Skriftlig spørsmål fra Tor Nymo (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:447 (2000-2001)
Innlevert: 08.06.2001
Sendt: 11.06.2001
Besvart: 14.06.2001 av samferdselsminister Terje Moe Gustavsen

Tor Nymo (Sp)

Spørsmål

Tor Nymo (Sp): Mennesker som har diabetes får i dag ikke utstedt førerkort i klasse C1. Dette medfører at flere som har diabetes i realiteten får et yrkesforbud.
Er statsråden enig i at dette er diskriminering av personer med diabetes?

Begrunnelse

De nye norske førerkortreglene er nå samkjørt med EU-reglene, og skjerper krav til helse og sikkerhet. "Diabetes" har fått en rekke telefoner fra sjåfører som stanger mot førerkort-muren.
For mennesker med diabetes gjør endringene seg utslag i at kravene som tidligere gjaldt tunge kjøretøyer over 7,5 tonn nå også omfatter kjøretøyer mellom 3,5 og 7,5 tonn. Dette setter i realiteten en stopper for alle med diabetes som ønsker å kjøre en van eller en liten lastebil.
Også Helsetilsynet har mottatt en liten telefonstorm fra mennesker med diabetes som synes de nye reglene er stivbeinte. Alle som vil beholde retten til å kjøre bil opptil 7,5 tonn må bytte til klasse C1 før 1. januar 2002. Men med diabetes skal det svært tungtveiende argumenter til før fylkeslegen vil gå inn med en dispensasjon. Dette oppfattes av svært mange som et rent yrkesforbud.

Terje Moe Gustavsen (A)

Svar

Terje Moe Gustavsen: Gjennom EØS-avtalen er vårt regelverk på førerkortområdet harmonisert med gjeldende EU-bestemmelser. Som følge av dette og at vi har innført førerkortklasse C1, er helsekravene til fører blitt skjerpet.

I det aktuelle direktivet er førere av bil som krever klasse C1-førerkort plassert i gruppe 2 når det gjelder medisinske krav. Dette innebærer at de må tilfredsstille samme helsekrav som førere i de andre tunge førerkort- klassene, dvs. C/CE (lastebil/tilhenger) og D/DE (buss/tilhenger). Til orientering nevner jeg at innehavere av førerkort klasse C1 kan kjøre vogntog inntil 12 tonn.

Helsebestemmelsene i førerkortforskriften, se vedlagte utskrift, krever som en konsekvens av ovennevnte at det ved søknad om fornyelse av førerkort i klasse C1 ikke må være diabetes mellitius som behandles med insulin eller andre antidiabetika. Helsemyndighetene har i sin vurdering lagt til grunn at selv en velkontrollert sukkersyke medfører en viss risiko for at blodsukkeret blir for lavt, og at dette i løpet av kort tid kan føre til nedsatt bevissthet, dømmekraft eller oppmerksomhet. Konsekvensene kan bli alvorlige hvis dette skjer under kjøring av et tyngre kjøretøy.

Dispensasjonsmyndigheten i forhold til helsekravene i førerkortforskriften er tillagt helsemyndighetene. Vegmyndighetene er imidlertid tillagt avgjørelsen av om det på bakgrunn av en eventuell dispensasjon kan utstedes førerkort.

Jeg vil påpeke at det i forhold til sikkerheten på våre veger er vesentlig at førere av kjøretøy er fysisk best mulig skikket i forhold til å ivareta det ansvaret de påtar seg også overfor andre vegfarende. Det er følgelig naturlig at det settes medisinske kriterier for å kunne inneha retten til å føre de enkelte kjøretøykategorier. Sett hen til den enkeltes behov for å inneha de forskjellige førerkortklasser, et større skadepotensiale ved tyngre kjøretøy og høyere kjørelengde samt det utvidede ansvar som yrkestransport vil innebære for sjåføren, er det etter mitt syn rimelig at kriteriene generelt sett er høyere for å inneha klasse C1/C osv. enn for å inneha klasse B. Helsekravene og kompetansekravene generelt er slik gjennomgående satt progressivt strengere fra klasse A til klasse D og kjøreseddel.

At helsekrav innebærer en begrensning i forhold til å inneha et særskilt yrke er ikke uvanlig. Jeg kan vanskelig se hensyn som taler for å ikke benytte en slik avgrensning også i forhold til transportyrker.

Vedlegg til svar:

- Forskrifter om førerkort og førerprøve m.v. (23. feb. 1979 nr. 4)

- Forskrift om leges melding om at innhaveren av flysertifikat eller førerkort ikke oppfyller helsemessige krav. (13. juli 1984 nr. 1467)