Skriftlig spørsmål fra Arne Lyngstad (KrF) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:521 (2000-2001)
Innlevert: 29.06.2001
Sendt: 29.06.2001
Besvart: 10.07.2001 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske

Arne Lyngstad (KrF)

Spørsmål

Arne Lyngstad (KrF): Oppslag i media tyder på at fylkeskommunen i 2002 vil stå overfor store budsjettunderskudd som følge av det økonomiske oppgjøret vedtatt av Ap og FrP ved statlig overtakelse av sykehusene. Flere fylkeskommuner varsler i blant annet sine økonomiplaner reduksjoner i videregående opplæring.
Hva gjør statsråden for å skaffe seg oversikt over situasjonen, og hvilke tiltak vil statsråden iverksette for at skoletilbudet oppfyller behovene?

Begrunnelse

Den statlige overtakelse av sykehusene fra januar 2002 fører til et nytt økonomisk oppgjør med fylkeskommunene. Fra Kommunenes Sentralforbund (KS) er det påpekt at det økonomiske opplegget Ap og FrP vedtok, vil føre til en "underfinansiering" av refomen på nærmere 1,2 milliarder kroner, noe som må dekkes inn gjennom reduksjoner i fylkeskommunenes øvrige virksomhet. Fra 1. januar 2002 vil videregående opplæring være den største sektoren i fylkeskommunenes virksomhet. Det er derfor grunn til å tro at rapportene i media 29. juni 2001 om at nedskjæringene vil ramme videregående opplæring, medfører riktighet.
I økonomiplanene fra flere fylkeskommuner våren 2001 leser vi at nedskjæringer i videregående opplæring først og fremst vil gå ut over tilbudet om teknisk fagskole, voksenopplæring og yrkesfaglige tilbud. Alle disse områdene har det vært viktig for Stortinget å opprettholde eller videreutvikle:

- Stortinget har blant annet vedtatt å be Regjeringen fremme en egen lov om fagskoleopplæring som skal være operativ fra skoleåret 2002/2003, og som blant annet inkluderer videreføring av teknisk fagskole.
- Stortinget har gitt voksne rett til videregående opplæring som ledd i kompetansereformen, og fylkeskommunene har ansvar for at dette behovet blir gitt.
- Et viktig formål med Reform 94 var å styrke den yrkesfaglige utdanning. Eventuelle nedskjæringer i videregående opplæring vil fort skje i dyre fagopplæringer, redusere investeringene i teknisk utstyr m.m.. Dette vil kunne gi dårligere innhold i og en mindre moderne yrkesopplæring.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Fylkeskommunene har etter 1997 vært inne i en vanskelig økonomisk periode med fallende driftsresultater, fra positivt resultat på 2,5 prosent i 1997 til minus 0,7 prosent i 1999. I år 2000 var situasjonen noe bedre, men netto driftsresultat var fortsatt negativt med 0,2 prosent. Elleve fylkeskommuner hadde i 2000 akkumulerte underskudd som i sum utgjorde om lag 1,2 prosent av driftsinntektene, tilsvarende 981,4 millioner kroner. Fylkeskommunene hadde altså i 1999 og 2000 et utgiftsnivå som var høyere enn inntektene.
Den statlige overtakelsen av sykehusene gjør ikke fylkeskommunenes økonomiske situasjon dårligere. De framtidige inntektsrammene for fylkeskommunene er redusert med et beløp som er om lag 0,8 milliarder kroner mindre enn det som fylkeskommunene i dag bruker på spesialisthelsetjenesten. All gjeld knyttet til spesialisthelsetjenesten slettes med 13,4 milliarder kroner. I tillegg til dette vil staten tilføre fylkeskommunene et beløp på om lag 2,3 milliarder kroner til sletting av gjeld ut over gjelden knyttet til sykehussektoren. Det åpnes for at noe av gjeldsletten kan brukes til å styrke fylkeskommunens likviditet der denne er spesielt svak. Samtidig foreslås også en engangsbevilgning på 2,3 milliarder kroner i 2002 knyttet til feriepenger for ansatte som flyttes over til de nye helseforetakene. Bevilgningen vil bidra til en betydelig styrking av fylkeskommunenes arbeidskapital.
For å sikre at omfordelingen av inntekter mellom fylkeskommunene, som følge av omlegging av inntektssystemet i 2002 og sykehusreformen, ikke skal bli for stor er det satt av en skjønnsramme på 70 millioner kroner. Kommunaldepartementet har lagt til grunn at dette vil være tilstrekkelig til å sikre at ingen fylkeskommuner får et større tap enn 40 kroner per innbygger. I innstillingen til kommuneproposisjonen for 2002 økte Stortinget skjønnsrammen med 200 millioner kroner, i forhold til det opprinnelige forslaget. Disse midlene skal fordeles etter skjønn for å bedre fylkeskommunenes økonomi. Dette vil gi en samlet reell vekst i de frie inntektene på mellom 5-600 millioner kroner.
Samlet vil disse tiltakene styrke grunnlaget for å videreføre videregående opplæring på samme nivå som tidligere. Jeg føler meg trygg på at fylkeskommunene vil oppfylle de oppgaver og forpliktelser Stortinget har pålagt dem i opplæringsloven.