Skriftlig spørsmål fra Bjørn Hernæs (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:531 (2000-2001)
Innlevert: 03.09.2001
Sendt: 04.09.2001
Besvart: 10.09.2001 av justisminister Hanne Harlem

Bjørn Hernæs (H)

Spørsmål

Bjørn Hernæs (H): Den såkalte "vandreren" fikk i fjor sin 13. dom for i alt 450 hytteinnbrudd. Den 29. april i år fikk han allikevel permisjon fra fengselet. Han møtte ikke opp etter endt permisjon, men begikk tvert i mot opp mot nye 200 hytteinnbrudd bare i Hedmark før han ble pågrepet 19. august i år.
Er permisjonen i overensstemmelse med regelverket, eller har ledelsen ved Ringerike Kretsfengsel begått en feil ved å innvilge permisjonen?

Begrunnelse

Hele bygdesamfunnet i Hedmark og Oppland har følt oppgitthet og sinne over alle hytteinnbruddene i fylket. Irritasjonen blir ikke mindre av at innbruddstyven etter all fornuft og alminnelig rettsoppfatning burde sittet i fengsel. Ikke bare er det ubehaget, kostnadene og alt bryderiet med selve innbruddene som opprører folk, men omstreiferen finner tydelig glede i å rote til og grise til i hyttene.
Hvis Ringerike Kretsfengsel har fulgt de praktiserende regler for å innvilge permisjon bør disse reglene nå endelig innskjerpes. Hendelser som dette legger ikke bare beslag på store politiressurser. Det er ikke til å undres over at de også er med på å undergrave folk respekt for lov og rett.

Hanne Harlem (A)

Svar

Hanne Harlem: Permisjonsinstituttet har lang tradisjon i norsk fengselslovgivning. Permisjonsordningen er i dag hjemlet i fengselsloven og fengselsreglementet, og videreføres i straffegjennomføringsloven som ble vedtatt 18.05.2001. Utkast til forskrifter om permisjon og øvrige regler på området er for tiden på høring. Innstillingen og debatten i Stortinget forut for vedtagelsen av loven viste at det er bred politisk enighet om hovedtrekkene i norsk straffegjennomføringspolitikk.

Permisjonsordningen gir de innsatte muligheter for å opprettholde kontakt med utenverdenen og til å forberede seg på løslatelse. Vurdering av om permisjon bør gis skjer alltid på individuelt grunnlag, og avgjøres vanligvis på anstaltnivå gjennom rådsbehandling og beslutning av daglig leder. Permisjon kan bare gis hvis det er grunn til å tro at den innsatte ikke vil begå straffbart forhold under permisjonen, at han vil overholde de vilkår som settes, og ikke på annen måte vil misbruke permisjonen.

Det er ikke mulig å gardere seg 100 pst. mot svikt ved permisjon. Sviktomfanget ved innvilgelse av permisjon i fengselsvesenet er imidlertid svært lite, hvilket viser at det gjennomgående foretas gode vurderinger. Det kan til informasjon opplyses at Ringerike fengsel pr. 05.09.2001 hittil i år har realitetsbehandlet 130 søknader om permisjon. 51 (40 pst.) av søknaden er innvilget, og 79 (60 pst.) er avslått. Kun 2 personer har uteblitt, og da er "Vandreren" medregnet.

Fengselsmyndighetene har i denne saken som ellers foretatt en grundig og individuell skjønnsmessig vurdering på bakgrunn av erfaringer og opplysninger om den innsatte. Den innsattes adferd i fengslet var ett av flere moment som ble vektlagt. Etter forutgående uttalelse om atferden i anstalten og rådsbehandling, ble han den 11.04.2001 innvilget permisjon i 6 timer. Det ble fastsatt en rekke vilkår før utgang. Til tross for dette vendte den innsatte ikke tilbake innen angitt tidspunkt. Anmodning om etterlysning og pågripelse ble samme dag sendt til Ringerike politidistrikt.

Jeg har ikke grunnlag for i ettertid å overprøve den konkrete skjønnsmessige vurderingen som ble foretatt i dette tilfellet. Så lenge svikt inntreffer i en så liten andel av innvilgede permisjoner, tyder det på at det gjennomgående foretas gode vurderinger. Jeg ser derfor ikke grunnlag for en generell innskjerping av reglene for permisjon, men vil understreke at etaten, når svikt skjer, alltid må følge opp for å sikre at man lærer av de sakene der svikt inntreffer.