Skriftlig spørsmål fra Christian Holm (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:76 (2001-2002)
Innlevert: 13.12.2001
Sendt: 14.12.2001
Besvart: 21.12.2001 av utenriksminister Jan Petersen

Christian Holm (SV)

Spørsmål

Christian Holm (SV): Kan jeg be utenriksministeren redegjøre for hvilket arbeid som gjøres i forhold til Guatemalas myndigheter for å sikre at fredsavtalens intensjoner om jordreformer kan oppfylles samt konkret om noe kan foretas for å avhjelpe den akutte situasjonen som er beskrevet i begrunnelsen?

Begrunnelse

Bakgrunnen for spørsmålet er en henvendelse fra en delegasjon fra lokallag i SV som besøkte Guatemala 23.11-2.12. SV har med støtte fra NORAD opprettet vennskapsforbindelser mellom lokale partilag i Norge og El Salvador/Guatemala, som ledd i demokratibyggingen i de tidligere borgerkrigsherjede landene.
Ved reisen i vennskapskommunen Rethaluleu ble representantene for Tinn SV gjort kjent med det vi vil karakterisere som en akutt humanitær krise av ikke ubetydelig omfang. En større menneskemengde, anslagsvis 4 000 mennesker, hadde lagt ut på vandring for å gjøre krav på et landområde de mener å ha rett til, og som p.t. ligger ubrukt. De var etter det de kunne fortelle blitt avvist, var uten ressurser og uten noen til å bistå dem. De hadde nå slått seg ned langs veien mellom byene Rethaluleu og Champerico sydvest i Guatemala. Den store menneskeansamlingen var sterkt preget av matmangel, sykdom og elendige hygieniske forhold.
Etter vår vurdering må situasjonen for disse menneskene beskrives som dramatisk. Det er dessuten grunn til å anta at dette ikke er et unikt eksempel. Vi ønsker med dette å gjøre utenriksministeren oppmerksom på situasjonen. Vi er kjent med at kopi av brev fra disse menneskene, som fra 1997 har vært organisert som "Mayas sin tierra" (Mayafolk uten jord), v/Anan Hernandez Lopez, Alexander Siguentez og José de Leon er sendt utenriksministeren gjennom Steinar A. Miland, som møtte dem i deres midlertidige leir i Rethaluleu. Vi viser til dette brevet.
Bakgrunnen for dette spørsmålet er den betydelige rolle Norge har spilt i fredsprosessen i Guatemala, med de forpliktelser det medfører for å bidra til at intensjonene i fredsavtalen fra 1996 oppfylles.
Den manglende gjennomføring av sosiale reformer truer den skjøre freden Guatemala har hatt siden 1996. Det er en utbredt følelse av at lite eller intet gjøres fra sentrale myndigheters side. Dette bidrar sterkt til å svekke tilliten til en i utgangspunktet usikkert forankret fredsavtale. Ikke minst synes spørsmålet om sosiale reformer og jordreformer, som etter det vi forstår også er behandlet i fredsavtalen, å være svært viktig.
Flere av innlederne på PRIOs internasjonale konferanse "Guatemala five years after the peace accords" i Oslo 4.-5.12 understreket viktigheten av sosiale reformer. Det ble bl.a. påpekt at 70 pst. av den dyrkbare jorden i Guatemala eies av mindre enn 3 pst. av befolkningen, og at 90 pst. av den indianske majoritetsbefolkningen lever i fattigdom, hvorav 76 pst. i ekstrem fattigdom.
Det ble pekt på at det er en viktig oppgave for det internasjonale samfunn ikke bare å forsterke direkte hjelp og utviklingsstøtte, men også å øve påtrykk på Guatemalas myndigheter for å oppfylle forpliktelsene i fredsavtalen.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Spørsmål knyttet til jordreform er historisk sett blant de mest kompliserte og kontroversielle i Guatemala. Gjennom fredsavtaleverket fra desember 1996 kom jordspørsmålet igjen på den politiske agenda. Så langt er resultatene av gjennomføringen av den relevante avtalen om jordspørsmål begrensede. Det er imidlertid opprettet en egen organisasjon for oppkjøp av land til jordløse bønder, og hittil er ca. 115 gårdseiendommer innkjøpt og fordelt. Det er videre opprettet et organ for løsning av konflikter om jordspørsmål, og landbruksbankens utlån har økt betydelig etter inngåelsen av fredsavtalene.
Norsk bistand til Guatemala har etter inngåelsen av fredsavtalene ligget på om lag NOK 100 mill. i året. Den norske prosjektporteføljen i Guatemala retter seg i sin helhet direkte inn mot oppfyllelsen av forpliktelsene i fredsavtaleverket, i hovedsak styrking av rettsstaten, demokratibygging og urfolkstiltak. For så vidt angår jordområdet, har NORAD undertegnet en avtale om opplæring i eiendomsregistrering, og ambassaden har under forhandling prosjekter til ca. NOK 30 mill. over en periode på 3 til 4 år, og som også retter seg inn mot dette felt. I den eksisterende bistandsportefølje er det i tillegg flere relaterte prosjekter, bl.a. støtter en fra norsk side gjennom FN-sendelaget MINUGUA paraplyorganisasjonen for internt fordrevne som også arbeider til fordel for jordløse.
Når det gjelder den konkrete sak i fylket og kommunen Retalhuleo, føyer denne okkupasjonen seg inn i en rekke slike okkupasjoner som finner sted over hele Guatemala. Det foreligger en rettskjennelse for at okkupasjonen var ulovlig, og okkupantene har trukket seg tilbake fra eiendommene. Antallet som nå oppholder seg langs veien er etterhvert blitt mindre, og det er kommet noen forsyninger til dem. Den norske ambassaden i Guatemala By har bedt Verdens Matvareprograms representanter i Guatemala undersøke behovet for eventuelle ytterligere leveranser av mat og vann. Ambassaden har også vært i kontakt med de berørte guatemaltekiske institusjoner, slik at disse nå vet at det er norsk oppmerksomhet omkring denne konkrete saken.