Skriftlig spørsmål fra Erna Solberg (H) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:505 (2000-2001)
Innlevert: 25.06.2001
Sendt: 26.06.2001
Rette vedkommende: Helseministeren
Besvart: 06.07.2001 av helseminister Tore Tønne

Erna Solberg (H)

Spørsmål

Erna Solberg (H): Til tross for at det mangler 150 tannleger i den offentlige tannpleien og det ifølge VG er nærmere 100 tannleger som venter på godkjenning er det kun lagt opp til 8 plasser i lisensprogrammet til høsten. Mange har ventet lengre enn Stortingets maksimalgrense på 6 måneder og opplegget nå kan bety at ventetiden for mange av de som har søkt blir flere år.
Hva vil statsråden gjøre for å få ned behandlingstiden på autorisasjoner for alt helsepersonell og særlig den aktuelle tannlegesituasjonen?

Begrunnelse

Stortinget har gjentatte ganger vedtatt at godkjenningstiden for utenlandsk utdanning bør være maksimalt 6 måneder. Likevel får vi til stadighet rapporter om at godkjenningstiden er lengre enn dette og at særlig godkjenning og autorisasjonssystemet for helsepersonell tar lang tid. Samtidig er mangelen på personell nettopp stor i helsevesenet og behovet for rask godkjenning desto viktigere.
I tillegg er det sløsing med ressurser at personer som har en høyere utdanning og som allerede er flyttet til Norge av ulike grunner ikke får utnyttet sin kompetanse, men må drive med annet arbeid. Ved behandlingen av St.meld nr. 17 konstaterte en samlet kommunalkomité at det tidligere vedtaket om maksimalt 6 måneder ikke var oppfylt og ba om en gjennomgang av saksbehandlingstempoet i godkjenningsordningene for utenlandsk utdanning, tilbudet om påbygging for å få godkjenning, og organiseringen av praktisk yrkesprøving i budsjettet for 2002."
Situasjonen for godkjenning av tannleger målt opp mot mangelen på tannleger ser ut til å kreve strakstiltak også før denne gjennomgangen blir forelagt Stortinget og Stortinget kan trekke sine konklusjoner av det.

Tore Tønne (A)

Svar

Tore Tønne: Behandlingstiden for søknader om autorisasjon vil variere avhengig av om den som søker autorisasjon har utdanning fra Norge, har autorisasjon eller utdanning fra EØS-land eller har utdanning eller autorisasjon fra land utenfor EØS-området. For de to førstnevnte grupper vil som hovedregel saksbehandlingen være enkel. Hvis søkeren kan dokumentere å ha de nødvendige kvalifikasjoner vil autorisasjonssøknaden bli utstedt av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell innenfor de krav til saksbehandlingstid som er stilt i regelverket og i internasjonale avtaler Norge har forpliktet seg til.
Det er behandlingstiden på autorisasjoner for helsepersonell med utdanning og/eller autorisasjon fra land utenfor EØS-området at behandlingstiden vil kunne ta tid. Dette skyldes at det er minst to instanser som må vurdere søknaden. Aktuell utdanningsinstitusjon (universitet/høgskole) må først vurdere søkerens kompetanse i forhold til norsk eksamen etter lov om universitet og høgskoler. I den forbindelse kan det være nødvendig at søkeren må fremskaffe ytterligere dokumentasjon på sin utdanning. For samtlige vil det også være nødvendig med tilleggsutdanning eller påbygning, slik at deres eksamen kan godkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen (dette er et vilkår for å få norsk autorisasjon som helsepersonell). Omfanget av påbygning eller tilleggsutdanning er det utdanningsinstitusjonen som avgjør, og den kan variere avhengig av tidligere utdanning og praksis. Gjennomføringen av tilleggsutdanningen forutsetter at vedkommende behersker norsk språk. Etter at nødvendig påbygning eller tilleggsutdanning er gjennomført og godkjent av utdanningsinstitusjonen, kan Autorisasjonskontoret utstede autorisasjon.
Dette betyr at for mange søkere kan det ta mellom ett og to år fra vedkommende søker om autorisasjon til autorisasjonen kan utstedes.
Når det gjelder tannleger er tannlegeutdanningen fra USA, Canada, Australia og New Zealand i stor grad i samsvar med norsk utdanning. Deres behov for tilleggsutdanning er begrenset. De fleste andre land utenfor EØS har derimot en tannlegeutdanning som avviker mye fra norsk utdanning og som varierer mye både i form og innhold. Gjennom tildeling av tilskuddsmidler fra Sosial- og helsedepartementet har jeg bidratt til at denne utdanningen er redusert fra 2 ½ - 3 år til 1 år (det såkalte "lisensprogrammet" ved Universitetet i Bergen). Det er kapasitet til å gjennomføre slik utdanning for maksimalt 8 kandidater per år. Jeg har henvendt meg til Universitetet i Oslo for å få vurdert mulighetene til å arrangere tilsvarende tilleggskurs der.
På tilsvarende måte er det gitt tilskuddsmidler til Høgskolen i Oslo og til medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo slik at disse utdanningsinstitusjonene får ressurser til å arrangere tilleggskurs i tråd med etterspørselen. Dermed slipper de fleste søkere å måtte vente i lengre tid på å gjennomføre tilleggsutdanningen etter at de har kvalifisert seg for denne. Hvis det anses nødvendig vil jeg i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 vurdere ytterligere tilskuddsmidler for å øke kapasiteten for organisering av tilleggsutdanning.
I spørsmålet fra representanten Erna Solberg refereres det til oppslag i VG om at 100 tannleger venter på godkjenning. Jeg er kjent med at ca. 100 tannleger fra land utenfor EØS-området har meldt interesse for å få norsk autorisasjon. Mange av disse bor fortsatt i utlandet. For at disse skal få autorisasjon, må de først bestå en teoretisk fagprøve og lære norsk språk. Deretter kan de starte på den ettårige tilleggsutdanning. Per i dag er det bare 8-10 søkere som fyller opptakskravet til tilleggsutdanningen. Etter de opplysninger jeg har fått har over halvparten av de ca. 100 omtalte tannleger heller ikke besvart universitetets tilbud om å ta den teoretiske fagprøven som først må gjennomføres. Oppslaget om at 100 tannleger venter på svar kan dermed ikke sies å være dekkende for situasjonen.
Etter etableringen av Autorisasjonskontoret 1. januar 2001 er det inngått avtaler med utdanningsinstitusjoner om å gi faglige råd ved vurdering av søknader fra til sammen 27 helsepersonellgrupper. Inngåtte avtaler med utdanningsinstitusjoner/eksterne faglige rådgivere og etablerte rutiner ved Autorisasjonskontoret, fører nå til at behandlingstiden går ned for vurdering av utdanning fra land utenfor EØS. Ifølge avtalene skal utdanningsinstitusjonen bruke maksimalt 4 - 6 uker for å vurdere søkerens utdanning. Men når det gjelder innhold og lengde på eventuell tilleggsutdanning eller påbygging må det være opp til de aktuelle utdanningsinstitusjonene å vurdere hva som er nødvendig. Verken Sosial- og helsedepartementet eller Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har forutsetninger for å vurdere utenlandsk eksamen i forhold til norsk eksamen.
Hvis det viser seg at de avtaler Autorisasjonskontoret har inngått med utdanningsinstitusjonene ikke blir innfridd og at tilskuddsbevilgningen til gjennomføring av tilleggsutdanningen ikke er tilstrekkelig, vil jeg måtte ta dette opp med kirke-, utdannings- og forskningsministeren.