Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:445 (2000-2001)
Innlevert: 08.06.2001
Sendt: 11.06.2001
Besvart: 18.06.2001 av fiskeriminister Otto Gregussen

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Iflg. Havforskningsinstituttet kan det være aktuelt å redusere førevar- grensen for norsk arktisk torsk fra 500 til 300 tusen tonn. Førevar- grensen oppfattes som et forvaltningsmål det hitill har vært enighet om å holde på et forsvarlig nivå. Torskebestanden er nå på et særdeles usikkert biologisk nivå.
Mener statsråden det er i tråd med føre-prinsippet å senke ambisjonene for forvaltningen, og vil han medvirke til at det ikke skjer?

Otto Gregussen (A)

Svar

Otto Gregussen: Skille mellom biologiske referansepunkter/før-var grenser og forvaltningsmål/strategier

Biologiske referansepunkter, som eksempelvis føre-var grensen for gytebestanden av norsk-arktisk torsk, fastsettes på et uavhengig vitenskapelig grunnlag av det internasjonale havforskningsrådet (ICES) og baserer seg bl.a. på ressursundersøkelser og risikovurderinger. For norsk-arktisk torsk er dette referansepunktet (Bpa) satt til 500.000 tonn, som er det nivået hvor man historisk har registrert at rekrutteringen blir svakere. Ved en gytebestand på 500.000 tonn har man 95 % sannsynlighet for at gytebestanden ikke vil falle under en nedre grense som er satt for gytebestanden (Blim). Blim for torsk er satt til 112.000 tonn, som er definert som det nivå hvor man ikke har registrert årsklasser med over gjennomsnittlig styrke. ICES har definert en grense for fiskedødeligheten (fangstuttak) Flim, som tilsvarer det nivå som i det lange løp gir en gytebestand lik Blim. ICES har videre fastsatt et føre-var nivå for fiskedødeligheten for norsk-arktisk torsk (Fpa=0.42), som vil gi 95 % sannsynlighet for at en unngår Flim.

Et forvaltningsmål eller en forvaltningsstrategi knytter seg til forvalternes beslutninger om hvordan en skal forholde seg til de rådene ICES gir med bakgrunn i hvordan bestandssituasjonen er i forhold til de faglig etablerte referansepunktene. Det sentrale styringsparameteret vil være fiskedødeligheten. Norge og Russland har gjennom Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon etablert en forvaltningsmålsetting om raskt å bygge gytebestanden av norsk-arktisk torsk opp til den etablerte føre-var grensen for gytebestanden (Bpa=500.000 tonn) og bringe fiskedødeligheten ned på den etablerte føre-var grensen (Fpa=0.42). Det er imidlertid ikke satt noen eksplisitt tidsramme for når forvaltningsmålene skal nås. Partene fastsatte en treårig torskekvote på 395.000 tonn på forrige kommisjonsmøte i november 2000. Med det vitenskapelige materialet som lå til grunn på dette tidspunktet, antok man at et slikt kvotenivå ville øke gytebestanden og redusere fiskedødeligheten i perioden 2001-2003.

Forvaltningen har bedt forskerne om en ny faglig vurdering

Både på norsk og russisk side har det vært reist kritiske spørsmål til om en føre-var grense på 500.000 tonn for norsk-arktisk torsk er riktig, når man historisk har observert en gytebestand med god rekruttering som har ligget under dette nivået i store deler av de siste 40 årene. På denne bakgrunn besluttet Norge og Russland på ekstraordinært møte i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i juni 2000 om å be ICES foreta en faglig revurdering av føre-var nivået på gytebestanden. Dette ble fulgt opp av den russisk part på vegne av den norsk-russiske fiskerikommisjonen i brev til ICES den 8. august 2000 hvor man ber "ICES re-estimere 500.000 tonn kriteriet under hensyntagen til bestandssituasjonen for torsk de siste 30-40 årene og andre faktorer som påvirker årsklassestyrken". 23. oktober 2000 bekreftet ICES at arktisk fiskeri arbeidsgruppe ville foreta en slik faglig re-estimering på sitt møte i april 2001 og at ACFM ville eksaminere dette på sitt rådgivingsmøte i mai 2001.

Norske fiskerimyndigheter har i mellomtiden ikke på noen måte søkt å blande seg inn i det faglige arbeidet som er utført på forskerhold i denne perioden, eller på noen annen måte søkt å påvirke resultatet. Dette ville være en sammenblanding av roller som både ville svekke havforskningen og fiskeriforvaltningen, noe ingen ville være tjent med.

Vi har nå fått rådgivningen for torsk for 2002 hvor ICES/ACFM inkluderer en vurdering av føre-var grensen for gytebestanden. ICES sin rådgivende komite ACFM informerer om at det historiske grunnlaget for å fastsette føre-var grensen er justert, men at de nye dataene krever ytterligere analyser for at en eventuell justering av føre-var grensen er aktuell. ICES/ACFM har derfor konkludert med at det foreløpig ikke er grunnlag for å justere føre-var grensen for gytebestanden, og setter denne til fortsatt å være 500.000 tonn. ICES/ACFM vil imidlertid fortsette arbeidet med å finne frem til de vitenskapelig sett riktige føre-var grensene for torsk og for alle andre arter hvor disse verdiene benyttes i forvaltningbeslutningene.

Norge og Russland vil nå gå nøye igjennom og vurdere alle elementene i rådet fra ICES/ACFM, og i månedsskifte oktober/november vil partene ta stilling til hvordan man skal forholde seg til anbefalingene på møte i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon.