Skriftlig spørsmål fra May Britt Vihovde (V) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:88 (2001-2002)
Innlevert: 18.12.2001
Sendt: 19.12.2001
Besvart: 04.01.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

May Britt Vihovde (V)

Spørsmål

May Britt Vihovde (V): Hva kan gjøres for at asylsøkere som har fått avslag, men som under kollektiv beskyttelse og lang saksbehandlingstid er integrert gjennom arbeid det er sterkt behov for å videreføre, kan søke om arbeidstillatelse uten for mange problemer for arbeidsgiveren, arbeidssøkeren og familien?

Begrunnelse

Noen personer og familier kommer i klemme mellom asylpolitikken og en foreløpig ikke iverksatt ny arbeidsinnvandringspolitikk. Et nytt eksempel på dette er familien Gjokaj i Ullensaker som har bodd tre år i Norge. Robert Gjokaj har fast jobb som treblåspedagog i to musikkskoler. Han har vært i arbeid siden sommeren 1999. Ingen visste når behandlingen av asylsøknaden ville være ferdig, eller utfallet av den. Det tok 17 måneder fra den kollektive oppholdstillatelsen gikk ut til den individuelle søknaden var ferdig behandlet. Hele tiden var Gjokaj i lovlig arbeid.
Idet vedtaket falt siste uka i november, sto musikkskolene uten lærer fra en dag til en annen. Den midlertidige arbeidstillatelsen Gjokaj hadde, opphørte idet asylvedtaket ble fattet. Dette kom som et sjokk på ham, hans arbeidsgivere og elever. Nærmere 50 elever står uten tilbud. Undervisningen står i fare for å nedlegges en periode.
Musikkskolen i Gjerdrum har forsøkt å finne fast lærer på klarinett i seks år. Stillingene i Gjerdrum og Enebakk har vært lyst ut flere ganger uten at de har fått søkere. Først etter at de fant Robert Gjokaj, som er utdannet musiker og musikkpedagog på høyt nivå, har skolene fått kontinuitet i undervisningen.
Nå har Kommunal- og regionaldepartementet opplyst at Gjokaj hadde rett til å søke arbeids- og oppholdstillatelse fra riket da familien hadde kollektiv beskyttelse. Gjokaj og hans arbeidsgivere spør seg hvorfor ingen informerte om dette før den kollektive beskyttelsen utløp.
Arbeidstilbud fra Gjerdrum kommune og Enebakk kommune ble fylt ut og sendt asyladvokaten for henholdsvis halvannet og ett år siden. Advokaten har unnlatt å sende dem inn. Hun så ingen hensikt i det før asylsøknaden var ferdig behandlet. De berørte har sjekket med to andre advokater med mange utlendingssaker. Ingen av dem var kjent med at det var mulig å fremme arbeidssøknad under perioden med kollektiv beskyttelse.
Gjennom asylsaken var derimot UDI fullt klar over at Gjokaj var i arbeid. Gjokajs arbeidsgiver stiller spørsmål ved UDIs informasjonsplikt og advokatenes plikt til å holde seg informert og har sendt brev til Gjokajs advokat om dette.
Hvis Gjokaj må reise tilbake, vil det ta 1-2 år før han kan forvente få ID-kort og reisedokument som Kosovo-beboer gjennom FN-kontoret der, og søke fra hjemlandet. Han er i så fall i realiteten fraskrevet muligheten til å fortsette jobben sin.
Gjerdrum kommunale musikk- og kulturskole har tilbudt Gjokaj en 100 prosent interkommunal stilling og vil selge tjenestene til de andre musikkskolene for å løse problemet med utlendingslovens hovedregel om 100 prosent stilling fra en arbeidsgiver, som ikke passer for musikklærere. Gjokaj fyller dermed alle vilkårene for arbeids- og oppholdstillatelse som spesialist.
Familien Gjokaj har tre barn på 5, 7 og 9 år. I forbindelse med kosovokrigen manet utlendingsmyndighetene kommunene til dugnadsinnsats. Familien ble bosatt i Ullensaker i juni 1999. Barna er fullt integrert i nærmiljøet på Jessheim.
I erkjennelsen av at man har hatt store utfordringer og ikke informert om mulighetene til å søke arbeids- og oppholdstillatelse mens man har kollektiv beskyttelse, vil det være rimelig at den lange tiden i Norge er grunnlag for å søke arbeidstillatelse fra riket som en overgangsordning. Dette kan for eksempel løses ved en praksis som sier at dette skal regnes som sterke rimelighetsgrunner slik utlendingsloven åpner for.
UDI har allerede vist forståelse for dette ved å innvilge arbeids- og oppholdstillatelse fra Norge til hjelpepleiere, slik det for eksempel ble gjort til Hanife Gashi fra Kosovo, som jobber ved Lørenskog sykehjem, og hennes familie. De var i samme situasjon.
Kan disse arbeidssøknadene prioriteres og gis en rask behandling? Og er det mulig å gi foreløpig arbeidstillatelse inntil søknaden er realitetsbehandlet?

