Skriftlig spørsmål fra Marit Tingelstad (Sp) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:504 (2000-2001)
Innlevert: 25.06.2001
Sendt: 26.06.2001
Besvart: 03.07.2001 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske

Marit Tingelstad (Sp)

Spørsmål

Marit Tingelstad (Sp): Heimkunnskap er etter L-97 blitt grunnskolens minste fag med 266 timer. Kunst og håndverk har f.eks. 836 t. Heimkunnskapsfagets forebyggende betydning burde være udiskutabel. Fagutdanningen hos lærere som underviser i faget er meget varierende. 38 pst. har mindre enn 5 vekttall, 35 pst. har 20 pst. og bare 15 pst. har mer enn 15 vt. Det synes som heimkunnskap er blitt en salderingspost der opplæringen er svært varierende.
Hva vil statsråden gjøre for å heve statusen på faget ut fra at L-97 sidestiller alle fag?

Begrunnelse

I skoleverket generelt oppfattes noen fag som viktigere enn andre, som f.eks. norsk og matematikk. Det er også en stor felles forståelse for hva allmennfagene inneholder. Men ifølge L-97 skal alle fag i realiteten sidestilles uavhengig av timetall. Heimkunnskap som i hovedsak tar for seg arbeidet i hjemmet og dagliglivets gjøremål, har ikke vært teoretisk beskrevet i samme grad som andre arbeidsområder. Arbeidsoppgavene kan derfor lett betraktes som noe alle kan, med andre ord noe uvesentlig. Dette er en taus kunnskap.
Befolkningen generelt baserer sin holdning til faget på egne opplevelser og erfaringer enten som elev, foreldre eller kollega. Vi ser at det er stor faglig variasjon hos de lærere som i dag underviser i heimkunnskap. Dette kan oppfattes som at faget ikke er viktig. Lærere som har undervist i faget har tolket skiftende læreplaner svært ulikt, basert på mer eller mindre kjennskap, utdanning i faget og deres generelle holdning. Det lave timetallet kan også oppfattes som signal om vektlegging. L- 97 sidestiller imidlertid alle fag i grunnskolen ved:
-presentasjon på samme måte med begrunnelser for fagets plass i skolen, mål og hovedmomenter, og
-alle fag teller like mye ved inntak til videregående opplæring.
Forskrift til Opplæringsloven uttrykker klart at opplæringa skal omfatte alle hovedmoment i læreplanen. Når pedagogiske hensyn tilsier det, kan noen erstattes eller velges bort lokalt, men uten at elevens sluttkompetanse i forhold til måla i faget reduseres.
Erfaringer viser at mye tyder på at det generelt lave utdanningsnivået i faget kombinert med holdningen til at heimkunnskap er enkelt, gjør at faget på enkelte skoler ikke blir i varetatt etter lov og læreplan.
Overordna perspektiver i læreplan for heimkunnskap er omsorg, forbruk, helse, kultur. Dersom skolens ledelse og lærere ikke kjenner læreplanen i heimkunnskap, ser de heller ikke fagets store muligheter til å bli det sentrale forebyggingstiltak som det i realiteten kan være om faget blir tatt på alvor. Dårlige matvaner og feil kosthold er som kjent alvorlige grunner til sykdom. God heimkunnskapsundervisning vil være et viktig bidrag for å motvirke en slik utvikling.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Jeg viser til brev juni 2001 med spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Marit Tingelstad. I brev 22.06.01 fra Marit Tingelstad vises det til at heimkunnskap er det faget som har færrest timer i grunnskolen, og at lærere som underviser i faget har svak eller manglende formell faglig kompetanse.
Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) representerer en styrking av heimkunnskap både med hensyn til antall årstimer og ved at elevene skal ha opplæring i faget på alle hovedtrinn (jf. St.meld. nr. 15 (1995-96) Om fag og timefordelingen i den 10-årige grunnskolen).
Læreplanen for faget i L97 framhever at barn og unge har behov for å tilegne seg kunnskaper og praktiske ferdigheter for å mestre dagliglivets oppgaver og gjøremål og ta hånd om eget liv. Et overordnet mål for faget er at elevene utvikler kunnskaper og ferdigheter for å forstå hvilke krav og oppgaver dagliglivets gjøremål krever i et samfunn i stadig endring. Læreplanen legger vekt på at både praktisk og estetisk arbeid skal integreres i teoretisk kunnskap og refleksjon.
Kommunene har hovedansvaret for etterutdanning av personalet i grunnskolen. I forbindelse med innføringen av Reform 97 (1996-2000) ble kommunene tildelt ekstra statlige midler for å bidra til at lærere kunne ta L97 i bruk på en god måte. Etterutdanning i heimkunnskap inngikk i prioriteringene for bruk av statlige midler i 1999.
Som ledd i innføringen av L97, ble det utarbeidet nasjonale planer for etterutdanning i fagene. Planene skulle danne utgangspunkt for konkrete etterutdanningsopplegg i regi av lærerutdanningsinstitusjonene og andre fagmiljø. Samtidig skulle de gi ideer og innspill til skolebasert etterutdanning. For å bidra til tilbud av god kvalitet i hele landet, tok departementet initiativ til, og støttet utvikling av, nettverk av høgskoler og universiteter for etterutdanning i fagene. Nettverkene har i samråd med departementet utarbeidet planer for kompetanseutvikling fra år 2000.
Disse tiltakene er iverksatt også for heimkunnskap.
Allmennlærere har formell kompetanse for undervisning i alle fag i grunnskolen. Heimkunnskap er ikke obligatorisk fag i allmennlærerutdanningen, og det er derfor mange lærere som ikke har særskilt opplæring i faget. Dette er også dokumentert i en undersøkelse som ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå skoleåret 1999-2000.
I tillegg til å styrke lærerne i bruk av IKT i opplæringen, er det behov for å heve den formelle kompetansen lærerne har for undervisning i de fagene de underviser i. Jeg vil derfor satse på å utvikle fleksible og praksisrelaterte tilbud om kompetanseutvikling for lærere, i fag som de underviser i uten å ha særskilt opplæring - herunder heimkunnskap.