Skriftlig spørsmål fra Aud Gaundal (A) til sosialministeren

Dokument nr. 15:5 (2001-2002)
Innlevert: 10.10.2001
Sendt: 11.10.2001
Rette vedkommende: Barne- og familieministeren
Besvart: 17.10.2001 av barne- og familieminister Karita Bekkemellem

Aud Gaundal (A)

Spørsmål

Aud Gaundal (A): Enkelte ungdommer havner i situasjoner som krever tiltak på flere områder: De greier ikke skolegang, de får ikke jobb og det blir vanskelig å få husvære. Både Aetat, AMB, videregående skole, kommunen og næringslivet er viktige bidragsytere for å få denne gruppen til å fungere. Mange kommuner føler at det må konkretiseres et forpliktende samarbeid for å få dette til.
Mener statsråden at vi har retningslinjer gode nok, slik at ungdommen blir fanget opp av et helhetlig hjelpeapparat?

Karita Bekkemellem (A)

Svar

Karita Bekkemellem: Som statsråd med ansvar for koordinering av barne- og ungdomspolitikken besvarer jeg spørsmålet på vegne av Regjeringen. Spørsmålet dreier seg om det finnes gode nok retningslinjer for helhetlig innsats overfor ungdommer som faller ut av skole og arbeid og som har problemer med å skaffe seg bolig. Det spørsmålet som stilles er svært viktig. I denne forbindelse vil jeg trekke fram følgende retningslinjer og virkemidler:

Utdanning: Oppfølgingstjenesten

All ungdom som har fullført grunnskolen har etter søknad en lovfestet rett til videregående opplæring. Fylkeskommunene har en lovpålagt plikt til å ha en oppfølgingstjeneste for ungdom med rett til slik opplæring, jf. opplæringslova § 3-6. Oppgavene er regulert i forskrift til opplæringslova, kapittel 13, Oppfølgingstenesta i vidaregåande opplæring. Målgruppen er ungdom som er omfattet av den lovfestede retten til videregående opplæring, men som av ulike grunner ikke har søkt eller som avbryter opplæringen. Oppfølgingstjenesten skal sørge for å ha oversikt over, og at det blir tatt kontakt med, hver enkelt ungdom i målgruppen. Alle skal få tilbud om veiledning, opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Ungdom som ikke tar i mot tilbud gjennom oppfølgingstjenesten, og som ikke er i utdanning eller arbeid, skal kontaktes og gis et tilbud hvert skoleår så lenge de er omfattet av den lovfestede retten til videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten skal sikre tverretatlig samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser som har ansvar for målgruppen, og formidle, eventuelt samordne, tilbud fra ulike instanser. Aktuelle instanser for samarbeid vil være grunnskolene og de videregående skolene og rådgiverene ved disse, den pedagogisk-psykologiske tjenesten, opplæringsadministrasjonen i fylkeskommunen, arbeidsmarkedsetaten og sosial- og helseetaten.

Arbeid: Aetat

Hovedtilbudet til ungdom under 20 år er videregående opplæring i fylkeskommunens regi. Aetats rolle overfor ungdom er å ivareta overgangen til arbeidslivet. Ungdom som oppsøker Aetat vil i første omgang få informasjon, veiledning og formidlingsbistand. Ungdom under 20 år som står uten arbeid eller skoleplass er ved ungdomsgarantien sikret tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Det mest brukte tiltaket for nykommere på arbeidsmarkedet (herunder ungdom) er tilbud om praksisplass. Praksisplass har som mål å styrke sjansene for overgang til ordinært arbeid eller motivere til fullføring av påbegynt utdanning fram mot yrkeskompetanse, studiekompetanse eller annen godkjent kompetanse. Praksisplass kan benyttes som fulltidsarbeid eller i kombinasjon med skoleplass. Aetat kan i samarbeid med arbeidssøkeren legge en handlingsplan for videre kvalifisering og/eller arbeidstilvenning.

Samarbeid mellom arbeidskontoret og sosialkontoret

Sosialtjenesten har en generell opplysnings-, veilednings- og rådgivningsplikt for å løse eller forebygge sosiale problemer. De sosiale tjenester kan omfatte praktisk bistand mv., og støttekontakt for personer og familier som har behov for dette. Slike tjenester kan det være aktuelt å benytte for å sikre at enkeltpersoner skal kunne klare å være i arbeid, delta på arbeidsmarkedstiltak, gjennomføre nødvendig utdanning eller ønskede aktiviteter for øvrig. Sosialtjenesten har ansvar for å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer dette selv. Videre skal sosialtjenesten yte økonomisk stønad til livsopphold til personer som ikke klarer å sørge for dette selv gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter. Sosialtjenesten er etter lov om sosiale tjenester pålagt å samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse de oppgaver den er pålagt etter loven. Tverretatlig samarbeid er stimulert bl.a. gjennom rundskriv H-28/97 om opprettelse av samarbeidsforum og samarbeid om personer med behov for bistand fra flere instanser for å komme i arbeid eller utdanning. Utvikling og formalisering av samarbeidet mellom sosialtjenesten og arbeidsmarkedsetaten er særskilt fokusert. Rundskrivet oppsummerer bl.a. erfaringer fra samarbeid mellom de to etatene om unge sosialhjelpsmottakere/langtidsledige.

Bolig

Kommunene har ansvaret for å skaffe boliger til ungdom og andre som ikke klarer dette på egen hånd. Dette følger både av sosialtjenesteloven og av rollefordelingen i boligpolitikken. For å løse denne oppgaven kan kommunene benytte seg av Husbankens låne- og tilskuddsordninger, bl.a. etableringslån og boligtilskudd. Disse ordningene har Regjeringen prioritert i inneværende års budsjett, og følger opp med ytterligere satsing i forslaget til statsbudsjett for 2002. Regjeringen foreslår å heve boutgiftstaket i bostøtten med 5 000 kr i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, og å innføre månedlige utbetalinger av bostøtte. Kommunene har også anledning til å erverve inntil 10 prosent av boligene i borettslag og eierseksjonssameier for utleie til ungdom og vanskeligstilte. Enkelte kommuner har dessuten Ungbo-boliger hvor botrening, arbeidstrening og sosialfaglig oppfølging er tilkoblet. Det planmessige arbeidet for å hjelpe de som har det vanskeligst på boligmarkedet, er mangelfullt i mange kommuner. Staten har derfor oppfordret kommunene til å utarbeide lokale boligsosiale handlingsplaner, jf. St.meld. nr. 49 (1997-1998) og jf. St.meld. nr. 50 (1998-1999). Om lag 100 kommuner er i gang med eller er nylig ferdig med å utarbeide slike planer. Det er også satt i gang et prosjekt for å få fram gode boligløsninger med tilkoblede helse- og sosiale tjenester for bostedsløse. Prosjektet er et samarbeid mellom staten og de største byene.

Konklusjon:

Retningslinjene dekker situasjonen for ungdom, men praksisen kan være ulik fra sted til sted. Derfor sendte Barne- og familiedepartementet ut et rundskriv i 1999 der viktigheten av en helhetlig og samordnet tverrfaglig innsats ble vektlagt. Innsats overfor utsatte ungdommer vil bli belyst i stortingsmeldingen om oppvekst og levekår for barn og ungdom som departementet arbeider med og vil legge fram for Stortinget til våren. Igangsatte forsøksprosjekter og programmer for å avhjelpe situasjonen for ungdommer som faller utenfor enten det gjelder utdanning, arbeid eller bolig vil også bli presentert i meldingen.