Skriftlig spørsmål fra Ola D. Gløtvold (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:477 (2000-2001)
Innlevert: 15.06.2001
Sendt: 18.06.2001
Besvart: 22.06.2001 av helseminister Tore Tønne

Ola D. Gløtvold (Sp)

Spørsmål

Ola D. Gløtvold (Sp): Arbeidsmedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Trondheim er foreslått nedlagt på grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen ved sykehuset.
Hva kan statsråden gjøre for å hindre at regionenes forebyggende arbeid mot helseskader og utstøting fra arbeidslivet blir skadelidende i forbindelse med de sparetiltak som flere sykehus nå ser seg nødt til å gjennomføre før statlig overtagelse, og også etter at staten har tatt over sykehusene?

Begrunnelse

Forebyggende medisin er et av de viktigste tiltakene vi har for å unngå økte belastninger som fører til dårlig helse og sykdom i befolkningen og dermed også økte utgifter for samfunnet.
Dessverre taper ofte forebyggende medisin kampen om begrensede midler innen helsesektoren.
I forbindelse med statlig overtakelse av sykehusene føres det nå en diskusjon om hvordan bl.a. slik medisinsk virksomhet skal finansieres for framtida, og hvordan sykehusenes underskudd p.t. skal fordeles mellom nåværende eiere og staten.
Et eksempel på dette er helseregion Midt-Norge hvor Regionsykehusets Arbeidsmedisinske avdeling er foreslått nedlagt på grunn av den vanskelige økonomske situasjonen ved Regionsykehuset i Trondheim.
Arbeidsmedisin er forebyggende medisin, slike avdelinger finnes ved alle regionsykehus. De ble opprettet ved øremerkede statlige midler i 1990 og har vært drevet med sterk statlig føring inntil i år. Men hele finansieringen for disse avdelingene er problematisk da de ikke så lett lar seg tilpasse stykkprissystemet som ellers er i bruk ved sykehusene.
Dersom Arbeidsmedisinsk avdeling i Trondheim blir nedlagt 09.01.2001 som foreslått, vil forebyggende arbeid i Midt-Norge rettet mot helseskader i arbeidslivet bli sterkt skadelidende. Et høyt spesialisert fagområde som det har tatt 10 år å bygge opp vil forsvinne. Avdelingen driver forskning og undervisning i samarbeid med sykehusets øvrige avdelinger, med NTNU, Arbeidstilsynet, trygdeetaten og næringslivet i regionen. Pasienter til utredning for yrkessykdommer fra denne regionen vil måtte sendes til Oslo, Bergen eller Tromsø. Men det finnes heller ikke ved disse stedene noen etablert ekstrakapasitet, noe som bekreftes ved at Rikstrygdeverket sist vinter gjorde en henvendelse til Sverige for å få utredet yrkesmedisinske problemstillinger. Dersom forslaget går gjennom, vil Regionsykehuset i Trondheim bli det eneste universitetssykehus i Norge uten arbeidsmedisinsk aktivitet.
Dersom dette og lignende fagmiljø legges ned nå, vil det ta lang tid å bygge dem opp igjen. En nedleggelse av de arbeidsmedisinske avdelingene vil blant annet være i strid med arbeidslinja fra 1993 og med innstillingen fra Sandmanutvalget om arbeidet for å redusere sykefraværet og utstøting fra arbeidslivet. Et utvalg som på oppdrag fra KRD har sett på den framtidige utviklingen av bedriftshelsetjenesten foreslår også en styrking av de arbeidsmedisinske avdelingene.

Tore Tønne (A)

Svar

Tore Tønne: Jeg vil innledningsvis bemerke at regionsykehusenes eierfylker har varslet en økonomisk vanskelig situasjon og at dette kan få konsekvenser for pasienttilbudet.
Regionsykehustilskuddet består av 4 elementer, blant dem er basistilskuddet og tilskudd til særskilte funksjoner. I 2001 ble enkelte tilskudd til særskilte funksjoner i regionsykehustilskuddet lagt inn i tilskudd til basiskostnader. Tilskudd til yrkesmedisin/arbeidsmedisin på Regionsykehuset i Trondheim var blant disse. Regionsykehuset i Trondheim fikk altså beholde disse midlene. Det lå ingen føring i valg av organisering i forhold til tilbudet til yrkesmedisin i denne endringen fra Sosial- og helsedepartementets side.
Sør-Trøndelag fylkeskommune står selvsagt fritt til å velge sin egen organisering av helsetilbudet til befolkningen i fylket. Men fylkeskommunen har fremdeles ansvaret for å sørge for et godt og fullverdig helsetilbud til befolkningen i fylket, deriblant å ta vare på den yrkesmedisinske kompetansen og et forsvarlig tilbud til befolkningen på dette fagområdet.
Dette ansvaret vil bli overtatt av det regionale helseforetaket ved statlig overtakelse i 2002. Da vil det respektive regionale helseforetak overta ansvaret for å sørge for all nødvendig spesialisthelsetjeneste i sin region.
Departementet er allerede orientert om saken og har i brev datert 11. juni til Sør-Trøndelag fylkeskommune bedt om å bli orientert om hvordan denne funksjonen ivaretas.