Svar
Otto Gregussen: Det er riktig at det tidligere er blitt fremmet krav om oppmerking av innseilingsled sør for Vega (Sklinna --Høgbraken - Kversteinfjorden). I forbindelse med utarbeidelsen av "Rapport om miljøsikkerhet i farledene" ble sikkerhetsutvalget for Nordland spesielt bedt om å foreta en vurdering og å gi uttalelse om en ny innseilingsled sør av Vega fra Sklinna til Kversteinfjorden. I rapporten, som ble avgitt 26. mars 1993, ble det bl.a. konkludert med at en ikke finner å kunne anbefale at en slik ny innseilingsled opprettes. Kopi av kapitlet "Søndre Nordland farvannsområde" følger vedlagt.
Som en følge av rapporten er det senere ikke gitt prioritet til dette i forhold til andre behov på kysten. Det er imidlertid opprettet lokal referanse- og sendestasjon for differensiell GPS på Sklinna fyr.
Tidligere erfaringer tilsier at eventuelle konstruksjoner i slike utsatte farvann må gis en tilstrekkelig styrke, noe som tilsier en langt høyere pris enn 3 - 4 mill. kroner.
Når det gjelder eventuelle flytende merker er det også viktig å være klar over at disse kan være svært usikre som hjelpemidler for navigasjon, da det forekommer at de driver ut av posisjon og at de i større grad er utsatt for slokninger.
Når dette er sagt vil jeg samtidig vise til "Nasjonal Transportplan 2002 - 2011 Handlingsprogram for Kystverket" der det opplyses at man vil se på en mulig samfinansiering med lokale myndigheter om nyoppmerking på innseilingen fra havet og inn til Brønnøysund. I den forbindelse vil Kystdirektoratet be Kystverket 4. distrikt om å utarbeide en plan for oppmerking av denne leden.
Vedlegg til svar:
Søndre Nordland farvannsområde
8.11. Søndre Nordland farvannsområde
8.11.1. Generelt
Søndre Nordland farvannsområde omfatter i denne sammenheng kyststrekningen fra grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland fylke til og med Bodø. Strekningen dekker til sammen 23 kommuner som grenser til sjøen. Bare 2 av kommunene på strekningen er rene innlandskommuner. Ved utgangen av året 1987 bodde det ca. 140 000 mennesker i de nevnte kommuner.
På strekningen er det 3 hovedinnseilingsleder med losstasjoner i Sandnessjøen og i Bodø.
Det er ikke losplikt utenom i det forbudte sjøområdet fra Støtt og nordover.
Farvannsområdet er svært sårbart, og en eventuell forurensning vil kunne få store konsekvenser for fiskeoppdrettsanlegg og vernede naturområder som det finnes mange av.
En rekke truede fuglearter har sine hekkesteder i nær tilknytning til de trafikkerte farleder på strekningen. Den mest trafikkerte led går i nord/sydretning, men en del leder til industri- og trafikksenter følger fjordene i øst/vestretning.
Hovedleden langs kysten er for det meste beskyttet av øyer, holmer og skjær. Dette demper sjøgangen, men vinden kan være sjenerende i enkelte områder. I siktbart vær er seilas i hovedleden langs kysten forholdsvis enkelt bortsett fra i Brønnøysund og gjennom Olstokvær. Skal man ut til øyer og holmer eller inn gjennom en del fjorder, blir seilingsforholdene straks mere kompliserte. På enkelte områder anbefales det ikke å ferdes uten lokalt farvannkjennskap. Dette er spesielt fra Nordtrøndelagsgrensen til nord av Bodø.
Hurtigbåtruter i Nordland fylke
Med hurtigbåt menes her et fartøy en marsjfart på 25 knop eller mer. I Nordland fylke betjenes følgende ruter av hurtigbåter:
Kart nr. Rute nr. Ruteområde
224 609 Terråk - Bindal
55, 53 607 Brønnøysund - Rørøy
55, 57 707 Tjøtta - Vistenseteder
54, 55, 56, 57 703 Sandnessjøen - Søndre Herøysteder - Vega
55, 56 705 Sandnessjøen - Ytre Dønna
57, 59, 61 701 Sandnessjøen - Træna
59, 61, 62 702 Stokkvågen - Lurøy-steder
57, 59, 62, 63, 64, 65 981/982 Bodø - Helgeland - Sandnessjøen
62, 63 988 Rødøy
227 991 Sør- og Nordfold
230 993 Tysfjord
65, 66, 67, 68, 69, 73, 76 650 Bodø - Svolvær - Sortland
69, 73, 230 970 Svolvær - Narvik
65 985 Bodø - Væran
I tillegg til disse er det noen få lokalruter som er mindre betydningsfulle.
