Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:436 (2000-2001)
Innlevert: 01.06.2001
Sendt: 05.06.2001
Besvart: 14.06.2001 av justisminister Hanne Harlem

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): Lovendringen om voldsutøvere som bryter et besøksforbud er ikke gjort kjent på en god nok måte. Derfor får ikke de som trenger beskyttelse, god nok oppfølging. Samtidig har vi ikke godt nok lovverk som kan beskytte kvinner og barn dersom det oppstår "husbråk". De må ty til krisesenter, mens overgriperen kan være tilbake i hjemmet.
Vil statsråden ta initiativ til en lovendring som gjør det mulig at voldsutøver må flytte ut og vil hun sørge for systematisk informasjon om lovendringen om besøksforbud?

Begrunnelse

I media går det fram at den lovenendringen som gjør det enklere for politiet å gripe inn overfor personer som bryter et besøksforbud, ikke er gjort kjent på en systematisk måte overfor politiet. Vi vet at forståelsen av hvilket samfunnsproblem vold mot kvinner er, varierer mellom lensmannskontorer og politistasjoner. Fordi ikke alle tar vold mot kvinner så alvorlig som det gjøres av f.eks Berge politikammer eller Stovnerpolitiet, må den nye lovendringen gjøres kjent på en systematisk måte, for at kvinner og barn skal få den beskyttelsen som Stortinget mente var nødvendig da lovvedtaket blir gjort. Derfor ber SV justisministeren om å følge opp med systematisk informasjon overfor politiet.
Samtidig ber SV justisministeren om å se på følgende faktum: dersom det oppstår "husbråk", politiet rykker ut og oppdager at kvinner og barn blir utsatt for vold, er det ikke noe lovhjemmel som gjør at overgriper kan vises ut av hjemmet. Det er de som blir utsatt for vold, som må ut, og løsningen er ofte krisesentre. Det er på tide de som blir utsatt for vold, får bedre beskyttelse og at vi kan ta i bruk andre virkemidler enn krisesentrene.
Østerrike har en lov som gjør det mulig å holde voldsutøver vekk fra hjemmet i 10 dager etter et overgrep. I løpet av disse dagene kan den som blir utsatt for vold, få ro til å anmelde forholdet slik at forholdet kan etterforskes og voldsutøver eventuelt dømmes i løpet av kort tid. Det er ikke sagt at en kopi av denne loven er den riktige løsningen for norske forhold. Men jeg ber justisministeren om å ta initiativ til en lovendring som gjør det mulig å bringe overgriper ut av hjemmet og dermed gi en bedre beskyttelse til de som blir utsatt for vold.

Hanne Harlem (A)

Svar

Hanne Harlem: Det legges til grunn i spørsmålet at endringen i bestemmelsen om besøksforbud som trådte i kraft 2. mars 2001, ikke er "gjort kjent på en god nok måte", og at de som trenger beskyttelse av denne grunn ikke får god nok oppfølgning.
Jeg understreker innledningsvis at verken jeg - eller for den del Riksadvokaten - har grunnlag for å anta at politi og påtalemyndighet ikke har gjort seg kjent med denne viktige endringen, som endog ble initiert av politiet selv.
Jeg er like fullt enig med representanten Valle i at det er viktig at lovendringen som åpner for at brudd på besøksforbud kan gi grunnlag for pågripelse og varetektsfengsling, samt at det kan utferdiges forelegg, er godt kjent for politiet.
Endringen er behandlet og gjort kjent på samme måte som en rekke andre viktige endringer i det regelverk politi- og påtalemyndigheter arbeider etter.
Riksadvokaten har i tillegg i ulike sammenhenger understreket og gjentatt betydningen av at besøksforbud benyttes etter intensjonen. Spørsmålet har vært drøftet på de årlige møtene mellom Riksadvokaten og landets statsadvokater. I direktivene gitt på møtene i 1998 og i mai i år, påla Riksadvokaten landets statsadvokater uttrykkelig å sørge for at ordningen er godt kjent og at politidistriktene skal utarbeide rutiner som sikrer at besøksforbud automatisk vurderes og faktisk benyttes i større grad enn i dag.
Riksadvokaten har videre opplyst at det vil utarbeides et rundskriv med sentrale retningslinjer for bruken av besøksforbud og håndhevingsdirektiver - herunder pågripelse og fengslinger - om straffeloven § 222 a og ved bruddsituasjoner.
Jeg er også enig i at bestemmelsen om besøksforbud må utformes slik at den kan være et effektivt virkemiddel for å beskytte den som utsettes for vold, trusler, mv. fra familiemedlemmer.
Straffeprosessloven § 222 a omhandler besøksforbud som ikke ilegges som ledd i en strafferettslig reaksjon. Etter denne bestemmelsen kan påtalemyndigheten - når nærmere vilkår er oppfylt - forby en person blant annet å oppholde seg på "et bestemt sted". Forarbeidene drøfter ikke om dette uttrykket omfatter hjemmet til den besøksforbudet skal rette seg mot. Jeg kjenner ikke til om besøkforbud er gitt i et slikt tilfelle i praksis.
Departementet vurderer for tiden ulike endringer i bestemmelsen om besøksforbud, herunder om det bør gis en klar hjemmel for å kunne forby en person å oppholde seg i sitt eget hjem. Departementet ser i denne forbindelse på hvordan dette spørsmålet er løst i andre land. Det tas sikte på å sende ut et høringsnotat om dette i løpet av sommeren.