Skriftlig spørsmål fra Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) til helseministeren

Dokument nr. 15:420 (2000-2001)
Innlevert: 29.05.2001
Sendt: 29.05.2001
Besvart: 07.06.2001 av helseminister Tore Tønne

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF)

Spørsmål

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Vil statsråden ta tak i problematikken med samordning av journalsystemer ved våre sykehus, slik at vi får etablert og eventuelt videreutviklet landsomfattende og forenlige systemer til beste for alle?

Begrunnelse

I samarbeid med ulike IT-selskap, har det ved flere av våre sykehus gjennom de siste 10-12 årene pågått et vesentlig utviklingsarbeid for å fremskaffe effektiviserende elektroniske tjenester. Arbeidet har vært knyttet til elektronisk journal, digitalisering av røntgentjenestene (PAX) og administrative styringssystemer (LIS). Dette arbeidet har vært lite samordnet. Det har f.eks. i Norge pågått utvikling av inntil fire journalsystemer samtidig. Det har ført til at det er benyttet store personell- og økonomiske ressurser.

Tore Tønne (A)

Svar

Tore Tønne: Dette er en viktig problemstilling som jeg er svært oppmerksom på. Manglende samordning mellom de enkelte sykehus og de enkelte fylkeskommuner fører på flere områder både til dårlig ressursutnyttelse, og er også et hinder for informasjonsutvikling og samarbeid mellom de ulike behandlingsleddene.
Sykehusene er fortsatt i en tidlig fase når det gjelder å ta i bruk elektroniske journalsystemer, mange sykehus har ennå ikke slike systemer, og mange er i gang med forberedelser. Etter helsepersonelloven er det adgang til å bare operere med elektronisk journal. Det er i dag tre leverandører som tilbyr elektroniske pasientjournalsystemer til sykehusene i Norge, og to leverandører av journalsystemer til primærlegene (hvorav den ene leverandøren har 70 pst. av markedet). Det er viktig at disse systemene følger felles standarder, samtidig som monopolsituasjoner unngås.
Sosial- og helsedepartementet har tatt tak i den problematikken som representanten reiser gjennom flere ulike tiltak.
Departementet har gjennom flere år arbeidet for å opprette en felles standard for journalsystemer. I løpet av juni måned vil det bli publisert en grunnleggende standard for elektronisk pasientjournal. Standarden er utarbeidet av Kompetansesenteret for IT i helsevesenet, KITH, på oppdrag for Sosial- og helsedepartementet. Denne standarden viser hvilke krav som må ivaretas for å tilfredsstille grunnleggende krav i regelverk om bl.a. kontroll med tilgang til journalinformasjon, arkivering, lagring og avlevering. Utkast til standard var ute på bred høring våren/sommeren 2000. Det har senere vært omfattende kontakt både med regionsykehusene og leverandørene av journalsystemer til sykehusene om oppfølging av høringssvarene og bearbeiding av standarden. Sluttføringen av standarden har måttet avvente arbeidet med ny forskrift om pasientjournal (vedtatt 21. desember 2000) og Stortingets behandling av helseregisterloven.
I tillegg arbeides det med å standardisere informasjonsinnholdet i journalsystemer, for å sikre at behovet for utveksling av informasjon mellom journalsystemer (både i sykehusene og primærhelsetjenesten) kan ivaretas på en effektiv måte.
I utgangspunktet er de standardene som utarbeides veiledende, dvs. at virksomhetene ikke er pålagt i lov/forskrift å følge dem, men de viser hva som er nødvendig for å tilfredsstille krav i regelverk. Det kan bli aktuelt å gi slike pålegg senere, eventuelt for deler av standarden. Departementet vil vurdere behovet for egen forskrift for elektronisk pasientjournal med hjemmel i lov om helsepersonell § 46. Dette må også ses i sammenheng med forskrifter til den nylig vedtatte helseregisterloven, jf. §§ 6 og 16, som gir departementet hjemmel til å pålegge bruk av spesielle standarder eller stille supplerende krav til behandlingsrettede helseregistre.
Helseforetaksreformen vil gi et økt handlingsrom for sentrale myndigheter når det gjelder å påse at standarder blir fulgt, at investeringer blir koordinert, og at sektoren nyttiggjør seg IT-verktøy på en hensiktsmessig måte. I Ot.prp. nr. 66 (2000-2000) om Lov om helseforetak m.m. er bl.a. følgende nasjonale føringer for IT-utviklingen fremhevet:

· Alle helseforetakene skal innen utgangen av 2005 ta i bruk elektroniske pasientjournalsystemer som ivaretar kravene i regelverk, og som støtter informasjonsutveksling med primærhelsetjenesten. Det bør så langt det er praktisk mulig legges opp til samarbeid om bruk av pasientjournalsystemer innenfor det enkelte regionale helseforetak.
· Sosial- og helsedepartementet vil videre stille krav til at anskaffelse og innføring av PACS (digital røntgen) og RIS-løsninger (røntgeninformasjonssystemer) samordnes innenfor og mellom de regionale helseforetakene. Dette bør legges til grunn for anskaffelser allerede fra 2001.

Departementet lanserte i januar i år en ny statlig tiltaksplan for perioden 2001-2003 for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren. I denne har Sosial- og helsedepartementet fastsatt målene for sektorens IT-utvikling.
En hovedsatsing i denne tiltaksplanen er å utvikle en felles infrastruktur for informasjonsutvekslingen i helsevesenet - et Nasjonalt helsenett, for å styrke og effektivisere samarbeidet mellom ulike fagområder og forvaltningsnivåer i helse- og sosialsektoren, og bedre kontakten med brukerne. Når helsenett er på plass i alle regioner, vil sykehusene kunne oppnå betydelige effektivitetsgevinster ved å samarbeide om innkjøp og drift av journalsystemer innenfor for eksempel et fylke eller en helseregion. Et slikt samarbeid er for eksempel i gang i Midt-Norsk helsenett.
Videreføring av standardiseringsarbeid for pasientjournalsystemer, utvikling av mer konkrete kravspesifikasjoner på spesielle områder, og oppfølging av gjennomføringen i sektoren er viktige tiltak i planen. Departementet vil bl.a. følge opp innføring og bruk av elektroniske pasientjournalsystemer som bygger på standarder ved tildeling av utstyrsmidler til sykehusene.
Departementet vil ta et aktivt grep for å følge opp planen med konkrete tiltak. I dette arbeidet forventer vi også oppslutning og engasjement fra sektoren - dette er avgjørende for at helsevesenet selv, og pasientene, skal oppnå resultater og nytte av samarbeidet.