8.11.2. Anløpssteder
Det er mange og til dels viktige anløpssteder langs Helgelandsleden og i fjordene på Helgeland.
Av disse er Mosjøen, Mo i Rana og Glomfjord typiske industrihavner, mens Brønnøysund, Sandnessjøen, Nesna, Ørnes og Bodø regnes som trafikk- og fiskerihavner.
Skipstrafikken i søndre Nordland fordeler seg i det alt vesentligste på havner og anløpssteder regnet fra syd til nord:
Brønnøysund Holandsfjord/Svartisen
Mosjøen Glomfjord
Sandnessjøen Ørnes
Nesna F Fauske, Finneid
Vikholmen Rognan
Mo Bodø
8.11.2.1. Havnene i Bindal kommune
Bindal kommune som har et folketall på litt over 2000 har ingen havner av betydelig størrelse og har ikke opprettet havnedistrikt. Av aktuelle havner kan nevnes:
Bindalseidet, Terråk, Røytvoll, Skjelviksjøen og Holm.
Holm er et viktig trafikknutepunkt for bilferga over Bindalsfjorden til Vennesund i Sømna kommune, biled 2430.
8.11.2.2. Havnene i Sømna kommune
Sømna kommune har ca. 2.000 innbyggere. De største havnene i kommunen er Berg, Vik og Vennesund. Kommunen har ikke opprettet havnedistrikt.
8.11.2.3. Havnene i Brønnøy kommune
Brønnøy kommune har ca. 6.800 innbyggere. Det er opprettet havnedistrikt som omfatter hele kommunens sjøterritorium inkludert alle øyer og holmer som tidligere har vært bebodd og som i dag brukes i næringsmessig og annen sammenheng.
I kommunesenteret Brønnøysund ligger hovedhavna som deles i tre avsnitt:
- Sørhavna som omfatter fiskerihavna og bunkringsanlegg.
- Midthavna som er det ordinære havneavsnitt for anløp av hurtigrute, kystgodsbåter, hurtigbåter/ferge, fiskefartøyer osv.
- Nordhavna omfatter nytt industrianlegg med dypvannskai i 100 meters lengde.
I 1991 hadde Brønnøysund til sammen 1.984 anløp av hurtigruter, godsbåter, tilfeldige båter, lokalbåter og ferger, samt 1.440 fiskefartøyer.
Godsmengdene over private og offentlige kaier er oppgitt å være 106.450 tonn stykkgods og 23.000 tonn olje.
Det største fartøyet som har vært ved industrikaianlegget er M/S "Prinsesse Ragnhild" som er på 16.608 BRT.
I Brønnøysund er det etablert offentlig havneadministrasjon. Havnefogden er disponibel som havnelos/kjentmann. Det kommunale havnevesen eier en liten slepebåt.
Av øvrige havner i kommunen kan nevnes Hommelstø og Horn.
8.11.2.4. Havnene i Vega kommune
Vega kommune har ca. 1.600 innbyggere. Rødøy, Igerøy og Nes er kommunens ferge- og fiskerihavner. Led 2432, 2431, og 2434. Kommunen har ikke eget havnedistrikt og ingen offentlig havneadministrasjon.
8.11.2.5. Havnene i Vevelstad kommune
Vevelstad kommune har ca. 700 innbyggere Av havner kan nevnes:
Forvik, Vevelstad og Vågsodden hvor den første og siste er ferjehavner. Kommunen har ikke eget havnedistrikt og ingen havneadministrasjon.
8.11.2.6. Havnene i Alstahaug kommune
Alstahaug kommune har ca. 7.500 innbyggere. Kommunens hovedhavn er Sandnessjøen som er trafikk-, ferge- og fiskerihavn med hurtigrute på nord og syd hver dag og kystgodsbåter de fleste av ukens dager.
Sandnessjøen har base for oljeleting på Haltenbanken med jevnlig anløp av supplybåter. Stedet har betydelig verkstedindustri og stor ferjetrafikk til øykommunene.
