Skriftlig spørsmål fra Sylvia Brustad (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:33 (2001-2002)
Innlevert: 15.11.2001
Sendt: 16.11.2001
Besvart: 23.11.2001 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Sylvia Brustad (A)

Spørsmål

Sylvia Brustad (A): Siden juni i år har strømprisen på den felles nordiske kraftbørsen, Nordpol, ifølge Dagbladet 15. november, blitt redusert med nesten 25 pst.. Det viser seg nå at strømleverandørene i liten grad har satt ned prisen til forbrukerne.
Hva vil olje- og energiministeren foreta seg for at lavere pris i kraftmarkedet kan komme forbrukerne til gode?

Begrunnelse

Prisen husholdningene betaler for strøm har i løpet av det siste året steget mye. Noe av økningen kan tilskrives lite nedbør og dermed mindre kraftproduksjon. Nå er imidlertid kraftmagasinene langt på vei fulle. Det har gitt seg utslag i lavere priser på kraftmarkedet. Prisen til forbrukerne derimot, har ikke i vesentlig grad gått ned. For mange utgjør strømregningen en stor del av husholdningsbudsjettet. Da strømprisene på kraftmarkedet for en tid tilbake økte ble det en stor belastning for mange familier. Regjeringen Stoltenberg foreslo derfor å redusere el-avgiften med til sammen 2 øre. Da er det spesielt viktig at lavere priser i kraftmarkedet og redusert avgift kommer forbrukerne til gode, og at dette ikke "spises opp" ved at strømleverandørene fortsatt tar like høye priser.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Jeg viser videre til diskusjonen i spontanspørretimen i Stortinget 21. november angående samme sak.

Energimyndighetene har ansvar for å legge til rette for en effektiv omsetning i kraftmarkedet. Blant annet har alle forbrukere siden 1998 kunnet skifte kraftleverandør kostnadsfritt. Fra 1. februar i år ble det også lagt til rette for at en kan skifte kraftleverandør over Internett. Norge var videre det første land i verden med en så omfattende deregulering av kraftmarkedet, og med så store rettigheter for forbrukerne.

Energimyndighetene følger utviklingen i kraftomsetningen, og endringer i rammebetingelsene vurderes fortløpende for å sikre en effektiv kraftomsetning i Norge.

Videre viser jeg til at konkurransemyndighetene løpende vurderer konkurranseforholdene i kraftmarkedet.

Jeg vil følge utviklingen framover og vurdere tiltak som kan bidra til effektive omsetninger i kraftmarkedet som også kommer forbrukerne til gode.

For å oppnå lavere priser er det generelt viktig at forbrukerne er aktive og utnytter mulighetene i kraftmarkedet, som i andre markeder. Per i dag er det mindre enn 15 prosent av alle husholdninger som har en annen kraftleverandør enn den som er dominerende i sitt område. En såpass lav andel betyr ikke nødvendigvis at valgfriheten til forbrukerne ikke er reell, men kan blant annet indikere at prisforskjellene mellom kraftleverandørene over tid har vært relativt små. Den pris kraftleverandør tar av sine kunder er ikke regulert av myndighetene. Det er således ikke ulovlig å ta en høy pris. Mer aktive forbrukere vil imidlertid kunne bidra til økt konkurranse, og dermed til at prisen presses nedover. Videre er det en rekke kraftleverandører som tilbyr kontrakter der kraftprisen direkte følger prissvingningene i kraftmarkedet, så vel opp som ned. Formidling av informasjon er viktig i denne sammenheng. Jeg vil i den sammenheng peke på at flere media jevnlig presenterer ulike oversikter over kraftleverandører, i tillegg gir Konkurransetilsynet ukentlig oppdaterte oversikter over pristilbud til forbrukere.