Skriftlig spørsmål fra Jørn L. Stang (Uavh) til helseministeren

Dokument nr. 15:502 (2000-2001)
Innlevert: 22.06.2001
Sendt: 26.06.2001
Besvart: 05.07.2001 av helseminister Tore Tønne

Jørn L. Stang (Uav)

Spørsmål

Jørn L. Stang (Uavh): Siden nå staten overtar ansvaret for sykehusene, vil helseministeren sørge for en organisering med tilstrekkelige sengeplasser, spesielt indremedisinske sengeplasser, slik at "korridorpasienter" ikke blir dagligdags ved norske sykehus i fremtiden?

Begrunnelse

Statens helsetilsyn har lagt frem en rapport som viser at mangel på sengeplasser er hovedårsak til det særnorske fenomenet "korridorpasienter" på norske sykehus. Dette bør ikke komme overraskende eller være ukjent for ansvarlige fylkes- og rikspolitikere.
Videre konkluderes det med at problemet med korridorpasienter vil bli bare verre i årene som kommer.
Den sterke økningen av eldre gjør at man vil trenge 3000 til 7000 flere sengeplasser i norske sykehus de neste 50 årene. De fleste trengs ved indremedisinske avdelinger.
Det er ved mange sykehus ikke samsvar mellom den faktiske pasientsammensetningen og pasientenes behov og dagens organisering av virksomheten.
Det er betydelige forskjeller mellom avdelinger ved samme sykehus. I "velferdslandet Norge" har det på ti år har vært en reduksjon på nærmere 1500 effektive sengeplasser totalt ved norske sykehus. Samtidig har antall øyeblikkelig hjelp-innleggelser hos eldre pasienter med medisinske lidelser økt.
Spesielt mange eldre med sammensatte plager havner i en gråsone, samtidig som deres komplekse sykdomsbilde blir en stor utfordring for sykehjem og hjemmetjenestene.

Tore Tønne (A)

Svar

Tore Tønne: Det faktum at pasienter legges i korridorene ved enkelte sykehusavdelinger, og da spesielt ved indremedisinske avdelinger, er like velkjent som det er uakseptabelt.

Rapporten fra Statens helsetilsyn som stortingsrepresentant Stang viser til i sitt spørsmål, viser at det har vært en reduksjon i antall senger de siste ti år samtidig som det har funnet sted en økning i antall innleggelser. På kirurgiske avdelinger ligger beleggsprosenten likevel på det anbefalte nivå. Dette skyldes ikke minst at overgangen til dagbehandling, dagkirurgi og poliklinisk behandling for en rekke prosedyrer har redusert behovet for innleggelser. Det er først og fremst på de indremedisinske avdelinger man finner overbelegg. Her har det funnet sted en vekst i øyeblikkelig hjelp-innleggelser spesielt i aldersgruppen over 80 år.

Som oppsummert i rapporten fra Helsetilsynet om sengekapasitet og kapasitetsutnyttelse ved somatiske sykehus i Norge, vil følgende forhold være av stor betydning for behovet for sengeplasser i årene fremover:

· demografisk utvikling,

· sykeligheten i befolkningen,

· medisinsk-teknologisk utvikling,

· etterspørsel etter helsetjenester,

· organisering av helsetjenesten og fordeling av oppgaver mellom sykehusene og

· prioritering

Den demografiske utviklingen tilsier at veksten i antall eldre over 80 år vil øke i årene fremover. Denne aldersgruppen har et relativt stort behov for sykehustjenester samtidig som man kan si at sykdomsbildet for pasienter i denne aldersgruppen er stabilt. Siden denne utviklingen kan sies å være forutsigbar, vil det også være mulig for sykehusene å planlegge kapasiteten og tilbudet i henhold til realitetene. Den medisinsk-teknologiske utviklingen kan bidra til å redusere behovet for sykehusinnleggelser på noen områder, men bidrar også til å øke behandlingstilbudet og dermed etterspørselen etter tjenester.

En rekke studier viser at sykehusene fortsatt har et stort potensial for effektivisering av virksomheten slik at kapasitet kan frigjøres i forhold til behov. Både videre utvikling mot overgang til dagbehandling, adskillelse av øyeblikkelig og elektiv virksomhet, bedring av fleksibiliteten mellom avdelinger, endring av vaktordninger osv. vil bidra til å øke den totale kapasiteten ved sykehusene.

I forholdet mellom sykehusene vil det ikke minst av kapasitetshensyn være viktig å videreføre det funksjonsdelingsarbeidet som er påbegynt i de regionale helseutvalgene.

Det er min overbevisning at den nå vedtatte sykehusreformen vil være en katalysator både for en bedre funksjonsfordeling mellom sykehusene og for effektivitetsøkning på hvert enkelt sykehus. Det skal ikke være statens (eiers) oppgave å detaljstyre disse prosessene. Tvert imot er det nye styringssystemet lagt opp slik at både de regionale helseforetakene og helseforetakene vil ha et selvstendig ansvar for og egeninteresse i å bedre effektiviteten i spesialisthelsetjenesten.

Av oppgaver der staten har et spesielt ansvar for tilretteleggelse, vil jeg nevne potensialene for effektivisering som ligger i det å bedre pasientflyten mellom første- og andrelinjetjeneste. Bl.a. ønsker jeg å se nærmere på om den såkalte halvannenlinjetjenesten kan utvikles og forbedres.

Prioritering mellom helsetjenester blir i Helsetilsynets rapport nevnt som viktig for å kunne bedre kapasiteten ved sykehusene. Jeg vil nevne at det Nasjonale rådet for prioriteringer nå er etablert og har startet sitt arbeid. Jeg har forventninger til at dette organet skal kunne bidra til at den offentlige helsetjenesten fokuserer på de riktige helsetjenestene.

Til sammen mener jeg at de ovennevnte tiltak sterkt vil bidra til at "korridorpasienter" ikke vil bli dagligdags ved norske sykehus i fremtiden.