Skriftlig spørsmål fra Jørn L. Stang (Uavh) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:557 (2000-2001)
Innlevert: 28.09.2001
Sendt: 28.09.2001
Besvart: 05.10.2001 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Jørn L. Stang (Uav)

Spørsmål

Jørn L. Stang (Uavh): Vil statsråden sørge for at asylsøkere fra de ulike verdensdeler umiddelbart deporteres til et trygt "tredjeland" i sine respektive verdensdeler, for så å levere sine søknader om asyl ved Norges eller et annet Schengen-lands ambassade i det respektive land?

Begrunnelse

Undertegnede mener terrorangrepet mot New York og USA bør føre til strengere behandling av asylsøkere i Norge og i Schengen-landene.
Det er fare for at noen asylsøkere kan være involvert i terrorisme og organisert kriminalitet, både i Norge og andre europeiske land. Narkotikaomsetning er bl.a. med på å skaffe inntekter til terroraktiviteter. Ethvert tiltak er viktig for å styrke sikkerheten i det enkelte land.
Asylsøkere fra andre kontinenter som ikke er klarert som flyktning, bør holdes i tredjelandet i påvente av at asylsøknadene er behandlet.
Man må i denne sammenheng kunne konstatere at flere land i Europa blir mer og mer restriktive ved behandling av asylsøknader, og det er signalisert ytterligere innstramninger mot ytterliggående grupperinger og personer i Europa.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Jeg vil innledningsvis understreke betydningen av å bekjempe terrorisme på alle plan. Jeg kan imidlertid ikke slutte meg til representanten Jørn Stangs forslag om at søknader om asyl skal fremmes i utlandet og at søkere skal fortsette å oppholde seg der i påvente av en avgjørelse. I tillegg til at forslaget byr på en rekke praktiske problemer, vil det føre til en langt mer omstendelig behandling av asylsøknader enn det vi har i dag.

For det første er det i dag et vilkår at flyktningen må befinne seg i Norge eller på norsk grense for å få asyl her i landet. Innføring av en ordning hvor søknader om asyl skal fremmes i utlandet vil derfor medføre at vilkårene for asyl i utgangspunktet ikke kan oppfylles. Dette vil være i strid med FNs flyktningkonvensjon av 1951.

Dersom vi likevel skulle innføre en ordning hvor det gis adgang til å søke om asyl f.eks. ved våre utenriksstasjoner, vil det utvilsomt føre til en svært stor pågang på alle norske utenriksstasjoner, samt at det vil bli mer problematisk å ivareta søkerens rettssikkerhet og å få saken best mulig opplyst.

I tillegg er Norge forpliktet, også gjennom flyktningkonvensjonen, til ikke å returnere asylsøkere til land hvor søkeren har grunn til å frykte forfølgelse eller hvor søkeren av flyktningliknende grunner står i fare for å miste livet eller bli utsatt for umenneskelig behandling. Norge kan derfor ikke umiddelbart sende søkere til et annet land uten en nærmere vurdering av søkerens beskyttelsesbehov, en vurdering som også utgjør hoveddelen av behandlingen av søknaden. Søknaden må dermed nærmest ferdigbehandles før vedkommende kan sendes til et tredjeland. Etter min mening vil det da være mer effektivt å ferdigbehandle søknaden med det samme, og dermed unngå de store utgiftene vi nødvendigvis vil få til reise og opphold i et tredjeland, i tillegg til eventuell reise tilbake igjen til Norge, eller vedkommendes opprinnelsesland.

Jeg vil i den forbindelse også påpeke at norsk utlendingslov ikke vil kunne gjelde i et annet land. Vi ville f.eks. ikke kunne tvangsmessig sende en asylsøker tilbake til sitt opprinnelsesland fra det tredje landet søker oppholder seg i. Norsk politi ville på alle måter måtte forholde seg til myndighetene og lovene i det landet asylsøkeren oppholder seg.

For øvrig vil jeg bemerke at det er noe uklart hvorvidt representanten Jørn Stang mener at det er Norge som skal være økonomisk ansvarlig for asylsøkeren, som eventuelt blir deportert til et trygt tredjeland, mens søknaden er til behandling i Norge. Det fremstår også som uklart hvordan Norge eventuelt skal "holde noen" i et tredjeland mens søknaden er til behandling. Jeg antar at representanten Jørn Stang forutsetter at Norge inngår avtaler med aktuelle "tredjeland" i asylsøkernes nærområder. Vi har ingen eksempler på at noen land har ønsket å inngå slike avtaler.

Å deportere asylsøkere til trygge nærområder kan innebære at land som i utgangspunktet har knappe ressurser til egen befolkning, blir pålagt en uforholdsmessig stor byrde, selv om Norge påtar seg å dekke eventuelle kostnader ved f.eks. opprettelse av asylmottak i nærområder. Byrdene for nærområdene er ikke bare av økonomisk art, vel så alvorlig er miljøbelastninger, tilgang på medisinsk behandling, undervisning, konsekvenser av langvarige leiropphold osv.