Skriftlig spørsmål fra Elsa Skarbøvik (KrF) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:523 (2000-2001)
Innlevert: 29.06.2001
Sendt: 29.06.2001
Besvart: 05.07.2001 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske

Elsa Skarbøvik (KrF)

Spørsmål

Elsa Skarbøvik (KrF): Kritikkverdige forhold er avdekket ved enkelte opplæringskontorer i Vestfold den siste tiden.
Hva vil statsråden foreta seg i denne sammenheng, og hva kan statsråden gjøre angående organisering og drift av opplæringskontorene slik at uregelmessige forhold ikke kan oppstå i fremtiden?

Begrunnelse

Det er viktig at lærlingeordningen fungerer best mulig. Opplæringskontorene forvalter offentlige midler i denne sammenheng. Mange opplæringskontorer har gode systemer for oppfølging av lærlinger med ryddige rapporteringsrutiner og økonomiske disposisjoner som samsvarer med virksomhetens formål. Men en evalueringsrapport utarbeidet av KPMG 19. mars 2001, viser til at det ved enkelte kontorer i Vestfold er mangler ved oppfølging av krav i lov og forskrift. Det er mangler ved forretnings- og regnskapsførsel og en etisk standard i økonomiforvaltning det kan reises tvil om.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Også departementet er kjent med de forhold som beskrives fra Vestfold. Jeg er enig med representanten Skarbøvik i at det bør ses nærmere på hva som kan hindre at uheldige forhold utvikler seg ved opplæringskontorer.

Et opplæringskontor er et samarbeidsorgan for lærebedrifter. Det betyr at det først og fremst er bedriftene bak det enkelte opplæringskontoret som må ha ansvaret for at kontoret holder seg til de "spilleregler" som gjelder på området. Bedriftene bak et kontor bør også sørge for at det i vedtektene for kontoret nedfelles blant annet rapporterings- og styringsrutiner som sikrer en målrettet og forsvarlig ressursbruk. Ifølge forskriften til opplæringsloven skal også vedtektene for det enkelte opplæringskontor godkjennes av den aktuelle fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda.

I departementet ser vi for tiden på om nåværende forskriftsbestemmelser om opplæringskontorer og opplæringsringer er gode nok. I dette arbeidet vil vi også vurdere om det bør foretas endringer i forskriften som i større grad kan virke forebyggende i forhold til de problemer som har vært omtalt fra Vestfold. Dersom arbeidet resulterer i forslag til nye forskriftsbestemmelser, vil slike bli sendt på høring før de fastsettes.