Skriftlig spørsmål fra Odd Einar Dørum (V) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:511 (2000-2001)
Innlevert: 28.06.2001
Sendt: 29.06.2001
Besvart: 13.07.2001 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske

Odd Einar Dørum (V)

Spørsmål

Odd Einar Dørum (V): Hvilken vurdering har statsråden av den vekst som nå skjer i skoleskyssordningen som følge av det økende antall skolenedleggelser i de enkelte kommuner?

Begrunnelse

Skoleskyssordningen som ble vedtatt i 1986 har blant annet som virkning at kommunene kan få overført en stor del av sine utgifter til fylkeskommunenes budsjetter, når de vedtar å sentralisere skoleverket.
I skoleåret var det drøyt 133 000 elever som ble omfattet av skoleskyssordningen, og utgiftene er regnet til å komme opp i nesten 3,8 milliarder kroner. Tallet er usikkert, blant annet fordi regnskapsføringen er så komplisert og uoversiktlig at Statistisk sentralbyrå har etterlyst tiltak for å kunne få en full oversikt over den offentlige ressursbruk på dette viktige området.
Bare i løpet av siste skoleår er 172 nærmiljøskoler berørt av vedtak som medfører, eller kan medføre skolenedleggelser. Skoleskyssordningen kan bli brukt til å fatte vedtak som kan være uheldige for både elever og nærmiljø. Det kan ikke være hensikten med skoleskyssordningen.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Departementet har på grunnlag av rapporter fra kommunene sett på hvorvidt det er en økning i skyss av skolebarn i kommuner med skolenedleggelse. Dataene er på kommunenivå. Blant kommuner med skolenedleggelse fra 1998/99 til 1999/00 var det 15 som hadde en vekst i antall barn med skyss, mens 11 hadde en reduksjon. Blant kommunene med skolenedleggelse fra 1999/00 til 2000/01 var det 19 kommuner som hadde en vekst i antall barn med skyss, mens 12 hadde en reduksjon. Ut fra dette kan det se ut til å være en sammenheng mellom skolenedleggelser og økt bruk av skoleskyss, men datagrunnlaget er ikke entydig.

Antall elever i ordinære kommunale grunnskoler som får skyss til skolen hele eller deler av året har økt med om lag 5 pst. de tre siste årene, fra skoleåret 1997/98 til skoleåret 2000/2001 (fra 126 905 til 133 339 elever). Dette er tall hentet fra kommunenes årlige rapportering i Grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Elever i 2.-10. klasse som bor mer enn fire kilometer fra skolen har rett til gratis skyss. For elever i 1. klasse er skyssgrensen to kilometer. Elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei har rett til gratis skyss uten hensyn til veilengden. Det er ikke bestemmelser om midtskyss i opplæringsloven.

Opplæringsloven gir elever i videregående skole som bor mer enn seks kilometer fra skolen, rett til gratis skoleskyss. Dette gjelder også for voksne elever som går i ordinære skoleklasser. Unntatt er voksne med rett til videregående opplæring og som får opplæring i tilbud tilrettelagt for voksne.

Fylkeskommunen organiserer skoleskyssen og kommunene betaler refusjon etter persontakst for grunnskoleelever. Takstene er lokalt fastsatt og avhengig av faktisk reiseavstand for elevene. Per i dag er ikke kommunenes og fylkeskommunenes utgifter til skyss synliggjort i kommuneregnskapet. Kommunenes utgifter til skyss synliggjøres imidlertid i rapporter fra kommunene (KOSTRA) som vil være tilgjengelige fra 2002. Her rapporteres det ikke på fylkeskommunenes utgifter. Fylkeskommunenes utgifter til skyss av skolebarn er ikke isolert fra andre skyssutgifter i fylkeskommunene. Departementet vet derfor lite om størrelsen på disse utgiftene.

Jeg mener det er en viktig kvalitet at elevene i størst mulig grad har anledning til å gå på skole i nærmiljøet. Derfor er det viktig av kommunene kan opprettholde en god skolestruktur. Dette kan vi legge til rette for blant annet ved å være tilbakeholdne med etableringer av privatskoler som undergraver grunnlaget for en slik skolestruktur.

Jeg vil følge utviklingen når det gjelder skolenedleggelser og bruk av skyss i kommunene nøye i tiden fremover, og se på muligheter for å fremskaffe bedre oversikter over den totale offentlige ressursbruken på området.