Begrunnelse

Studentene ved NTNU i Trondheim (Norges teknisk naturvitenskapelige universitet)har i en årrekke måttet slite med svært vanskelig tilgang til hybler for studentene. Situasjonen for studentene ved NTNU har forverret seg de siste årene fordi stadig flere ønsker å studere i Trondheim. Universitetet har nå 27 000 studenter, mens studentsamskipnaden kun kan tilby 3500 hybelenheter. Dekningsgraden, dvs. forholdet mellom studentboliger og antall studenter, på samskipnadens tilbud er således på 13 prosent. Ledelsen i NTNU har, gjennom representant i styret i SiT (Studentsamskipnaden i Trondheim) gått inn for en dekningsgrad på 20 prosent innen 2007. I tillegg er NTNU forpliktet, gjennom Lov om universiteter og høgskoler (§ 44 1. ledd) og Lov om studentsamskipnader (§ 3, 1. ledd) til å ha det overordnede ansvar og å føre den strategiske tenkningen for studentenes totale læringsmiljø. Inn under begrepet læringsmiljø ligger også studentenes boligforhold.
I mai 2001 aksepterte NTNU et tilbud fra en privat tilbyder om kjøp av tomt på Rosenborg. Salget kom som et resultat av et kollegievedtak i 1999. Kjøperen, Heimdal Gruppen og Veidekke, har lagt frem og fått universitetets aksept for et tilbud på 65 millioner kroner.
Studentene i Trondheim har hatt sterke innvendinger mot salget blant annet fordi tomten på Rosenborg er en av de få gjenværende statlige eller kommunale områder i Trondheim som egner seg til bygging av studentboliger. Studentsamskipnaden i Trondheim tilbød 50 millioner kroner for tomten for å kunne bygge inntil 300 rimelige hybler for studentene. NTNU, som er eid av staten, har allikevel akseptert den private tilbyderen.
I handlingsplan for studentboliger og i vertskommunerapporten blir det gitt klare meldinger om at både staten og kommunene i tiden fremover skal være aktive bidragsytere til at det blir bygget flere studentboliger. Hvis NTNU, som er et statlig organ, velger å akseptere et privat tilbud fra Heimdalgruppen og Veidekke fremfor å selge til SiT med det formål å bygge studenthybler, så vil dette gi et svært uheldig signal til kommunene. Kommunene vil i etterkant kunne stille spørsmålstegn ved nødvendigheten av å bruke sin forkjøpsrett av leiegårder til fordel for studenter eller sette av tomter i arealplanene for bygging av studentboliger.
Både i Trondheim og i andre universitetsbyer er konkurransen om private hybler svært stor fordi det ikke finnes tilstrekkelig kapasitet i Studentsamskipnadenes hybelhus. Dette fører til at boligmarkedet presses slik at både studenter og andre unge må betale urimelig høye priser for hybler og mindre leiligheter. En større dekningsgrad på studenthybler i regi av Studentskipnadene kan bedre denne situasjonen.