Skriftlig spørsmål fra May Britt Vihovde (V) til sosialministeren

Dokument nr. 15:53 (2001-2002)
Innlevert: 29.11.2001
Sendt: 29.11.2001
Besvart: 05.12.2001 av sosialminister Ingjerd Schou

May Britt Vihovde (V)

Spørsmål

May Britt Vihovde (V): Forskingsprosjektet "Behandlingskjeder i rusvernet: Effekt og nytteverdi av tiltak overfor rusklienter som oppsøker sosialkontor", som var eit av to som vart anbefalt og godkjent for å imøtekomme Stortinget sitt ynskje om dokumentasjon av nytteverdien av dei midlane som vert brukt, står i fare for ikkje å bli fullført grunna manglande finansiering.
Kva kan sosialministeren gjere for å sikre at prosjektet vert fullført, både av omsyn til forskingsetikk og sikring av innsamla data?

Begrunnelse

Ein sentral strategi innan siste Rusforskingsprogram i Norges forskningsråd var langsiktig satsing på kost-nyttestudier. Bakgrunnen for dette var blant anna ein uttalt interesse frå Sosialavdelinga i Sosial- og helsedepartementet for forsking og kunnskapsutvikling innanfor kostnytteområdet i Rusvernet, samt Stortinget sin uttale i blant anna Innst. S. nr. 184 (1996-97) om " ... at det bør leggjast stor vekt på ein betre tilpassing av hjelpe- og behandlingsopplegget til den einskilde misbruka sine individuelle situasjon og behov. Ein systematisk evaluering av dokumentasjon av behandlingsopplegget vil vere eit viktig hjelpemiddel i denne forbindelse."
Stiftelsen Bergensklinikkene vart invitert til å vere med for å få fram ein slik evaluering, og fekk godkjent forskingsprosjektet "Behandlingskjeder i rusvernet: Effekt og nytteverdi av tiltak overfor rusklienter som oppsøker sosialkontor." Oppstart av pilotprosjekt i 1998 og hovudprosjekt frå 01.01.99. Sosialkontor i Bergen, Askøy, Stavanger og Sandnes er med i prosjektet, og har rekruttert 187 klientar som har sagt ja til å delta.
Norges forskningsråd ved Programmet for Rusmiddelforsking finansierte prosjektet. Dette programmet vart oppløyst våren 2000, før avslutning av dette prosjektet. I november 2000 vart framdrift i prosjektet godkjent frå Norges forskningsråd. Kort tid etterpå vart søknad om vidareføring og avslutning av prosjektet til eit anna forskingsprogram (livsstil og helse) avslått og prosjektet står difor utan finansiering for 2001 og 2002.
På den bakgrunn søkte ein 20. juli d.å. Sosial- og helsedepartementet om dekning av utgiftene for 2001 og 2002. Avslag på denne søknaden kom via Norges forskningsråd denne veka.

Ingjerd Schou (H)

Svar

Ingjerd Schou: Sosial- og helsepartementet har motteke to søknader, datert hhv. 6. og 20. juli i år, frå Stiftelsen Bergensklinikkene om heil eller delvis finansiering av siste del av datainnsamling og -bearbeiding til ovannemnde forskingsprosjekt. Begge søknadene blei sendt over til Norges forskningsråd (NFR) for fagleg vurdering. Når det gjeld den meir avgrensa søknaden om sikring av datamaterialet, ba departementet i brev av 20.07.01 om eit forskingsfagleg råd. I brev av 25.07.01 ba departementet NFR om å realitetshandsame den sist innkomne og meir omfattande søknaden. Femte november i år svarar Forskningsrådet, at dei ikkje finn å kunne tilrå verken ytterlegare finansiering av prosjektet med det mål å avslutte datainnsamling, eller å føre forskingsprosjektet vidare.

Stiftelsen Bergensklinikkene fekk i ein periode over tre år (1998-2000), innafor Rusmiddelforskingsprogrammet under Forskningsrådet, fullfinansiering av prosjektet "Behandlingskjeder i rusvernet: Effekter og nytteverdi av tiltak overfor rusklienter som oppsøker sosialkontoret". Totalt budsjett kr. 1 828 814. Norges forskningsråd gir normalt forskingsmiddel for 3 år. Prosjekt som varer utover tidsramma krev ny søknad før prosjektperioden går ut.

Før utløpet av bevillingsperioden sendte Stiftelsen Bergensklinikkene ny søknad med revidert framdriftsplan for prosjektet. Søknaden blei handsama hausten 2000 av det nye programstyret for Helse og Livsstil i NFR (der det tidlegare Rusmiddelforskingsprosjektet nå ligg). Søknaden blei avslått. Den nådde ikkje opp i prioritering og blei sett på å vere metodisk/fagleg for svak, slik prosjektet hadde utvikla seg.

Bergensklinikkene klaga på avslaget, som blei sendt Forskningsrådet sitt klageutval. Habilitets- og klageutvalet granskar kor vidt det er gjort formelle feil ved sakshandsaminga, men gjer ikkje eigne faglege overprøvingar. Klageutvalet avviste klagen i sitt møte 4. april d.å. Utvalet seier at dei ikkje kan sjå at det er gjort sakshandsamingsfeil eller at det ligg føre misbruk av myndigheit.

Det ligg føre ein kontrakt mellom Stiftelsen Bergensklinikkene og Norges forskningsråd, og det blei gitt støtte for eit tidsrom som angitt i kontrakten. Korkje forskningsråd eller departement er bundne av at søkjar har forventningar om økonomisk bistand ut over det som er vanleg å gi. Og ein kan ikkje rekne med støtte om det reisast stor fagleg tvil om nytten av vidare gjennomføring.

I kontrakten frå 01.04.98 mellom Forskningsrådet og Stiftelsen Bergensklinikkene heiter det: "Artikkel 8: Andre spesielle kontraktsvilkår og avvik frå generelle kontraktvilkår: Dersom ikke annet blir bestemt, skal kopi av alle forskningsgenererte data, inkludert nødvendig dokumentasjon, overføres til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Slike data må følgelig ikke destrueres uten etter avtale med Forskningsrådet. Overføring skal finne sted så snart som mulig og seneste to år etter avslutning av den prosjektperioden bevilgningen gjelder for. Hvilke data dette skal gjelde, må da avtales konkret med Forskningsrådet."

Eg er ikkje kjend med at det er gjort noko avtale om avvik frå dette kravet. Data er dermed sikra.

Eg er samd i at prosjektet har høg fagleg relevans på eit viktig felt der kunnskapsgrunnlaget er svakt. Forskingsprosjektet har under vegs likevel mista det faglege grepet på prosessen, slik Forskningsrådet vurderer det, i tydinga at det er lite sannsynleg at ein blir sitjande att med data som, på forsvarleg måte, vil kunne brukast på ein måte som søkjar viser til, og som var grunnlaget for at det blei gitt forskingsmidlar.

Norges forskningsråd har på fagleg grunnlag gitt rådet å avslå søknadene. Innvendingane mot å fortsette prosjektet veg tungt av forskingsfaglege grunnar. Etter mi vurdering er det da ikkje naturleg at departementet tar over ansvaret. Ei omgjering vil lett kunne bli oppfatta som ei fagleg overprøving av dei forskingskompetente organa. Det er i seg sjølv ei vesentleg innvending.