11991 hadde Sandnessjøen anløp av:
- 8.513 passasjer-, lystfartøyer og ferger
- 610 fiskefartøyer
- 17 statsfartøyer
- 120 skyssbåter m.m.
I Sandnessjøen er det losstasjon, og havnelos kan skaffes. Sandnessjøen har egen havneadministrasjon. Taubåt med 17 tonn trekkraft og supplybåter fra Haltenbanken er tilgjengelig. De øvrige havnene i kommunen er Stokkasjøen, Tro, Tjøtta, Sørvika og Austbø.
Kommunen har ikke opprettet havnedistrikt.
8.11.2.7. Havnene i Vefsn kommune
Vefsn kommune har ca. 13.100 innbyggere. Hovedhavn og kommunesenter er Mosjøen som ligger innerst i Vefsnfjorden. Mosjøen er i det vesentligste industrihavn med:
- Jernbanekai 210 meter dybde ca. 5 meter.
-Vestre kai med ferjeleie 226 meter, dybde ca. 6 meter.
- Aluminiumsverkets kai 271 meter, dybde ca. 10 meter.
- Øst av Jernbanekaia 102,5 meter kai, dybde ca. 3 meter.
Av industri kan nevnes:
Aluminiumsverk, sagbruk, treindustri, silkeveveri, sementstøperi, teglverk og en del småindustri.
Sponplatefabrikkene i distriktene benytter Mosjøen som skipningshavn.
I 1991 hadde Mosjøen 1.584 skipsanløp hvor største fartøy var på 30.000 BRT.
Godsmengden over kai er oppgitt å være 665.000 tonn samt 49.000 tonn olje.
Kommunen har opprettet havnedistrikt som strekker seg fra Mosjøen og utover Vefsnfjorden til en linje mellom Juvika og Nabben.
Mosjøen har havneadministrasjon med havnelos.
Av øvrige havner i kommunen kan nevnes Sundøy, Åkvik, Holandsvika og Halsøya. 8.11.2.8. Havnene i Herøy kommune
Herøy kommune har ca. 2.100 innbyggere. Kommunesenteret er Herøyholmen som også er kommunens hovedhavn. Av øvrige havner kan nevnes:
Tennvalen, Korsvika, Fagervika, Herøyvågen, Øksningan, Seløy, Brasøy, Nord-Staulen, Husvær og Sandvær.
Kommunen har ikke opprettet havnedistrikt og har ingen havneadministrasjon.
8.11.2.9. Havnene i Dønna kommune
Dønna kommune har ca. 1.900 innbyggere. Kommunesenteret og hovedhavna er Solfjellsjøen.
Av øvrige havner kan nevnes: Åkerøyvågen, Bjørn og Glein. Kommunen har ikke opprettet havnedistrikt og har ingen havneadministrasjon.
8.11.2.10. Havnene i Leirfjord kommune
Leirfjord kommune har ca. 2.300 innbyggere. Kommunesenteret er Leland som også er hovedhavn.
Øvrige havner er Kvitting, Hellesvik, Sund, Dagsvik, Levang og Bardal.
Kommunen har ikke opprettet havnedistrikt og har ingen havneadministrasjon.
8.11.2.11. Havnene i Nesna kommune
Nesna kommune har ca. 1.700 innbyggere hvor kommunesentret og hovedhavna er Nesna.
Av øvrige havner nevnes:
Vikholmen på Hugla og Husby på Tomma. Nesna har hurtigruteanløp på nord og syd og kystgodsbåter de fleste dager. Stedet er knutepunkt for ferjesambandet til distriktene.
Kommunen har ikke opprettet havnedistrikt. Statistiske oppgaver over anløp godsmengder mangler.
Vikholmen er industrihavn og havn med fergeforbindelse til Tomma. Kaiene er privateid. Supplybåtene som er i arbeid i forbindelse med oljeletingen på Haltenbanken, bruker Vikholmen som bunkringsstasjon.
8.11.2.12. Havnene i Lurøy kommune
Lurøy kommune har ca. 2.400 innbyggere. Lurøy og Onøy er kommunesenter. Øvrige havner er Stokkvågen, Lovund, Tonnes og Indre Kvarøy.
Der er ikke opprettet havnedistrikt og ikke etablert havneadministrasjon i kommunen.
Havnene er vesentlig fiskeri- og fergehavner.
