Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til kulturministeren

Dokument nr. 15:24 (2001-2002)
Innlevert: 08.11.2001
Sendt: 09.11.2001
Besvart: 16.11.2001 av kulturminister Valgerd Svarstad Haugland

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Hvilke svar har statsråden kommet frem til etter at hun i replikkveksling med undertegnede i årets trontaledebatt lovet å ta opp den vanskelige situasjonen for frivillige organisasjoner etter Lotteritilsynets innstramming i sitt regelverk for tildeling av lotteritillatelser?

Begrunnelse

Det nyetablerte Lotteritilsynet er i gang med å stramme inn sitt regelverk for tildeling av lotteritillatelser. Flere kor, musikkorps og idrettslag over hele landet har derfor fått avslag på sine søknader om å bli godkjent som lotteriverdig organisasjon, og mister derfor muligheten til å tjene penger på loddsalg, noe som er en svært viktig inntektskilde for dem.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier mv. fastsetter i §§ 5 og 6 at tillatelse til å avholde lotteri bare kan gis til organisasjoner eller foreninger som driver humanitær eller samfunnsnyttig virksomhet. Forståelsen av begrepet samfunnsnyttig eller humanitær virksomhet i forhold til lotteriloven, er blant annet basert på praktisering av den tidligere lotteriloven fra 1939.

Fram til 1. januar 2001 var det politiet og Justisdepartementet som ga tillatelse til å avholde lotteri. Ved opprettelsen av Lotteritilsynet fra 1. januar 2001 ble det forutsatt at det ikke skulle skje en innstramming av praksis på dette området, jf. blant annet uttalelser fra justiskomiteen om dette i Innst. O. nr. 33 (1999-2000) punkt 5.1 (side 10).

I henhold til Justisdepartementets praktisering av lotteriloven fram til 1. januar 2001 er begrepet samfunnsnyttig eller humanitært formål tolket slik at visse formål ikke gir grunnlag for lotteritillatelse selv om de faller inn under den dagligdagse forståelsen av begrepet samfunnsnyttig. Etter gjeldende praksis gis det i utgangspunktet ikke lotteritillatelse til inntekt for offentlige oppgaver som bygging og vedlikehold av veier, skoler, kirker, sykehus o.l. Privatøkonomiske tiltak gis ikke tilgang på inntekter fra lotterivirksomhet. Normalt blir heller ikke hobby- og fritidsforeninger for voksne tilgodesett med lotteritillatelser, ut fra den tankegang av voksne selv bør finansiere sine fritidsaktiviteter. Hundeklubber, sjakklubber og sangkor for voksne faller derfor i utgangspunktet utenfor. Praksis på dette området er nærmere beskrevet av Justisdepartementet i Ot.prp. nr. 84 (1998-99) pkt. 5.1.1 (side 27).

Lotteritilsynet har i sitt arbeid lagt vekt på de føringer som er trukket opp i lotterilovens forarbeider, samt den praksis som har utviklet seg gjennom Justisdepartementets arbeid i enkeltsaker fram til 1. januar 2001. På denne bakgrunn har sangkor for voksne av Lotteritilsynet blitt nektet godkjenning som samfunnsnyttig eller humanitær virksomhet i henhold til lotteriloven. Når det gjelder sangkor bestående av barn og unge, er disse blitt godkjent av Lotteritilsynet.

Det samme vil gjelde for idrettslag. Alle idrettslag som har aktivitet rettet inn mot barn og unge blir i dag godkjent av Lotteritilsynet. Dette gjelder svært mange av lagene. De idrettslag som er blitt nektet godkjenning er lag som består av og i hovedsak retter seg mot voksne, herunder bedriftsidrettslag. Dette er en vurdering Norges Idrettsforbund støtter.

De samme synspunkt kan gjøres gjeldende for musikkorps for voksne. Her er det likevel den forskjellen at drift av slike korps, i mye større grad enn sangkor, er forbundet med store utgifter. Dette gjør at Lotteritilsynet har senket terskelen for godkjenning av musikkorps bestående av voksne, slik at også disse etter en konkret vurdering vil kunne bli godkjent til å avholde lotteri.

Sett i forhold til Justisdepartementets tidligere praksis kan jeg ikke se at Lotteritilsynets avgjørelser medfører en innstramming av regelverket når det gjelder godkjenning av organisasjoner. Derimot har det skjedd en viss innskjerpelse i forhold til enkelte lokale organisasjoner som tidligere har vært godkjent av politiet. Dette gjelder imidlertid saker hvor politiets avgjørelser har vært i strid med de retningslinjer som er trukket opp i forarbeidene til lotteriloven og Justisdepartementets praksis i enkeltsaker.

Lotteriregelverket åpner ellers for at skrapelotterier og tradisjonelle etterhåndstrukne lotterier hvor omsetningen ikke overstiger 100 000 kroner kan avholdes uten tillatelse. Også såkalte basarer, hvor loddsalg skjer innen et avgrenset område og trekning skjer i nærvær av loddkjøper, er unntatt fra kravet om tillatelse. Slik lotteriloven er utformet i dag skal også inntekten fra slike lotterier gå til samfunnsnyttig eller humanitær virksomhet.

Lotterier som avholdes i møter hvor allmennheten ikke har adgang er også unntatt fra kravet om tillatelse, når lotteriet ikke er hovedhensikten med møtet. For slike lotterier gjelder heller ikke kravet om at inntekten skal gå til et samfunnsnyttig eller humanitært formål.

Jeg kan opplyse at Kulturdepartementet tar sikte på å komme tilbake med en samlet gjennomgang av regelverket for spill og lotterier til Stortinget høsten 2002, og at det i den forbindelse vil bli foretatt en vurdering av behovet for endringer i utformingen og praktiseringen av begrepet samfunnsnyttig eller humanitær virksomhet.

For øvrig er jeg enig med spørsmålsstilleren i at det er viktig å legge til rette for det viktige arbeid som de frivillige organisasjonene utfører. Regjeringen har derfor i tilleggsproposisjonen til Gul Bok for 2002 foreslått å øke bevilgningene til de frivillige organisasjonene med 100 millioner kroner, ut over regjeringen Stoltenbergs forslag.