Thore A. Nistad (FrP): Fylkesvegmyndighetene ha pr. idag ikke ansvar for å bygge, drifte og vedlikeholde gang- og sykkelvegen og belysningsanleggene langs fylkesvegene på samme måte som staten gjør det for riksveger og kommunene gjør det for kommunale veger.
Når skal fylkesmyndighetene vise seg verdige til å ha ansvar for vegholdet, og synes ikke Statsråden at det bør være samsvar mellom veg og gang/sykkelvei istedenfor å spre ansvar og vedlikehold på forskjellige instanser?
Begrunnelse
Omklassifisering av gang- og sykkelveg langs tidligere riksveg 33 mellom Ås bru og Tobru
Gjøvik kommune mener i brev av 16.11.00 at hovedutvalget for plan- og samferdselssaker ikke har hjemmel i tidligere vedtak 119)76. Dette fordi vedtaket som hjemler nedklassifisering bygger på St.meld. nr. 83 (1974-1975) og har utledet samme praksis for seg som Staten har benyttet. Staten har fra 1995 endret praksis.
Utdrag fra St.meld.nr. 83:
"Hovedkomiteen for reformer i lokalforvaltningen har uttalt at funksjonsdelingen ved bygging av gang- og sykkelveger bør være: For anlegg i tilknytning til riksveg - staten. For anlegg i tilknytning til fylkesveg - fylkeskommunen. For anlegg i tilknytning til kommunal veg - kommunen. Hovedkomiteen har ingen innvendinger mot at gang- og sykkelveg i tilknytning til riksveg overtas av kommunen som får ansvaret for vedlikeholdet og må dekke vedlikeholdsutgiftene."
Intensjonen i denne st.meldingen er endret i St.meld. nr. 34, (Norsk veg- og trafikkplan 1994-1997). Staten overtar drift og vedlikeholdet av gang- og sykkelvegene langs med riksvegene utfra intensjonene om en bedret funksjonsfordeling og et helhetlig ansvar overfor brukerne. Vedtaket i 119)76 har presisert i utledningen til vedtak at målet er å ligge på den linjen som staten har lagt seg på i tilsvarende saker for riksveger. Dette betyr at fylket må ta ansvaret for gang- og sykkelveger langs med fylkesveger.
Ikke alle fylker følger samme praksis som Oppland i de senere år har gjort, når det gjelder gang- og sykkelveg langs med fylkesveger. Etter opplysninger fra Bergen har de en annen ordning. For trafikanthenvendelser er dette uheldig. Vegen har samme funksjon og belastning som tidligere og det er derfor ikke grunnlag for nedklassifisering. Ordningen som staten har innført for riksveger med å ta eget ansvar for gang- og sykkelveger, har stor betydning for mer rasjonell drift og tilstand for brukerne. Publikum har videre et stort problem med å henvende seg til rett instans i slike tilfeller hvor vegholderansvaret i samme tverrsnitt er todelt. Videre kan den gamle ordningen være belastende for arbeidsmiljøet for vegpersonalet fordi klager fra publikum ofte treffer feil forvaltningsnivå. Uheldig organisering av virksomheter kan derved være årsak til et belastende arbeidsmiljø. I dagens situasjon er det vanskelig å koordinere arbeidene så lenge det er to ansvarlige parter som kan ha ulik standard og utførelse. Ofte blir gangvegene tilsprutet av snø fra hovedvegene om ikke dette er koordinert. Dette føles meget uheldig mot brukerne og de som utfører arbeidet.