8.11.2.13. Havnene i Træna kommune
Træna kommune har ca. 500 innbyggere. De viktigste havnene er Husøy og Selvær. Havnene er fiskerihavner. Norsk Oljevernforening for Operatørselskap har en oljevernbase på Husøy.
Kommunen har ikke opprettet havnedistrikt og det er ingen havneadministrasjon.
8.11.2.14. Havnene i Rana kommune
Hovedled 1164
Rana kommune har ca. 25.000 innbyggere. Mo er hovedhavn og kommunesenter.
Stedet hadde i 1991 til sammen 1.071 skipsanløp hvor største fartøy var på 40.000 BRT. Godsmengdene over kai er oppgitt å være 2,4 millioner tonn og 40.000 tonn olje. Av farlig last ble det losset 65 tonn sprengstoff og 1.375 tonn nitrat. Mo har havneadministrasjon og havnelos. Der er to taubåter med en trekkraft på henholdsvis 6 og 12 tonn. All losing innen Mo havnedistrikt er forbeholdt den av havnestyret antatte havnelos.
Av øvrige havner i kommunen kan nevnes: Bjørnebærsvikodden, Haukenesodden, Andfiskåga, Altermark og Utskarpen.
Rana har ikke etablert havnedistrikt.
8.11.2.15. Havnene i Hemnes kommune
Hemnes kommune har ca. 4.500 innbyggere. Hemnesberget er kommunesenter og hovedhavn/industrihavn. Av øvrige havner kan nevnes Finneidfjord, knyttet til biled 2443. Kommunen har ikke etablert havnedistrikt, og har ingen havneadministrasjon.
8.11.2.16. Havnene i Rødøy kommune
Rødøy kommune har ca. 1.800 innbyggere. Hovedhavna og kommunesenteret er Sørgjerøyvågen.
Av øvrige havner er: Selsøyvik, Selvågen, Melfjorden, Kilboghavn, Jektvik, Vågaholmen, Nordnesøyvågen og Myken. Rødøy kommune har ikke etablert havnedistrikt og har ingen havneadministrasjon.
8.11.2.17. Havnene i Meløy kommune
Meløy kommune har ca. 6.900 innbyggere. Ørnes er kommunesenter og hovedtrafikkhavn med hurtigrute-, godsbåt- og ferjeanløp.
Kaianleggene på Ørnes er privateid. Der er ingen havneadministrasjon, det finnes ingen oppgaver over antall skipsanløp og godsmengder. Av øvrige havner i kommunen er Holandsfjord.
Turistskip går inn Holandsfjorden i den hensikt at turistene skal oppleve isbreen Svartisen. Skipene ankrer opp i Holandsfjorden like utenfor luftspennet hvor turistene blir hentet i mindre båter og kjørt til land i nærheten av Svartisen.
Glomfjord
Glomfjord Ved Haugsvik i Glomfjord har Norsk Hydro AS et betydelig fabrikkanlegg. Vestre kai er 315 meter lang med dybde 8 meter. Østre kai er 78 meter lang med dybde 5,3 meter.
I 1991 hadde Norsk Hydro AS i Glomfjord 500 skipsanløp hvor største fartøy var på 19.000 BRT. Godsmengdene over kai var 1.274.000 tonn, derav 97.000 tonn ammoniakk, 4.000 tonn oljeprodukter. Glomfjord har ikke taubåt. Av øvrige havner i kommunen kan nevnes: Ågskardet, Halsa, Engavågen, Vassdalsvik, Grønøy, Åmnes, Amøyhamn, Bolga, Meløy-sjøen, Reipå og Støtt.
Det er ikke etablert havnedistrikt eller havneadministrasjon i kommunen.
8.11.2.18. Havnene i Gildeskål kommune
Gildeskål kommune har ca. 2.600 innbyggere Kommunens hovedhavn og senter er Inndyr. Av øvrige havner kan nevnes: Mårnes, Sørarnøy, Vågsosen, Ertenvåg, Storvik og Nygårdsjøen som alle er fiskerihavner med sine godkjente havnedistriktsgrenser.
Det forekommer utskipning av dolomitt fra Ertenvåg. Det er ingen spesiell havneadministrasjon i kommunen og det foreligger ikke statistiske oppgaver over skipsanløp og godsmengder i havnene.
8.11.2.19. Havnene i Beiarn kommune
Beiarn kommune har ca. 1.500 innbyggere. Moldjord er kommunesenteret.
