Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:12 (2001-2002)
Innlevert: 29.10.2001
Sendt: 30.10.2001
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 06.11.2001 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Når vil statsråden gi Modum Kraftproduksjon svar på om de får lov til å ta ut fire kubikkmeter mer vann fra Simoa?

Begrunnelse

Modum Kraftproduksjon har ifølge en artikkel i Drammens Tidende 26.10.01 tapt mellom åtte og ti millioner kroner de siste ti årene, fordi Miljøverndepartementet ikke har klart å svare på om de får lov til å ta ut fire kubikkmeter mer vann fra Simoa. Når man produserer strøm blir hver vanndråpe omgjort til penger. Og da Modum Kraftproduksjon bygde om Haugfoss Kraftstasjon på slutten av 1980-tallet la de til rette for at man kunne øke vannmengden fra 8,2 til 12,3 kubikkmeter vann. Dette applauderte alle faginstanser, inkludert Modum kommunes egen miljøvernavdeling.
Modums Blaafarveværk har også interesser i fossen. De har ønske om at det slippes vann ut i fossen i turistsesongen. Også fra lokalt miljøhold er det blitt sett på som en fordel at det slippes ut vann. For å tilfredsstille dette behovet har Modum kommune, som eier Modum Kraftproduksjon, sagt at de kontinuerlig skal slippe ut to kubikkmeter vann fra 1. juni til 30. september.
Både Norges vassdrags- og energidirektorat og Olje- og energidepartementet har i sin tid ytret seg vært positivt til utvidelsesprosjektet i Haugfossen. Da blir det et paradoks at man nå, ti år etter at søknaden til Miljøverndepartementet ble sendt, ennå ikke har fått noen avklaring på om man kan få ta ut fire kubikkmeter mer vann enn før. Tapet Modum Kraftproduksjon lider griper direkte inn i kommunekassen. Ved å bruke av den lovlige kvoten med vann, så er Modum kommune indirekte med på å sponse Blaafarveværket gjennom å slippe vann ut i fossen.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Daværende Modum Elverk, nå Modum Kraftproduksjon, bygde om og moderniserte Haugfoss kraftverk i 1989. Det ble samtidig satt inn et nytt aggregat på 2,7 MW for en maksimal vannføring på 8,2 m3/s i tillegg til at man beholdt ett av de to gamle aggregatene. Det spesielle med Haugfoss kraftverk er at den utnytter deler av vannet fra Haugfossen ved Blaafarveværket, som er en av Østlandets største fosser.

Den tillatte vannføringen på 8,2 m3/s som kan utnyttes i kraftverket er begrenset til slukeevnen for det nye aggregatet. Det er det overskytende vannet utover 8,2 m3/s som kunne vært kjørt gjennom det gamle aggregatet, og som derfor utgjør det omtalte "krafttapet" gitt at man faktisk hadde fått tillatelse til økt vannføring gjennom kraftverket.

Det er på ovennevnte bakgrunn at Modum Elverk søkte om tillatelse til å kjøre begge aggregatene for fullt samtidig og utnytte en vannføring på 12,3 m3/s når det er mulig.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) innstilte på at søknaden ble tatt til følge, men med et pålegg om en minstevannføring 2 m3/s på dagtid 12 timer i døgnet i perioden 1. juni til 30. september. NVE så forøvrig små negative virkninger for allmenne interesser ved omsøkte endring av manøvreringsreglementet. Det ble vurdert som positivt at en bedre utnyttelse av vannkraftressursene kan kombineres med å bedre vannføringsforholdene i tørre perioder i Haugfossen.

NVEs innstilling ble deretter sendt på høring til berørte parter og myndigheter.

Miljøverndepartementets uttalelse var kritisk til søknaden og innstillingen fra NVE. Haugfossen må kvalifiseres til å være en av de største vassdragsattraksjonene på Østlandet. Miljøverndepartementet påpekte at vannføringen i de fleste år ligger langt over den minstevannføring som er foreslått av NVE, og at dette forslaget ikke oppveier de landskapsmessige ulemper ved endret vannføring.

På bakgrunn av den betydelige motstanden mot søknaden fra regionale og sentrale miljø- og kulturminnemyndigheter, fant Olje- og energidepartementet det riktig å se på mulighetene for alternative løsninger. Det ble i den forbindelse avtalt med søkeren at man lokalt skulle prøve å bli enige om en løsning. Dette har hittil ikke lykkes.

Som det fremgår av min redegjørelse er det høyst tvilsomt om tillatelse ville blitt gitt dersom søknaden hadde blitt avgjort tidligere. Konklusjonen kunne like gjerne blitt avslag. Jeg kan derfor ikke være enig i påstanden om at konsesjonæren har tapt penger på den lange saksbehandlingstiden.

Jeg er likevel enig i at det nå er på tide å få en avgjørelse i denne saken. Jeg vil derfor umiddelbart ta saken opp på nytt med Miljøverndepartementet.