Jeg vil fortsatt legge forholdene til rette for kommuner og fylkeskommuner, slik at elevene får opplæring av høy kvalitet. Læringssenteret vil bidra til et helhetlig perspektiv på forsøks- og utviklingsarbeid, forskning og vurdering.

Det er viktig å vurdere opplæringen i forhold til de brede og allsidige målene for grunnskolen og videregående opplæring. Det er nødvendig å utvikle kunnskap som grunnlag for vurdering og systematisk utviklingsarbeid. Forskning, evaluering og utvikling av gode indikatorer er viktige virkemidler i dette arbeidet.

Norge deltar i en rekke internasjonale prosjekter om vurdering av rammene for skolen, innholdet i opplæringen og elevenes læringsutbytte. Dette arbeidet kan avdekke sterke og svake sider ved det norske utdanningssystemet. Internasjonale sammenlikninger gir også verdifull innsikt i forhold som påvirker kvaliteten i opplæringen.

Et godt lærings- og oppvekstmiljø oppnår en først og fremst gjennom det daglige arbeidet på den enkelte skole. Jeg vil støtte skolenes arbeid for å forebygge og motvirke problematferd gjennom brede, tverrfaglige og praksisnære tiltak. Særlig viktig er arbeid for å motvirke rasisme, etnisk diskriminering og vold.

Som grunnlag for videreutvikling av skolefritidsordningen, har jeg satt i gang en forskningsbasert evaluering av innhold i og organisering av skolefritidsordningen.