Av havner kan nevnes: Skivik, Eggesvik, Øynes og Svartnes som alle er små havner. Det er ikke opprettet havnedistrikt, og det er ingen havneadministrasjon i kommunen.
8.11.2.20. Havnene i Skjærstad kommune
Skjærstad kommune har ca. 1.200 innbyggere. Misvær er kommunesenteret.
Av øvrige havner kan nevnes: Skjerstad, Støvset og Breidvik som alle er småhavner.
Det er ikke opprettet havnedistrikt i kommunen og det er ingen offentlig havneadministrasjon.
8.11.2.21. Havnene i Saltdal kommune
Saltdal kommune har ca. 5.200 innbyggere. Rognan er kommunesenter og hovedhavn, og er mest kjent for sine to båtbyggerier med slipplengder på 75 meter. Det er ingen andre havner av betydning i kommunen.
Fartøyer som skal til Rognan, må passere Saltstraumen og broen der. Saltdal har ikke etablert havnedistrikt og heller ikke offentlig havneadministrasjon. Oppgaver over antall anløp og godsmengder i Saltdal mangler.
8.11.2.22. Havnene i Fauske kommune
Fauske kommune har ca. 10.000 innbyggere. Kommunesenteret er Fauske og hovedhavna er Fauske/Finneid. Det er ingen andre havner av betydning i kommunen.
Kommunen har ikke havnedistrikt. Havnene Fauske/Finneid ligger svært nær hverandre, men med de største kaianlegg på Finneid. Kaien på Fauske har mest vært benyttet i forbindelse med utskipning fra steinindustrien, mens kaiene på Finneid benyttes vesentlig av AS Sulitjelma Gruber ber til eksport av kis, kobber og sink. Det er også kai for utskipning av asfalt, oljegrus og ferdigbetong. Statistiske opplysninger om skipsanløp og godsmengder i kommunen mangler. Fartøyer som skal til Fauske/Finneid må passere Saltstraumen og brua der.
8.11.2.23. Havnene i Bodø kommune
Bodø kommune har ca. 35.000 innbyggere. Bodø regnes som fylkets hovedhavn hva angår trafikk og fiskeri.
I 1991 hadde Bodø anløp av 6.851 betalende fartøyer med en samlet tonnasje på 4.075.821 BRT.
Godsmengdene var ...621.470 tonn
Oljemengder losset ...181.638 tonn
Oljemengder lastet ... 51.424 tonn
Farlig last ... 34. 000 tonn
Største fartøy M/T "Fjordshell" 18.600 BRT.
Havnen har kommunal havneadministrasjon og havneloseordning, med påbud om havnelos for tankbåter over 3.000 tonn. En mindre taubåt er tilgjengelig.
Av øvrige havner i kommunen kan nevnes Saltstraumen, Ripnes og Helligvær.
Fartøyer som skal passere Saltstraumen, må på forhånd kontakte signalstasjonen for å bli orientert om strømforholdene.
8.11.3. Farvann
8.11.3.1. Ledene
Hovedled 1558 begynner i Søndre Nordland i Lekafjorden og går videre øst av Melsteinen og Helgelandsflesa nordover Melsteinfjorden og vest av Torget og Saura etter at Hellbergbøya og Sandværoddtaren er passert. Hovedled 1561 fortsetter vest- og nordvestover mellom Kvitingen og Torgværet og mellom Fleina og Blåbakflu. Deretter vest av Uttorgfiesa, nord Vegafjorden, vest av Hoholmen og øst av Ylvingen.
Alternativet er hovedled 1563 fra Sandværoddtaren og nord Torgfjorden gjennom Brønnøysund og nordover Tilremfjorden.
Hovedled 1566 Ylvingen - Angersholmen går videre fra Skjelva, mellom Rossøy og Tjøtta og videre vest av Alsten. Nordover Alstenfjorden, øst av Dønna og mellom Løkta og Hugla, øst av Tomma, mellom Aldra og Stigen, øst av Kvarøy, sør og øst av Rangsundøya, nordover mellom Gjerøy og Ranga, øst av Rødøya og videre nordover vest av Angersholmen.
Hovedled 1568 Angersholmen - Skarveskjær går øst av Bolga, gjennom Meløyvær og Olstokvær, vest av Gåsværboen til Skarveskjær.
