Skriftlig spørsmål fra Karl-Anton Swensen (Kp) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:58 (2001-2002)
Innlevert: 30.11.2001
Sendt: 03.12.2001
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 10.12.2001 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Karl-Anton Swensen (Kp)

Spørsmål

Karl-Anton Swensen (Kp): Man kan om kort tid stå overfor en sammenslåing av Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab ASA, Troms Fylkes Dampskipsselskap A/S og Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap AS. En sammenslåing av de 3 nevnte foretak vil innebære monopol innenfor den maritime lokal- og fergedriften i Nord-Norge.
Hvordan stiller statsråden seg til slike utsikter med tanke på rasjonell fremtidig driftsform?

Begrunnelse

Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab ASA (OVDS), Nordland, og Troms Fylkes Dampskipsselskap A/S (TFDS), Troms, forhandler nå om fusjon. Disse to selskapene står for henholdsvis 80 pst. og 100 pst. av den maritime lokal- og fergetrafikken i sine fylker.
Eksempelvis fikk OVDS i inneværende uke tildelt en kontrakt på drift av hurtigbåter i Nordland i en perioden på 10 år uten noen form for konkurranse.
Av Dagens Næringsliv 28.11.01 fremgår det at ovennevnte selskaper ønsker å kjøpe Finnmark Fylkesrederi (FFR), som står for 100 pst. av tilskuddsberettiget drift i Finnmark.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: De nevnte selskapene driver ulike former for virksomhet, både direkte og gjennom eierskap. Båt- og busstransport er en del av denne virksomheten. Godstransport til lands og sjø er deregulert, det samme gjelder busstransport utenfor rute.
Rutetransport av personer, herunder båt- og fergeruter, krever behovsprøvd løyve etter samferdselsloven. De som får slike løyver, har tradisjonelt vært beskyttet mot konkurranse i den perioden løyvet er gitt for, som hovedregel i 10 år. Det er fra 1994 åpnet for bruk av anbud på bil- og båtruter. Anbud kan innføres på ruter også i løyveperioden. Utviklingen mot økende bruk av anbud også innenfor området persontransport i rute, har således svekket betydningen av konsentrasjonstendenser på eiersiden.
En utvidelse av anbudsordningen til også å gjelde ferger vil bidra i samme retning.
Samferdselsloven krever godkjenning av løyveoverdragelser, og forutsetter også godkjenning av aksje- eller partsoverdragelser i rettsubjekt med ruteløyve dersom overdragelsen medfører at det i realiteten skjer en løyveoverdragelse. En eventuell fusjon eller oppkjøp vil altså kreve godkjenning av Samferdselsdepartementet eller fylkeskommunen.
Samferdselsloven et ikke et instrument for å regulere konkurransemarkedet i rutetransport. Bestemmelsen om godkjenning av løyveoverføringer har som formål å ivareta den samfunnsmessige kontrollen med hvem som kan få løyve. Endringer i eierforholdet i et selskap som har ruteløyve har ellers ingen betydning for løyvemyndighetenes styringsrett overfor selskapet når det gjelder rutevirksomheten.
Fusjoner og sammenslutninger er vanlig i rutenæringen og ellers i næringslivet. De senere år har en sett en lang rekke oppkjøp/sammenslutninger innen transportnæringen både innenlands og i utlandet, bl.a. som følge av økt konkurranse. Aktørene må selv vurdere hva som er rasjonelle enheter med tanke på å kunne møte fremtidig konkurranse.
Når det gjelder virkningene av en eventuell fusjon/oppkjøp i markedet hensett til selskapenes totale virksomhet, må dette vurderes i forhold til konkurranseloven.