Skriftlig spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:419 (2000-2001)
Innlevert: 28.05.2001
Sendt: 29.05.2001
Besvart: 06.06.2001 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2001 økte Stortinget tilskuddet til leirskole med 29 mill. kr. i forhold til Regjeringens forslag. Dette skulle gi rom for en oppjustering av kostnadsfaktoren på ca. 25 pst. Stortinget har også slått fast at leirskolene skal sikres forutsigbare og trygge rammevilkår gjennom regelverk eller på annen måte.
Hvorfor er ikke kostnadsfaktoren økt med dette omfanget, og vil Statsråden komme tilbake med et forslag til nødvendig oppjustering, og hvordan følges det opp?

Begrunnelse

Et flertall på Stortinget har ved de to foregående budsjettbehandlinger fremhevet viktigheten av at alle elever skal få ett opphold på leirskole i løpet av grunnskoletiden, og at det pedagogiske opplegget skal være gratis. Samme flertall har bedt om sikre forutsigbare og trygge rammevilkår for leirskolene og påpekt at tilskuddsordningen fra staten er av avgjørende betydning for at dette skal kunne gjennomføres. Dette har allerede svekket leirskoletilbudet flere steder.
Tilskuddssatsen pr. time har vært den samme i flere år, samtidig som andre utgifter har økt.
Leirskole er en gjesteelevsordning innenfor grunnskolen, hvor en i utgangspunktet hadde en ordning med refusjon av de faktiske kostnader (100 pst.) mellom vertskommune og elevenes hjemkommune. Med nye forskrifter ble dette i 1993 endret til en refusjon på 100 pst. ut fra en kostnadsfaktor for leirskoleundervisning.
I og med at kostnadsfaktoren for leirskoleundervisning pr. time ikke har vært regulert siden den i 1993 ble fastsatt til kr. 239,-, har vertskommunene i økende grad subsidiert leirskoleopplæring for elever fra andre kommuner. Kostnadsfaktoren (som i utgangspunktet skal dekke alle kostnadene som vertskommunen har i forhold til elever fra andre kommuner, lønn, sosiale utgifter, ledelse, materiell m.v.) har med andre ord hatt en realnedgang på mellom 25-27% fra 1993 til 2001. Dette er dokumentert av Econ i forbindelse med forarbeidene til Lundeutvalget.
På bakgrunn av dette og på bakgrunn av tilbakemeldinger fra flere av vertskommunene, som synes det er urimelig å bli belastet med så store merkostnader, var det at Stortinget i statsbudsjettet for 2001 økte bevilgningen til 29 millioner kroner.
Intensjonen i denne saken var altså å øke kostnadsfaktoren med om lag 25-27%, slik at den kommer på det nivået som var forutsatt, og slik at det blir en mer rettferdig fordeling mellom kommunene. Dette betyr at bevilgningen skulle gi rom for en kostnadsfaktor på om lag kr. 300 pr. time.
Jeg minner om at flertallet dessuten viser til forsøket med rammefinansiering av øremerket tilskudd for 20 kommuner, og går inn for at statstilskuddet til leirskoleopplæring fremdeles blir øremerket, inntil dette forsøket er sluttført og evaluert. Deretter ber flertallet om at Regjeringa, etter evalueringen, legger fram for Stortinget et forslag om hvordan leirskoleordningen best kan sikres gjennom regelverk eller på annen måte.
For å realisere den politiske målsettinga om ett opphold og at undervisning skal skje i trygge former og være gratis, tror jeg en slik lovformulering som Arbeiderpartiet fremmet under behandlingen av oppplæringsloven, er nødvendig. Vi foreslo her at kommunene plikter å tilby elevene minst ett leirskoleopphold i løpet av grunnskoletida.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Departementet har beregnet nye timesatser for tilskuddet til leirskoleopplæring.

Til grunn for beregningen ligger en bevilgning på 29 mill. kroner fratrukket et etterslep fra 2000 på 780 000 kroner. Alle kommunene registrerer hvert år for hver grunnskole hvor mange klasser som forventes å dra på leirskole. Dette registreres i Grunnskolens informasjonssystem (GSI). I GSI har kommunene registrert at 2 855 klasser forventes å dra på leirskole skoleåret 2000/2001. Samlet er det 29 041 skoleklasser i landet, det vil si at om lag 1/10 av klassene planlegger å dra på leirskole. Private skoler er ikke med i dette tallgrunnlaget.

Departementet legger det antall klasser kommunene har registrert i GSI til grunn ved beregning av den nye timesatsen for tilskudd til leirskoleopplæring. På bakgrunn av dette og et timetall per klasse på 37, er den nye timesatsen for det øremerkede statstilskuddet fastsatt til 267 kroner.

Tilbudet om leirskoleopplæring er stimulert gjennom det øremerkede statlige tilskuddet. I forbindelse med evalueringen av forsøket med rammefinansiering av øremerkede tilskudd i 20 kommuner som går fra 2000 til 2003, vil departementet vurdere rammebetingelsene for leirskoleopplæringen.