Hovedled 1571 Angersholmen - Skarveskjær. Meløyfjorden gjennom Meløysund, Støttefjorden til Skarveskjær. Alternativ led er 1171 gjennom Mesøysundet, forbi Ørnes og sør og vest av Teksmona.
Hovedled 1573 går fra Skarveskjær vest av Kunna, syd av Helgelandsflesa, nordover Fugløyfjorden, vest av Mårnesskagen til Landegode.
Hovedledene krysses av båttrafikk bestemt for/fra en rekke områder. For større fartøyers vedkommende foregår dette spesielt ved: Brønnøysund, sør av Tjøtta, nord av Sandnessjøen bestemt for Mosjøen. Båter bestemt for Sandnessjøen. Ved Ranskjæret for båter bestemt for Mo i Rana. Kryssing skjer også i ut- og innseilingen ved Åsvær, i Meløyfjorden og ved Støtt for båter bestemt for Ørnes og Glomfjord og på Saltenfjorden for inn- og utseiling ved Fleinvær.
Hovedled 1160 Vefsnfjorden begynner ved Tjøtta-Rødøy og skjærer seg 13 n.mil nordøstover til Sundet, hvor den bøyer av i sydøstlig retning og fortsetter 12 n.mil inn til Mosjøen.
Hovedled 1161 Leirfjorden begynner nord av Alstenøy og har forgreningen Sundet til Vefsnfjorden og Mosjøen.
Hovedled 1164 Ranfjorden går sør av Nesna og østover til Mo i Rana. Midtveis inne i Ranfjorden ligger industristedet Hemnesberget.
Biled 2451 Holandsfjorden strekker seg østover til Nordfjorden og Svartisen.
Hovedled 1170 Glomfjorden strekker seg østover fra Meløy.
Biled 2455 Saltfjorden sør av Bodø går over til den trange Saltstraumen og fortsetter deretter som Skjerstadfjorden med Fauske/Finneid og Saltdalsfjorden til Rognan.
8.11.4. Trafikkbilde
Den vesentligste trafikk langs 1500-ledene utgjøres av hurtigrutene, kystgodsbåter, hurtigbåter, fiskefartøyer, fergetrafikk og transitt-trafikk. I sommerhalvåret er der en god del turistbåttrafikk og trafikk av mindre lystbåter. På flere steder langs hovedledene er det en del store og små ferger og hurtigbåter som krysser. På enkelte av strekningene har dette skapt farlige situasjoner med en rekke nestenulykker. Spesielt kan nevnes:
Biled 2431 Tilremsfjorden Horn - Ylvingen - Vega
Hovedled 1566 Tjøttafjorden Tjøtta - Vega
Biled 2440 Ulvangen Sandnessjøen - Dønna
Biled 2444 Sjona-Trænfjorden Handnesøy - Tomma
Hovedled 1163 Stigfjorden Stokkvågen - Onøy
Hovedled 1571 Meløyfjorden Meløysund - Vassdalsvik - Bolga
Hovedled 1568 og 1573 Støttfjorden Ørnes - Støttsundet
Hovedled 1573 Nord av Fugløyfjorden Sund - Sørarnøy
Biled 2467 Nyholmsundet Nyholmen - Bodø molo.
8.11.5. Risiko
I Søndre Nordland er det i hovedsak følgende forhold som danner grunnlag for risiko:
- Trange og kompliserte farvann (Brønnøysundet, Saltstraumen, Nyholmsundet og innseilingen til enkelte havner).
- Kryssende trafikk (fergehurtigbåtruter).
- Strekningen Bindalsflesa - Dønna er spesielt utsatt. Her ligger hovedled 1566 svært nært opp til områder som er vernet eller foreslås vernet i kystverneplanen av hensyn til sjøfugl og kystflora som er truet. Det er dessuten oppdrettsanlegg i området.
Tenkelige ulykkestilfeller kan være grunnstøtinger, kollisjoner og eksplosjoner.
Bortsett fra i det forbudte sjøområdet fra Støtt og nordover er det ikke los plikt på strekningen. Det er heller ikke påbud om bruk av taubåt i nevnte områder. Det er ikke fastsatt spesielle seilingsregler for noen del av strekningen, og det er heller ingen trafikkontroll.
Sikkerhets utvalget i Nordland ble anmodet om å foreta vurdering og å gi uttalelser om en ny innseilingsled sør av Vega fra Sklinna til Kvernsteinfjorden.
