Skriftlig spørsmål fra Britt Hildeng (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:77 (2001-2002)
Innlevert: 14.12.2001
Sendt: 17.12.2001
Besvart: 21.12.2001 av helseminister Dagfinn Høybråten

Britt Hildeng (A)

Spørsmål

Britt Hildeng (A): Vil helseministeren sørge for at de som er under behandling for kunstig befruktning får fullføre denne uten å bli avkrevet egenandel, og vil helseministeren vurdere behovet for unntak fra egenbetalingen når graviditet eller fødsel i seg selv kan føre til bedring av annen sykdomstilstand hos kvinnen?

Begrunnelse

I statsbudsjettet for 2002 er det vedtatt å innføre full egenbetaling for kunstig befruktning. Mange par som allerede er i gang med behandling og vil få denne avsluttet først over nyttår er nå rådville. De har ikke kunnet innrette sin økonomiske situasjon på innføring av ny regel om egenbetaling. Sykehusene kan ikke oppgi eksakt sum eller hvordan regelverket vil bli praktisert eller når innbetaling senest må finne sted. Det vil være svært vanskelig for disse parene å avbryte en påbegynt behandling grunnet økonomisk usikkerhet.
Med bakgrunn i prinsippet om at regler ikke skal gis tilbakevirkende kraft, vil jeg anta at statsråden finner fram til overgangsordninger for dem det gjelder.
For enkelte kvinnesykdommer vil selve svangerskapet eller fødsel faktisk innebære at disse pasientene blir bedre eller friske. Dette er f.eks. tilfelle med lidelsen endometriose. Symptomene er bl.a. underlivssmerter. Sykdommen fører til redusert livskvalitet og barnløshet, hvis den ikke blir behandlet. Svangerskap kan ha positiv virkning på sykdommen og også forebyggende effekt. Jeg vil anta at i slike tilfeller vil kunstig befruktning være en del av et medisinsk behandlingsopplegg og ikke omfattes av vedtak om full egenbetaling. På denne bakgrunn ber jeg om at statsråden redegjør for hvilke unntaksbestemmelser som vil måtte utformes.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Stortinget sluttet seg den 12. desember 2001 til forslaget i statsbudsjettet 2002 om å innføre full egenbetaling for kunstig befruktning og for hormonpreparatene som brukes i den forbindelse. Jeg har merket meg at sosialkomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) har diskutert overgangsordninger for pasienter som har startet behandlingen, men det er ikke gitt dekning gjennom statsbudsjettet for overgangsordninger for par som er i behandlingsløpet. Jeg finner derfor ikke grunnlag for å vurdere unntak for bestemte grupper. Jeg gjør imidlertid oppmerksom på at det ikke kan utelukkes at legemidlene etter omstendighetene kan være refusjonsberettiget etter blåreseptforskriftens § 2 dersom formålet med preparatene er å behandle en bestemt sykdom, slik at svangerskapet ikke fremtrer som det prinsipale mål for behandlingen. Dette må imidlertid vurderes konkret av trygdekontoret på bakgrunn av søknad fra pasientens lege.

Sosial- og helsedepartementet har nylig sendt et rundskriv til samtlige sykehus og til de regionale helseforetakene om tiltaket. Sykehusene er bedt om å informere alle pasientene som står på venteliste for utredning/behandling, pasienter som er under behandling og de som har fått et tidspunkt for behandling om de foretatte endringene og de maksimale prisene som de skal betale for behandlingen. Det er også sendt informasjon til Rikstrygdeverket om at all refusjon av legemidlene som i dag refunderes gjennom blåreseptordningen skal stoppes. På denne måten er nå alle pasienter sikret informasjon om dette tiltaket som trer i kraft fra 1. januar 2002.