Skriftlig spørsmål fra Gunhild Elise Øyangen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:28 (2001-2002)
Innlevert: 14.11.2001
Sendt: 15.11.2001
Besvart: 22.11.2001 av helseminister Dagfinn Høybråten

Gunhild Elise Øyangen (A)

Spørsmål

Gunhild Elise Øyangen (A): Er statsråden kjent med at planen for utformingen av det nye Sosial- og helsedirektoratet innebærer oppretting av en stor divisjon som i stor grad skal drive egen forskning og selv forestå en storstilt satsing på sosial- og helsetjenesteforskning, hvordan vil statsråden sikre kvalitetsvurdering av forskning som ligger innenfor et direktorat, og hvordan vil grunnleggende prinsipper om kritisk distanse og uavhengighet kunne bli ivaretatt i et direktorat som er en del av selve forvaltningen?

Begrunnelse

Norsk forskningsråd er tillagt oppgaven å kvalitetsvurdere forskningsprosjekter og å følge dem opp. Universitet og høgskoler får en betydelig del av sin forskningsbevilgning fra NFR med nasjonal konkurranse ut fra kvalitet. Forskning i et forvaltningsorgan som Sosial- og helsedirektoratet vil kunne binde opp betydelige forskningsmidler som gis uten konkurranse ut fra kvalitetsvurdering.
NRF og universitet/høgskoler vektlegger at forskning skal ha kritisk distanse til interesseorganisasjoner og politikk slik av uavhengigheten blir sikret.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Jeg har fått en orientering om bakgrunn for den del av omorganiseringen som representanten spør om, og vil i det følgende redegjøre for dette. Jeg vil også gjøre oppmerksom på at denne delen av omorganiseringsprosessen ble ferdigbehandlet 16.10.01, og meddelt de berørte 17.10.01. Jeg vil imidlertid gjøre en egen vurdering av de avveininger som er gjort, og på dette grunnlag vil jeg ta endelig standpunkt til den planlagte organisering.
I orienteringen jeg har fått, har det vært et viktig delmål med den pågående omorganiseringen av den sentrale helse- og sosialforvaltningen å bedre kunnskapsgrunnlaget for politikk og praksis. Under arbeidet er det lagt til grunn behovet for å:

- Sammenstille, kvalitetsvurdere og tilrettelegge flommen av forskningsresultater om effekt og nytte.
- Styrke det faglige grunnlaget for prioriteringsavgjørelser.
- Styrke arbeidet med å utvikle og implementere autoritative faglige retningslinjer.
- Styrke den kunnskapsbaserte rådgivning til myndigheter, praksisfeltet og befolkningen.
- Etablere en koordinerende instans som kan være kjerne i et system med overstående som formål.

Det har vært understreket at en ved nye organisatoriske grep ser på tvers av helse- og sosialfeltene i forhold til disse funksjonene.
Den nye enheten i Sosial- og helsedirektoratet vil ha som viktigste funksjoner:

- På tilgjengelig vitenskapelig grunnlag oppsummere og vurdere effekt av virkemidler og tiltak.
- På dette grunnlag utarbeide faglige normer/retningslinjer/anbefalinger.
- Frambringe kunnskapsoversikter gjennom egne oppsummeringer og/eller etablering av nettverk eller arbeidsgrupper tilpasset de ulike oppgavenes og oppdragenes art.
- Påvise kunnskapsmangler når det gjelder metoder og virkemidler på ulike områder, og påpeke behov for forskning og utvikling av anvendbar kunnskap rettet mot praksisfeltet.
- Vurdere hvordan, hvor og i hvilket omfang tiltak bør innpasses i norsk sosial- og helsevesen.
- Gjøre resultatene tilgjengelige ved å samordne og formidle kunnskap/kompetanse om effekt av virkemidler, og stå sentralt når det gjelder implementering av de faglige normene/anbefalingene.
- Arbeide på måter som sikrer legitimitet, oppslutning og etterlevelse ute i praksisfeltet.

Et virkemiddel for å oppnå dette er å samle og styrke miljøer som studerer effekter av tiltak og virkemidler. Det er lagt opp til at dette, iallfall i første omgang, skjer innenfor et sosial- og helsedirektorat som også skal ha viktige oppgaver knyttet til bl.a. prioritering, kvalitetsutvikling og utvikling av normer og retningslinjer. En del av denne aktiviteten, som direktoratet ønsker å samle i en egen divisjon, vil være forskning. Den forskningsaktiviteten som nå plasseres inn under det nye direktoratet, hentes fra en annen del av forvaltningen, fra dagens Statens institutt for folkehelse. Der har man gjennom flere tiår tradisjon for å drive høykompetent forskning parallelt med rådgivning og forvaltningsoppgaver. Noe av begrunnelsen har vært at viktige utøvende og rådgivende oppgaver ikke kan ivaretas på en meningsfull og kompetent måte uten at en samtidig har et ståsted i forskningen.
Oppbyggingen av forskningsmiljøer ved dette instituttet, også i andre forvaltningsorganer underlagt Sosial- og helsedepartementet, har skjedd under skiftende regjeringer, og det har så langt ikke vært tatt initiativ for å få disse miljøene ut av forvaltningen. Den nye organiseringen innebærer kun en ny arbeidsdeling: Nasjonalt Folkehelseinstitutt skal i første rekke forske på helseutvikling og årsaker til helseproblemer, mens en under direktoratet samler en del av forvaltningens forskningskompetanse om effekter av tjenester og virkemidler på helse- og sosialområdet.
Mange forskningsprosjekter, også på de aktuelle feltene, i dag foregår uten at den nødvendigvis har vært kvalitetsvurdert av NFR. På den annen side er mye av den forskningen som foregår på dagens Statens institutt for folkehelse vurdert og finansiert gjennom NFR.
Det nye direktoratet vil ha behov for forskning som er direkte relevant for direktoratets utøvende oppgaver. Dette betyr at direktoratet i en del sammenhenger kan ha behov for å påvirke hva det skal forskes på. Det betyr imidlertid ikke at direktoratet skal påvirke de forskningsmessige framgangsmåtene eller resultatene.
Det er i arbeidet så langt forutsatt at direktoratet skal utvikle en bestillerkompetanse overfor eksterne forskningsmiljøer. Hensikten med den pågående omorganiseringen har i dette tilfellet vært ikke å skape et lukket forskningsmiljø innad i forvaltningen. Tvert imot er det et viktig mål å utvikle et miljø som har tett kontakt og samarbeid med forskningsmiljøer utenfor forvaltningen. Mye av den forskningsrettede aktiviteten i det nye direktoratet har vært forutsatt å skulle omhandle oppsummering og synteser av forskning som foregår andre steder.
Dette til orientering om bakgrunnen for saken. Jeg vil som nevnt gjøre en egen vurdering av de avveininger som er gjort, og på dette grunnlag ta endelig standpunkt til den planlagte organisering.