Bakgrunn, farvannsvurderinger, definert omsøkt innseilingsled, utvalgets forslag til innseilingsled, nødvendig oppmerking, bordingssted for los, navigasjonssystemer og eventuelle etableringskostnader er beskrevet i underutvalgets spesielle rapport, og konklusjonen er følgende:
Det er utvalgets mening at investeringene i en ny innseilingsled ikke kan forsvares ut fra den relativt beskjedne trafikk som kan forventes på noe sikt. Utvalget viser til at det er en etablert innseilingsled ved Åsvær, der det er etablert lostilbud.
Det at noen fartøyer vil spare tid ved en slik led mener utvalget må være underordnet samfunnets krav til at skipsbevegelsene i norsk farvann må foregå under mest mulig trygge forhold.
Selv om nye og avanserte navigasjonssystemer er på vei inn, vil man ikke kunne forvente at slike systemer er anskaffet på alle fartøyer som man kan forvente vil bruke innseilingssleden.
Utvalget mener videre at det vil være feil å etablere en innseilingsled i et såvidt vanskelig farvann. Vurdert fra et sikkerhetsmessig synspunkt, vil det være et skritt i feil retning å opprette denne leden. Utvalget peker et annet sted i denne utredningen på at all inn- og utseiling bør foregå via de eksisterende leder. Dermed reduseres faren for miljømessige katastrofer, og det vil være færre områder å konsentrere oppmerksomheten mot.
Utvalget er av den oppfatning at investeringer i de eksisterende leder vil ha større samfunnsmessig betydning enn å investere i en ny led som man ikke kjenner betydningen av. Man tror heller ikke skipsfarten er interessert i å få økte avgifter som følge av de utgiftene etablering og drift medfører, og som skipsfarten generelt sett kan gjøre seg liten nytte av. Navigasjon i området Sklinna - Bremsteinen er svært vanskelig ut fra flere hold. Det er til tider kraftig strøm i farvannet som vil sette på tvers av den foreslåtte leden. Det er et elendig radar farvann. Holmer og skjær er svært lave, i tillegg er de langt fra leden og vanskelige å skille fra hver andre.
Ut fra ovennevnte vurderinger finner utvalget ikke å kunne anbefale at ny innseilingsled opprettes i farvannet sør for Vega, men viser til at det kan være langt mer aktuelt å ta los ved Rørvik for de fartøy som ønsker det. Den leden vil kunne benyttes av fartøyer opp til 15.000 BRT.
8.11.6. Tiltak
8.11.6.1. Iverksatte tiltak
- Forbedret oppmerking i form av modernisering av fyr og lykter
- Signalstasjon ved Saltstraumen
- Lostilbud
- Døgnvakt ved enkelte havnekontor utstyrt med VHF og telefaks
- Havnelovsordning etablert i enkelte havner
- Racon etablert på Helgelandsbrua i Åsvær og på Tennholmen.
8.11.6.2. Tiltak som vanligvis praktiseres
- Rapportering om ankomst på VHF / mobiltelefon til havneadministrasjonene
- Bruk av los i farvann hvor skipsførerne er ukjent
- Bruk av havnelos i spesielle havner
- VHF-kontakt med signalstasjon ved Saltstrømmen
- Større fartøyer seiler utenom Brønnøysundet
- Kapasitetsbegrensning for passering av Saltstraumen.
8.11.7. Arbeidsgruppens syn:
Arbeidsgruppen mener at risikonivået er spesielt stort på følgende steder:
- I Brønnøysundet.
- Der fergetrafikken krysser hovedleia.
- Ved passering av Saltstraumen.
- I Nyholmsundet ved Bodø.
På strekningen fra Helgelandsflesa til Sandnessjøen er risikoen for skade på miljø, verneverdige områder og oppdrettsanlegg svært stor ved en eventuell kollisjon, grunnstøting eller eksplosjon.
Innseilingen til enkelte havner er uoversiktlig og kan være en risikofare spesielt i mørke hvor navigatøren blendes av sterk bakgrunnsbelysning, og hvor lanternene fra motgående/utgående fartøyer og ankerliggere er vanskelig å oppdage fra inngående fartøyer. I søndre del av Nordland er det spesielt i Brønnøysundet, Sandnessjøen, Nesna og i Bodø at nevnte forhold særlig gjør seg gjeldende.
