Skriftlig spørsmål fra Valgerd Svarstad Haugland (KrF) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:495 (2000-2001)
Innlevert: 21.06.2001
Sendt: 22.06.2001
Rette vedkommende: Helseministeren
Besvart: 03.07.2001 av helseminister Tore Tønne

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Spørsmål

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Kristelig Folkeparti ser behovet for å innføre 18 års aldersgrense for kosmetiske inngrep som ikke har medisinsk begrunnelse, og vi ser et behov for et forbud mot reklame for plastiske operasjoner.
Vil statsråden ta et initiativ for å lovregulere disse forholdene?

Begrunnelse

20 milliarder blir hvert år brukt til kommersiell påvirkning i Norge. Stadig mer av disse milliardene blir brukt til å påvirke barn og unge. Vi ser en klar tendens til at barns og ungdoms selvbilde påvirkes negativt i synet på kropp, lykke og livskvalitet. I tillegg til at foreldre og skole må ta sitt ansvar, mener Kristelig Folkeparti at annonsører og reklamebransjen må rette et mer kritisk søkelys på seg selv.

Tore Tønne (A)

Svar

Tore Tønne: Spørsmålet var opprinnelig oversendt Barne- og familieministeren, men sorterer under Sosial- og helsedepartementet sitt ansvarsområde og blir således i forståelse med Barne- og familieministeren besvart herfra.
Jeg er kjent med problemstillingene på dette området. Departementet har tidligere vært i dialog med Barneombudet som har redegjort for hvordan de ser på spørsmålene som representanten fra KrF reiser.
Selv om vi i dag ikke har lovforbud mot kosmetiske operasjoner på ungdom under 18 år, er det likevel regulering som virker på tilgangen til inngrep av denne typen for denne aldersgruppen.
Samtykkereglene i lov 2. juli 1999 om pasientrettigheter, pasientrettighetsloven, har bestemmelser om samtykke til helsehjelp.
Pasientrettighetsloven slår fast at den helserettslige myndighetsalder er 16 år. Det betyr at ungdom som har fylt 16 år i utgangspunktet selv kan ta beslutninger i forhold til egen helse. Imidlertid uttales at "tiltakets art" kan medføre en annen myndighetsalder.
Det uttales i forarbeidene til pasientrettighetsloven at for kosmetiske inngrep av ikke reversibel karakter bør helserettslig myndighetsalder være høyere.
Sosial- og helsedepartementet har på den bakgrunn lagt til grunn at for å kunne samtykke til kosmetiske inngrep av ikke reversibel karakter må en være fylt 18 år. Det er således nødvendig med samtykke fra foreldre eller andre foresatte for å få gjennomført kosmetiske inngrep av ikke reversibel karakter for de som er under 18 år.
Dette er strengere regulering enn hva som var gjeldende rett før pasientrettighetsloven trådte i kraft 1. januar 2001. Da var den helserettslige myndighetsalder på 16 år en mer absolutt grense.
Enhver anmodning om inngrep må dessuten vurderes ut fra hva som er medisinsk forsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4 om det forsvarlighetskrav som gjelder for alt helsepersonell. Helsepersonellet vil måtte avslå å gjennomføre inngrep dersom det etter en medisinskfaglig vurdering ikke er forsvarlig, for eksempel fordi pasienten ikke er tilstrekkelig utvokst. Man må kunne forutsette at helsepersonell som tilbyr kosmetiske inngrep grundig vurderer om inngrepene bør frarådes på grunn av pasientens alder og utviklingsgrad m.v.
Departementet er også kjent med at bransjen har etiske regler som kan gi retningslinjer ut over det som følger av lovens krav.
Videre pekes på at helsepersonell har informasjonsplikt overfor pasienten, jf. helsepersonelloven § 10. Informasjonsplikten omfatter pasientens helsetilstand og innholdet av den helsehjelp som søkes/tilbys og konsekvensene av denne. Helsepersonellet skal så langt mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Det er en forutsetning at informasjonens form og innhold tilpasses pasientens forutsetninger. Der samtykke fra foreldre eller andre foresatte er nødvendig, må informasjonsplikten gjelde også overfor disse. Så vel pasienten som foreldre/foresatte må gis tilstrekkelig grunnlag for å gi et "informert samtykke" til inngrepet.
