Skriftlig spørsmål fra Eirin Faldet (A) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:85 (2001-2002)
Innlevert: 18.12.2001
Sendt: 19.12.2001
Besvart: 08.01.2002 av forsvarsminister Kristin Krohn Devold

Eirin Faldet (A)

Spørsmål

Eirin Faldet (A): På grunn av uenighet om en kontrakt om levering av minerydderpanservogner befinner Hägglunds Moelv og Hærens Forsyningskommando seg i en uoverensstemmelse. Hägglunds Moelv er nå i ferd med å miste arbeidsplasser og kompetanse.
Kan statsråden redegjøre for hva departementet har gjort for at partene skal komme til enighet, og sikre at arbeidsplasser og kompetanse ikke går tapt?

Begrunnelse

Hägglunds Moelv er en bedrift som produserer blant annet minerydderpanservogner. Bedriften sysselsetter i overkant av 170 personer innen utvikling, produksjon og logistikkstøtte og har hatt leveranser til kunder i mer enn 15 land,
I 1996 ble det inngått en kontrakt mellom Hägglunds Moelv og Hærens Forsyningskommando på utvikling, produksjon og leveranse av syv minerydderpanservogner. Det har underveis i prosjektet oppstått uenighet mellom de nevnte parter.
Hærens Forsyningskommando har formelt hevet kontrakten før leveransen er ferdiglevert. I forbindelse med denne uoverensstemmelsen, og som et resultat av den usikkerhet det påfører Hägglunds Moelv, har bedriften vært tvunget til å permittere 27 medarbeidere, og kan risikere å miste både intern kompetanse og fremtidige eksportmuligheter. Som det klart fremgår av de nevnte permitteringer befinner bedriften seg allerede i en kritisk fase, hvor rask handling er påkrevet.

Kristin Krohn Devold (H)

Svar

Kristin Krohn Devold: Stortingsrepresentantens spørsmål berører konflikten mellom Forsvaret og Hägglunds Moelv (HSVM) om kontrakten på leveranse av minerydderpanservogner. Det bes i spørsmål nr. 85 om en redegjørelse for hva jeg har gjort for at partene skal komme til enighet.

På grunn av tekniske problemer med prototypen på minerydderpanservogn har Forsvarets overkommando (FO) siden september 2001 ønsket å terminere kontrakten med HSVM. FO mener at det er kritiske feil ved vogna som representerer et vesentlig kontraktsbrudd. De ønsker derfor å heve kontrakten på grunn av mislighold ("termination by default"). FO har i sin vurdering blant annet bygget på råd fra Regjeringsadvokaten.

HSVM hevder på sin side, med støtte fra sitt advokatfirma BAHR, at de ikke har misligholdt kontrakten. Bedriftens utgangspunkt er videre at hvis FO velger å terminere kontrakten, må dette gjøres ved oppsigelse ("termination by convenience"). Ifølge HSVM innebærer dette at kunden må dekke alle påløpte kostnader og tapt gevinst. FO er uenig i denne forståelsen av kontraktens oppsigelsesbestemmelse. Etter FOs syn vil HSVMs krav i henhold til oppsigelsesbestemmelsen være vesentlig lavere.

FO vil ikke under noen omstendigheter videreføre kontrakten med bedriften, da de mener at minerydderpanservognen ikke tilfredsstiller kontraktens operative krav. Jeg har lagt dette til grunn og søkt å bidra til en minnelig løsning mellom partene. Jeg har i det lengste forsøkt å bidra til at saken unngår å havne i rettssalen, da dette er en situasjon som ingen er tjent med.

Den 7. desember 2001 la FO frem et endelig tilbud til HSVM. Bedriften har nå fått et tilbud på 75 mill. kroner. Dette ble gjort etter gjentatte forhandlingsmøter og korrespondanse mellom partene. Dette tilbudet ble avvist av HSVM. Tilbudet baserer seg på en kostnadsdelingsmodell. Bedriften på sin side mener de skal kompenseres for alle kostnader og tapt gevinst (125 mill. kroner), noe som innebærer utbetalinger fra FO som ligger svært nært det beløpet FO ville betalt hvis kontrakten ble videreført, eventuelt tapte en rettssak på alle punkter. Dette er etter mitt syn uakseptabelt i lys av at FO anser at bedriften har misligholdt kontrakten.

Det er viktig for meg å understreke at departementet har bidratt til at FO nå har strukket seg vesentlig lenger enn de ville ha gjort uten departementets involvering. FOs tilbud er svært generøst all den tid de anser at det foreligger grunnlag for å heve kontrakten på grunn av mislighold.

I brev datert 13. desember 2001 hevet FO kontrakten med HSVM som følge av mislighold. Bedriften fikk likevel frist til 2. januar 2002 kl. 12.00 til å akseptere Forsvarets forlikstilbud. De har fremdeles ikke gitt noen endelig tilbakemelding.

HSVMs advokatfirma BAHR svarte 20. desember 2001 på Forsvarets hevelseserklæring (av 13. desember). BAHR informerte blant annet om at de uten ytterligere varsel vil innlede søksmål mot Forsvaret. Regjeringsadvokaten har respondert på dette og pekt på at et slikt søksmål vil kunne medføre at Forsvaret går til motsøksmål.

Mitt utgangspunkt har vært å bidra til et kompromiss mellom partene. Departementet har i løpet av høsten arbeidet aktivt for å få til dette gjennom flere møter som har involvert statssekretæren, embetsverket og bedriftens ledelse. Den vanskelige situasjonen som HSVM er kommet opp i skyldes ikke FO, selv om bedriften har kommunisert dette til utenforstående aktører. Bedriften må konstatere at deres kunde ikke er tilfreds med det leverte produkt, og i forlengelsen av dette burde et kompromiss mellom partene som innebærer en eller annen form for kostnadsdeling blitt akseptert. En forventning fra bedriften om kompensasjon fra FO av alle kostnader og tapt gevinst er ikke rimelig verken etter FOs eller min vurdering. Jeg vil avslutningsvis minne om at departementet har bidratt til at HSVM har fått et mer generøst kompensasjonstilbud enn våre juridiske vurderinger tilsier.