Karin Andersen (SV): § 2-6 i opplæringslova gir barn under opplæringspliktig alder rett til opplæring i tegnspråk etter sakkyndig vurdering. Barn med Downs syndrom kan ha stor nytte av tegnspråk, men opplever ulik behandling i PP-tjenesten når det gjelder retten etter § 2-6 enn andre funksjonshemmede. I praksis betyr dette at noen får gratis tilbud, andre må betale.
Vil statsråden ta initiativ til at rett til slik opplæring blir lik for barn som har nytte av tegnspråk, uavhengig av type funksjonshemming?
Begrunnelse
Det henvises til en aktuell sak i Kongsvinger kommune. To barn med ulik funksjonshemming går på samme avdeling i barnehagen, mottar helt likt tilbud med spesialundervisning i tegnspråk. Den ene må betale for plassen, den andre ikke. Begrunnelsen er uklar, men ser ut til å være at de har ulike typer funksjonshemming, ikke en vurdering av nytten av tilbudet. Det blir ikke barnets behov, men diagnose som teller. Dette ser ut til å være en utilsiktet virkning av loven og ikke hensiktsmessig i lys av at moderne opplæringsmetoder stadig er i utvikling og tas i bruk for personer som før ikke har fått slik opplæring.
Det er også helt avgjørende at tilbud om nødvendig tegnspråkopplæring ikke gjøres avhengig av enkeltforeldres økonomiske betalingsevne og at slike tilbud gis som gratis tilbud til de som har rett til det og har nytte av slik opplæring.