Erna Solberg (H): UDI har vedtatt å utvise en iransk kvinne. Vedtaket er begrunnet i at kvinnen skal ha innrømmet i politiavhør at ekteskapet som var grunnlag for oppholdstillatelsen var proforma. I politiavhøret ble ektemannen brukt som tolk. Kvinnen snakket ikke norsk. Kvinnen nekter for at hun har sagt dette og at ekteskapet var proforma. Mannen som nå er bigamidømt hadde inngått nytt ekteskap.
Mener statsråden hele saken bør få fornyet behandling på basis av nye avhør når grunnleggende rettssikkerhet brytes slik?
Begrunnelse
Spørsmålet refererer seg til en sak som både har vært omtalt i Adresseavisen 21. mai og Dagbladet 27. mai.
Statsråden har selv vært opptatt av at man må ha særlig følsomhet for kvinneproblemstillinger knyttet til utlendingslovgivingen. Derfor er det gjort en rekke tiltak for å styrke utenlandske kvinners rettstilling i forhold til ekteskapsbrudd bl.a. etter mishandling, og i forbindelse med asylavhør og sikre selvstendig vurdering av gifte kvinners asylsøknader. Problemer med bigami er også tatt opp i Stortinget og under utredning av regjeringen. Problemstillinger knyttet til behandling av kvinners forfølgelsesproblemer og behovet for et særlig kvinnefokus i utlendingssaksbehandlingen var og tatt opp under behandlingen av St.meld nr.17. Statsråden sa da selv at det var viktig med en særlig fokus på kvinnespørsmål i utlendingsadministrasjonen.
Saken spørsmålet dreier seg om er en klassisk sak når det gjelder at de to ektefellene har åpenbart motstridene interesser i saken. Mannen hadde interesse av å fremstille saken på en annen måte enn sin daværende kone. Hun på sin side hadde verken norskkunnskaper eller bistand til å hjelpe seg. Å bruke hennes mann som tolk når det var snakk om skilsmisse og bigami bryter med helt grunnleggende rettssikkerhets prinsipper. Spørsmålet blir om hvorfor et politiavhør tillegges vekt eller i det hele tatt kan godkjennes som et informasjonsgrunnlag når kvinnen selv sier at hun ikke har svart det som står avhøret og man har brukt en tolk med åpenbar egeninteresse. Formålet med utlendingsbestemmelsene må være å avdekke de faktiske forhold og om det er grunnlag for opphold og arbeidstillatelse, ikke at misforståelser eller direkte feilfremstillinger fra andre med egeninteresse i saken danner grunnlag for å utvise personer. Saken reiser spørsmål om det bør foretas en helt ny saksutgreiing hvor det gamle avhøret ikke tas i betrakting i denne enkelt saken, men også hvilke rutiner som skal etableres for eventuelt når helt fornyet behandling av saker skal skje hvis det er gjort avgjørende saksbehandlingsfeil i saken.