Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til kulturministeren

Dokument nr. 15:67 (2001-2002)
Innlevert: 06.12.2001
Sendt: 07.12.2001
Besvart: 14.12.2001 av kulturminister Valgerd Svarstad Haugland

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): NRKs styre har vedtatt å slå sammen fire distriktskontor til to kontorer. Det er planlagt å legge ned flere distriktskontorer, og dermed endre NRKs struktur dramatisk.
Vil kirke- og kulturministeren avstå fra å gripe inn overfor NRKs styre dersom distriktsstrukturen svekkes ytterligere, og hvorfor har KrF gått bort fra sitt tidligere standpunkt om at endringer i NRKs distriktsstruktur nødvendiggjør politisk behandling?

Begrunnelse

NRKs styre vedtok på sitt styremøte 5. desember å slå sammen NRK Nord-Trøndelag og NRK Sør-Trøndelag, og NRK Hedmark og NRK Oppland. På samme styremøte ble det i vedtaks form gitt klar beskjed fra NRKs styre til administrasjonen om å gjennomgå hele distriktsnettet. NRK-styrets nestleder Kåre Rommetveit sa til Dagsrevyen 5. desember at man nå skal ha en total gjennomgang av distriktsstrukturen i NRK, og at styrets vedtak bare er en begynnelse på dette.
Senterpartiet mener at distriktskontorene er særdeles viktig for å fylle NRKs rolle som allmennkringkaster og kulturbærer. Det har tidligere vært bred enighet i Stortinget om at NRKs distriktsstruktur er en viktig prinsipiell sak. Senterpartiet har hatt inntrykk av at også KrF har vært opptatt av å opprettholde distriktsstrukturen i NRK.
Spørsmålet om distriksstrukturen i NRK ble omtalt i en merknad fra et flertall i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor, et flertall KrF var en del av: "Flertallet vil i likhet med statsråden, legge til grunn at dersom NRKs styre skulle komme med forslag som vil føre til omfattende endringer i den distriktspolitiske profil vil saken nødvendiggjøre politisk behandling."
Flere uttalelser NRK-ledelsen har kommet med viser at ledelsen ønsker å prioritere satsingen på de sentrale strøk, på bekostning av distriktene. Dette er uheldig også fordi det er folk i distriktene som har det dårligste tilbudet fra før, blant annet ved at mange i distriktene ikke kan ta inn NRK2.
Regionalisering av NRK-strukturen er et svært viktig politisk spørsmål. Det vil være riktig at Stortinget har mulighet til å legge føringer i et så viktig prinsipielt spørsmål. NRK er ingen vanlig mediebedrift. NRK har alltid vært pålagt viktige samfunnsoppgaver, blant annet å være en kulturinstitusjon og nyhetsformidler lokalt. Denne samfunnsoppgaven vil bli svekket som følge av NRK-styrets vedtak om nedleggelse av distriktskontor.
Slik jeg ser det er det ingen tvil om at NRKs generalforsamling, kirke- og kulturministeren, har mulighet og myndighet til å gripe inn for å stoppe nedleggingen av NRKs distriktskontor. En slik dramatisk endring av NRKs struktur bør ikke gjennomføres før Stortinget har fått anledning til å debattere hvilken rolle vi ønsker NRK skal spille i framtida, og hvilke rammebetingelser bedriften må få.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: For det første har Kristelig Folkeparti ikke gått bort fra sitt standpunkt om at omfattende endringer i den distriktspolitiske profil vil nødvendiggjøre politisk behandling. Dette betyr likevel ikke nødvendigvis at de endringene NRK nå er i ferd med å gjennomføre forutsetter slik behandling.

Jeg viser til at Stortingets forutsetning, slik den ble uttalt i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001), var at omfattende endringer i NRKs distriktsprofil vil forutsette politisk behandling. Uttalelsen var en henvisning til daværende kulturminister Ellen Horns svar i spørretimen 29. november 2000, der hun sa følgende: "Men jeg legger til grunn at dersom NRKs styre skulle komme med forslag som ville føre til endringer i den distriktsmessige profil, vil det i samsvar med selskapets vedtekter bli forelagt generalforsamlingen, og dermed bli behandlet politisk."

Behovet for politisk behandling kan derfor ikke besvares generelt, men må vurderes i hver enkelt sak. Det er i utgangspunktet NRKs styre som til enhver tid må vurdere hvilke spørsmål det er nødvendig og hensiktsmessig å legge fram for generalforsamlingen.

Utgangspunktet er at NRK må ha en svært fri stilling i redaksjonelle spørsmål og i forhold til driften av selskapet. Både kringkastingsloven, NRKs vedtekter og selve organiseringen av NRK som aksjeselskap tilsier dette. Denne frie stillingen må også gjelde i forhold til spørsmål om intern organisering, som ikke har direkte og vesentlig betydning for selve programtilbudet.

Med dette som utgangspunkt, legger jeg til grunn at det først og fremst er der endringer i distriktskontorstrukturen vil ha direkte og vesentlige konsekvenser for selve programtilbudet at vedtektene stiller krav om behandling i generalforsamlingen. Interne organisatoriske endringer må ligge innenfor det NRK selv har frihet til, og ansvar for, å vurdere.

Med bakgrunn i den debatten som har vært om NRK i den senere tiden, særlig om selskapets økonomiske situasjon og distriktskontorene, har jeg likevel bedt Stortingets presidentskap om anledning til å gi en muntlig redegjørelse for Stortinget om Norsk rikskringkasting. Jeg vil her komme nærmere tilbake til den økonomiske situasjonen i NRK og den mer prinsipielle diskusjonen om ansvarsforhold og statlig styring av bedriften.