Skriftlig spørsmål fra Carl I. Hagen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:439 (2000-2001)
Innlevert: 05.06.2001
Sendt: 05.06.2001
Besvart: 11.06.2001 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Carl I. Hagen (FrP)

Spørsmål

Carl I. Hagen (FrP): Vil kommunal- og regionalministeren vurdere å foreslå endring av relevante lover og forskrifter slik at Norge kan få lik praksis som Danmark når det gjelder håndtering av kriminelle asylsøkere, asylsøkere som venter på behandling av søknad og asylsøkere som opptrer voldelig, slik Danmark har vedtatt?

Begrunnelse

Folketinget har fredag 1. juni vedtatt endringer i sin Utlændingelov som innebærer en innstramming av dagens praksis når det gjelder behandling av asylsøkere. Danmark gjør dette med bakgrunn i problemer med at enkelte asylsøkere opptrer lite samarbeidsvillig, har en kriminell atferd og uteblir fra asylmottaket når f.eks. utsendelse skal gjennomføres.
Danmark har derfor innført større adgang til administrativ utvisning av asylsøkere som gjør kriminelle handlinger. De har utvidet muligheten til å foreta frihetsberøvelse av asylsøkere som er utvist. De vil også kunne benytte frihetsberøvelse for å sikre en effektiv behandling av asylsøknaden og få gjennomført utsendelse av landet.
Problembeskrivelsen fra Danmark er dessverre veldig lik situasjonen i Norge og det anbefales derfor å se om ikke disse tiltakene fra Danmark bør følges opp i Norge.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Jeg er kjent med at Danmark har foretatt enkelte lovendringer og har åpnet for en behandling av kriminelle asylsøkere som er mer restriktiv enn hva som har vært vanlig i Norden. Utlendingsmyndighetene i Norden har et tett og godt samarbeid, der man forsøker å trekke på hverandres erfaringer. Vi vil følge utviklingen i Danmark nøye. Jeg går ikke av veien for å foreslå særreaksjoner i lovverket, om det viser seg å ha den tilsiktede effekt, og gitt at bestemmelsene ikke er i strid med internasjonale konvensjoner vi ellers er bundet av.

La det være helt klart: jeg tar situasjonen med kriminelle asylsøkere meget alvorlig. Kriminalitet blant asylsøkere skaper frykt blant beboere og ansatte i mottakene, og er med på å undergrave tilliten til et system som skal ivareta personer som trenger beskyttelse. Jeg har derfor i det siste året hatt en nær kontakt med Justisdepartementet, Utlendingsdirektoratet, politiet og med sentrale mottaksoperatører, med sikte på å finne frem til egnede tiltak som kan avdekke og forebygge kriminalitet. Flere tiltak er igangsatt de siste måneder. UDI har i samarbeid med politiet utviklet nye rutiner for behandling av kriminelle asylsøkere, bl.a for å hindre at søkere forsvinner eller ikke møter til intervju. Politiet har også utarbeidet en håndbok til bruk i politidistriktene. Håndboken gir det lokale politi en god veiledning i hvorledes de skal behandle saker der asylsøkere pågripes for kriminell virksomhet. Politiet tar asylintervju i åpenbart grunnløse saker der det er kriminalitet i bildet. Et nytt og mer effektivt fingeravtrykksutstyr er installert på Tanum transittmottak, noe som fører til raskere identifisering. Schengens informasjonssystem, SIS, ble tatt i bruk fra 25. mars i år, og vil bidra til å sile ut kriminelle som er utvist fra andre Schengenland. Et eget prosjekt rettet inn mot kriminelle asylsøkere fra Baltikum er sluttført med gode resultater, i den forstand at de raskt ble sendt hjem.

Vi er i ferd med å iverksette ytterligere tiltak: Det mest effektive tiltaket vi kan iverksette, er å behandle søknader om asyl så raskt som mulig, og der vi etter en individuell behandling sender den kriminelle hjem. Dette vil gi en kort kriminell karriere i landet, i tillegg til at det vil forebygge at andre med tilsvarende hensikter tar seg hit. Oslo politidistrikt og Utlendingsdirektoratet starter nå opp et konkret samarbeid, der også Utlendingsavdelingen ved Kripos bistår. Samarbeidet skal sikre en rask og koordinert behandling av disse sakene. Resultatet av arbeidet vil vise seg i løpet av de kommende uker.

UDI har allerede iverksatt vaktordninger i utvalgte mottak, og vi vurderer nå forslag til andre tiltak i transittmottakene, med sikte på å skape tryggere mottak for både lovlydige beboere og for personalet. Hensikten er også å gjøre det vanskeligere å begå kriminalitet med utgangspunkt i mottakene.

Jeg har nylig hatt møte med representanter for UDI, Justisdepartementet, Politidirektoratet og politiet med sikte på få etablert et tettere samarbeid mellom politiet og mottaksoperatørene. Det er stor villighet å spore fra politiets side. Som eksempel kan nevnes at Ullensaker lensmannskontor har etablert et nært samarbeid med transittmottaket på Onsrud, der terskelen for utrykninger fra politiet er lav, etter at mottakets ledelse og politiet sammen har identifisert problemtypene ved mottaket. Dette vil kunne dempe konflikter som ellers lett kan føre til voldsanvendelser, samtidig som kriminelle søkere får erfare at politiet er oppmerksom på deres virksomhet.

Flere av de tiltak som her er nevnt, tilsvarer tiltak som danske myndigheter også har iverksatt. Vi følger utviklingen på området nøye, og vil vurdere ytterligere skjerping og lovendring dersom de nye tiltak ikke gir det resultat vi ønsker oss.