Når det gjelder reklame, suppleres markedsføringslovens regler av helsepersonelloven. I henhold til helsepersonelloven § 13 skal markedsføring av helsetjenester være forsvarlig, nøktern og saklig. Det samme gjelder markedsføring av virksomhet som yter helsehjelp. I forarbeidene til loven (Ot.prp. nr. 13 (1998-1999) s. 223) er markedsføring av plastikkirurgiske tjenester med overskriften "bli kvitt fettet for godt" nevnt som eksempel på markedsføring som vil rammes av bestemmelsen.
Sosial- og helsedepartementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om markedsføring av helsehjelp, og kan herunder fastsette forbud mot visse former for markedsføring. Det er ikke fastsatt noen slik forskrift. Jeg har heller ikke umiddelbare planer om å gi noen forskrift som forbyr markedsføring av kosmetiske inngrep.
Jeg har tillit til at helsepersonell er oppmerksom på de spesielle problemstillinger som kosmetisk kirurgi reiser og særlig på de forhold som knytter seg til unge mennesker.
De problemstillinger som reises omkring unges fokusering på kropp er av sammensatt karakter og er således egnet for et bredere initiativ enn hva lovforbud kan bidra med. Departementet er samtidig opptatt av å ikke bidra til ytterligere lovforbud på et fagområde der fagpersonenes faglige vurderinger uansett vil stå sentralt, lovforbud eller ikke. Samtidig er det grunn til å vurdere om virkningen av de mer spesifikke samtykkereglene på dette området som kom inn ved den nye pasientrettighetsloven, medfører mindre behov for ytterligere regulering.
Dersom en skal vurdere å innføre forbud, bør det bygge på en mer systematisk oversikt over omfanget av og innholdet i markedsføring av kosmetiske inngrep og den faktiske forekomsten av slike inngrep på personer under 18 år.
Jeg er i den forbindelse kjent med at rapporten, "Oppvekst med prislapp? Om kommersialisering og kjøpepress mot barn og unge" (NOU 2001:6), ble lagt fram i februar i år. Barne- og familiedepartementet er i ferd med å sammenfatte høringsuttalelsene før det videre arbeid med oppfølging av rapporten. I rapporten utfordres reklamebransjen og annonsører til å utvikle etiske retningslinjer som dekker alle former for kommersiell påvirkning.
Jeg ser på det nåværende tidspunkt ikke behov for å innføre 18 årsgrense eller reklameforbud. Jeg vil likevel følge utviklingen på området og vurdere om endring i lov eller utarbeidelse av forskrift likevel skulle fremstå som nødvendig.

Tillegg til svar 6. august 2001:

Oppfølging av spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 495 vedrørende etiske retningslinjer for plastikkirurgiske inngrep

Jeg viser til mitt svar på spørsmål av 22. juni 2001 fra stortingsrepresentant Valgerd Svarstad Haugland (skriftlig spørsmål nr. 495) vedrørende aldersgrense for kosmetiske inngrep og regulering av markedsføring for kosmetiske inngrep.
Jeg skrev der bl.a. at "Departementet er også kjent med at bransjen har etiske regler som kan gi retningslinjer ut over det som følger av lovens krav". Uttalelsen refererte seg til at en gruppe i Norsk plastikkirurgisk forening har utarbeidet etiske retningslinjer. Det har imidlertid vist seg at retningslinjene ennå ikke er vedtatt, selv om det i oktober 2000 fra foreningen ble opplyst at forslag til retningslinjer skulle sendes på høring med frist for uttalelse 1. januar 2001.
Jeg har i dag skrevet til Den norske lægeforening der jeg peker på at det er viktig og nødvendig at det vedtas etiske retningslinjer for denne virksomheten og bedt om at retningslinjene vedtas så snart som mulig.