Skriftlig spørsmål fra Elsa Skarbøvik (KrF) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:499 (2000-2001)
Innlevert: 22.06.2001
Sendt: 22.06.2001
Besvart: 02.07.2001 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske

Elsa Skarbøvik (KrF)

Spørsmål

Elsa Skarbøvik (KrF): For over ett år siden ble følgende forslag vedtatt enstemmig i Stortinget: "Stortinget ber regjeringen legge fram en sak der en drøfter årsakene til og konsekvensene av skolenedleggelse. I denne saken bør det fremmes tiltak for å støtte opp under grendeskolen i livskraftige lokalmiljø."
Hvilke tiltak arbeider Regjeringen med, og når vil statsråden legge fram denne saken for Stortinget?

Begrunnelse

Mange grendeskoler er truet av nedleggelse. Ifølge LUFS er tallet kommet opp i 172. Disse skolene er svært viktige for mange lokalsamfunn og er ofte et viktig kulturelt og sosialt samlingspunkt for unge og gamle. Spørsmål om skolenedleggelser i kommunene har utløst et sterkt lokalt engasjement. Skolene har ofte en funksjon langt utover det å være lærested. For å sikre at skoler ikke nedlegges unødig er det viktig å ha en grundig prosess forut for selve avgjørelsen. Jeg viser også til brev fra Barneombudet 08.03.01 der nedleggelser av skoler og konsekvenser for elevene og deres familier blir tatt opp. Jeg kan ikke se av svaret fra statsråden 26.04.01 at det vises til ovennevnte forslag fra Stortinget.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Jeg viser til brev 22.06.01 med spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Elsa Skarbøvik. I brev 21.06.01 fra Elsa Skarbøvik vises det til følgende vedtak: "Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak der en drøfter årsakene til og konsekvensene av skolenedleggelse. I denne saken bør det fremmes tiltak for å støtte opp under grendeskolen i livskraftige lokalmiljø." jf. Innst. O. nr. 89 (1999-2000) om lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) m. m..

Det er erfaringsmessig stor forskjell mellom antallet foreslåtte skolenedleggelser og reelle nedleggelser av skoler. Jeg viser til redegjørelse i St.prp. nr. 1 (2000-2001) for budsjetterminen 2001 om utviklingen når det gjelder nedlegging av skoler og årsaker til dette. I tillegg kan jeg opplyse at foreløpige tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at det ble nedlagt 44 skoler og opprettet 32 nye fra skoleåret 1999/2000 til 2000/2001. De fleste av de registrerte nedleggingene var reelle i den forstand at de var resultat av endret skolestruktur i kommunene. Av de 44 skolene som ble nedlagt var 35 fådelte (eller udelte). De fådelte skolene som ble nedlagt hadde i gjennomsnitt 22 elever skoleåret før de ble lagt ned.

I sin oppsummering av tilstandsrapportene fra Statens utdanningskontorer skriver Læringssenteret at de fleste skolene som ble nedlagt var små fådelte (eller udelte) skoler. De aller fleste nedleggingene i 2000 er begrunnet med innsparinger på budsjettet. I tillegg til økonomiske begrunnelser for nedleggingene, nevner flere av statens utdanningskontorer manglende elevgrunnlag. Flere av utdanningskontorene nevner også bedre ressursutnyttelse som begrunnelse for nedlegging.

Avgjørelser om skolenedleggelser har stor betydning for foreldre og elever og hele lokalsamfunnet. Det er derfor viktig at kommunen sørger for at sakene er så godt utredet som mulig før vedtak fattes.

I en sak om skolenedleggelse skal kommunen ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen. I den sammenhengen vil det være naturlig at samarbeidsutvalget ved skolen blir hørt. Ved at sakene blir lagt fram for samarbeidsutvalget ved de aktuelle skolene, får også de impliserte partene kunnskap og varsel om at skolen kan bli lagt ned, og kan få gitt uttrykk for sitt syn på saken før vedtak fattes. Ved at foreldre og elever på den måten får delta i prosessen, vil det også være lettere å akseptere vedtak om skolenedleggelse.

Sivilombudsmannen har vurdert flere saker om skolenedleggelser og har presisert at saksbehandlingsreglene i slike saker må følges. Han har også gitt Stortinget en særskilt melding om dette, der han fremholder betydningen av at de som vedtaket direkte gjelder, får anledning til å uttale seg. Jeg viser i den forbindelse til Innst. S. nr. 90 (1998-1999) Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om særskild melding om sivilombudsmannen (Stortingets ombudsmann for forvaltning) si undersøking av fire saker om nedlegging av skular.

Jeg vil derfor understreke betydningen av at kommunen følger regler for god forvaltningsskikk i behandling av saker om skolenedleggelser. Jeg vil likevel understreke at det er kommunen som har myndighet til å treffe de endelige avgjørelsene, dersom den holder seg innenfor det regelverket som gjelder på området. Det er kommunen selv som bestemmer hvilke skoler en kommune skal ha. I dette arbeidet forutsetter jeg at kommunen blant annet legger stor vekt på elevenes reisetid. Jeg forutsetter også at kommunene utnytter de mulighetene som teknologien gir, både når det gjelder organiseringen av opplæringen og av de arbeidsmåtene som brukes.

Jeg har ikke anledning til å gi kommunen pålegg om hvordan skolestrukturen i kommunen skal være. Jeg tar heller ikke sikte på å legge fram lovforslag som endrer dette.

Utviklingsarbeid og forsøk knyttet til arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnskolen vil kunne gi informasjon med betydning for arbeidet med å støtte opp under grendeskolen i livskraftige lokalmiljø. Jeg viser til sentralinitierte forsøk med alternative arbeidstidsordninger i skoleverket, forsøk med alternativ fordeling av timeressurser og utviklingsarbeid knyttet til bruk av IKT i opplæringen der IKT også kan brukes med tanke på alternativ organisering i grendeskoler. Jeg vil gi en nærmere redegjørelse i budsjettproposisjonen for 2002 for eventuelle tiltak knyttet til grendeskoler. Denne drøftingen vil bli foretatt på grunnlag av alt det utviklingsarbeidet som nå pågår og som også har relevans for grendeskoler.