Arbeidsgruppen foreslår:
Lysrestriksjoner.
-Biled 2455 i Saltstraumen:
Maksimale mål i mørket:
Lengde : 145,00 m
Dypgang : 8,50 m
DWT : 16.000
*Kapasitetsrestriksjoner
- Hovedled 1563 i Brønnøysund:
Maksimale mål for gjennomseiling i transitt:
Lengde : 50 m
Fartøyer på 50 meters lengde og derover som ikke skal anløpe Brønnøysund, pålegges å gå vest av Torget.
- Biled 2455 i Saltstraumen:
Maksimale mål for gjennomseiling:
Lengde : 180 m
Dypgang : 10 m
DWT : 30.000
Signalstasjonen ved Saltstraumen skal kontaktes for orientering om strømforholdene.
* Rapportering.
- Biled 2467 Nyholmsundet ved Bodø:
Prosedyrer for varsling ved passering av Nyholmsundet innføres.
* Oppgradering av sjøkart.
- Nymålinger i området må gis høy prioritet.
Problematikken er omtalt i kapittel 7, pkt. 7.3.1.1
* Oppmerking og sprengning.
Følgende forbedringer gjøres:
Se tabell.
1162 Åsvær fyr Fjernstyring og overvåking
1172 Mesjøen Fleinvær Bunnfast innst. m/skjermet lykt
2432 Klokkeren Vega Ny lanterne
2432 Leiskjær Vega Ny lanterne
2432 Kariskjær Vega Ny lanterne
2432 Ylvingen sydside Ny lanterne
2432 Sørodden Ylvingen Ny lanterne
2433 Langholmflaget Tjøtta Lysbøye
2433 Stokkskjær Stokkefjord Ny lanterne
2438 Halsfjord, Husvik molo, Halsfj. Ny lanterne
2438 Vistenfjord Kilholmgr.Vistenfj. Radarreflektor
2433 Snertholmflu, Vevelstandsund Radarreflektor
2433 Løvøyskjær Trosundet Radarreflektor
2439 Tangsundet,Jøsgrunnen,Tangsund Radarreflektor
2439 Tangsundet,Lilleskjær,Tangsund Radarreflektor
2436 Nordøygrunn Vega Ny lanterne
2434 Simenstaren Vega Radarreflektor
2437 Langøygalten Vega Ny lanterne
2434 Grønholmflu Vega Jernstang
2434 Måsøyleia Sandvær Ny lanterne
2434 Måsøyleia Husvær Ny lanterne
Grimsøya Husvær Ny lanterne
2434 Kirkøy Vega Sprenging av grunne
2434 Nes/Holand Vega Sprenging av grunne
2449 Stokkvågen Ny lanterne
2448 Lamøyskærbåen Solvær Ny lanterne
2448 Lamøysundet Solvær Ny lanterne
2448 Kvitiangan Svenningen Radarrefleks
2448 Bakskjærtaren Louvundvika Lysbøye
2448 Lille Alsholmen Lovundvær Ny lanterne
2448 Torvøy Nordre Husøy Ny lanterne
2447 Sildskjæret Nesøy SW Ny lanterne
2447 Kleivholmen Syd Hestmann Ny lanterne
2447 Tennskjær Hestmona Ny lanterne
2447 Hestmona syd Ny lanterne
2447 Stormerra vest av Hestmona Radarreflektor
1573 Skarvskjær Syd-Arnøy Ny lanterne
1573 Stangholmgrunnen Syd-Arnøy Radarreflektor
1573 Stokgrunnen Syd-Arnøy Radarreflektor
Stabben Radarreflektor
1568 Kubakflu Meløyfjord Radarreflektor
1568 Korsholmen Bolga Ny lanterne
Fløsskjærene Nesøy Ny lanterne
2458/
1568 Rønviksskjær Rødøyfjord Ny lanterne
1568 Galten Radarreflektor
2458 Havnøy Rødøy Ny lanterne
2458 Kongsvold Gjærøy Ny lanterne
2458 Hestøyholmen Ny lanterne
1568 Lysboten Tonnes Ny lanterne
2447 Svartskjær Lurøy Radarreflektor
8.11.8. Kostnader
De foreslåtte forbedringer medfører følgende investeringer:
Fyrbelysning og oppmerking kr. 3.0 mill.
Utdypning kr. 2.0 mill.
Totalt kr. 5.0 mill.