Rolf Reikvam (SV): I 2002 er det 200 år siden Nils Henrik Abel ble født. Han er en av de mest betydningsfulle vitenskapsmenn landet har hatt. Det er tatt initiativ til å opprette en Abelpris i matematikk i forbindelse med jubileet. For å gi prisen tyngde er det forutsatt at den skal være på størrelse med en Nobelpris. En slik pris krever et forholdsvis stort fond som staten må ta hovedansvaret for å skaffe til veie.
Vil statsråden følge opp saken med å få etablert et fond slik at en pris kan realiseres allerede til neste år?
Begrunnelse
Norge tar mål av seg til å være en kunnskapsnasjon. Dette innebærer minst to viktige satsningsområder.
Vi skal ha et høyt allment kunnskapsnivå. Brede lag av befolkningen skal ha tilgang til kunnskap og utdanning fra universiteter og høgskoler.
Vi skal ha internasjonal spisskompetanse på utvalgte områder. Hvor et land utvikler spisskompetanse kan ofte være resultat av tilfeldigheter. Som kunnskapsnasjon bør vi likevel planmessig benytte de fortrinn som finnes. Som felleseie har vi en av verdens mest betydningsfulle matematikere. Han satte dype spor etter seg på flere områder. Han formulerte problemer som matematikere ennå arbeider med. En Abelpris kan være et viktig bidrag til å styrke det norske matematikkmiljøet. For eksempel kan universitetet i Oslo med utgangspunkt i en norsk Abelpris kunne utvikle et tungt internasjonalt matematikkmiljø med stor tiltrekningskraft.
Det er viktig både nasjonalt og internasjonalt å skape forståelse for den betydning matematikk og naturfag har i dagens samfunn. Derfor vil det være viktig om det norske matematikkmiljøet kunne ha det faglige ansvaret for en anerkjent pris som en Abelpris vil kunne bli.