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: En del asylsøkere søker om arbeidstillatelse som spesialist etter at de har søkt asyl. Normalt får de avslag under henvisning til at riktig framgangsmåte ikke er fulgt, uten at myndighetene foretar en vurdering av selve søknaden. Søknader om arbeidstillatelse skal som hovedregel fremmes fra hjemlandet, selv om Stortinget nylig har vedtatt en lovendring som åpner for søknad fra Norge. Hensikten med den nylig vedtatte endringen er å gjøre det enklere å rekruttere kvalifisert arbeidskraft fra områder utenfor EØS-regionen. Lovendringen gir adgang for personer med faglært kompetanse eller sesongarbeidere til å søke om arbeidstillatelse fra Norge. Dette gjelder likevel ikke asylsøkere eller utlending som oppholder seg i Norge i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad.

Dersom det foreligger sterke rimelighetsgrunner, følger det imidlertid av dagens regelverk at det kan gis adgang til å søke om arbeidstillatelse fra Norge, også for asylsøkere. Denne adgangen brukes i unntakstilfeller, og det er opp til Utlendingsdirektoratet i første instans og Utlendingsnemnda i klageinstansen å avgjøre om det foreligger slike sterke rimelighetsgrunner i konkrete søknader.

Det er viktig å merke seg at selv om en asylsøker får søke om arbeidstillatelse fra Norge, betyr ikke det at han får innvilget søknaden. Vilkårene for å få arbeidstillatelse må være tilstede, hovedregelen er at søkeren har spesialistkompetanse.

Etter at utlendingsloven ble endret 1. januar 2001, kan jeg ikke instruere Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda om skjønnsutøvelse, lovtolking eller avgjørelsen av enkeltsaker etter utlendingsloven. Det betyr at det er opp til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som utøvende myndigheter på utlendingsfeltet å fortolke regelverket, herunder om det foreligger sterke rimelighetsgrunner til å la en asylsøker søke arbeidstillatelse fra Norge.

For øvrig legger jeg ved mitt svar til stortingsrepresentantene Karin Andersen, Knut Storberget og Ola D. Gløtvold datert 22. november 2001 om asylsøkere med spesialkompetanse. Kopi av brevet er sendt kommunalkomiteen.

Vedlegg til svar:

Stortingsrepresentantene

Karin Andersen,

Knut Storberget og

Ola D. Gløtvold

Stortinget

0026 Oslo

Deres referanse:

Vår referanse: FPS/ava

Dato: 22.11.2001



ASYLSØKERE MED SPESIALKOMPETANSE

Jeg viser til brev fra dere datert 23. oktober 2001, samt brev fra representanten Knut Storberget datert 2. november 2001.

I 1999 ble det åpnet for at asylsøkere kunne få midlertidig arbeidstillatelse etter asylintervjuet dersom det ikke var tvil om identiteten eller det var aktuelt å bortvise vedkommende. Arbeidstillatelsen er midlertidig og gjelder inntil asylsøknaden er avgjort. Hensikten med å gi asylsøkere lov til å arbeide mens de venter på svar på asylsøknaden sin, er å gi dem muligheten til å være selvhjulpne. Det vil være en fordel både for eventuell hjemreise eller integrering i det norske samfunnet.

En del asylsøkere søker om arbeidstillatelse som spesialist etter at de har søkt asyl. Normalt får de avslag under henvisning til at riktig framgangsmåte ikke er fulgt, uten at myndighetene foretar en vurdering av selve søknaden. Søknader om arbeidstillatelse skal som hovedregel fremmes fra hjemlandet, selv om Stortinget nylig har vedtatt en lovendring som åpner for søknad fra Norge. Hensikten med den vedtatte endringen er å gjøre det enklere å rekruttere kvalifisert arbeidskraft fra områder utenfor EØS-regionen. Lovendringen gir adgang for personer med faglært kompetanse eller sesongarbeidere til å søke om arbeidstillatelse fra Norge. Dette gjelder likevel ikke asylsøkere eller utlending som oppholder seg i Norge i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad.

Årsaken til at asylsøkere ikke får søke arbeidstillatelse fra Norge, er at en slik ordning kan føre til misbruk av asylinstituttet. Personer som ikke frykter forfølgelse vil søke om asyl i Norge, for å kunne lete etter jobb i landet mens myndighetene behandler asylsøknaden. Selve asylsøknaden er i disse tilfellene sjelden begrunnet, og det er grunn til å tro at asylinstituttet blir brukt som innfallsport for innvandring til Norge. Behandling av asylsøknader er svært ressurskrevende, og jeg ønsker ikke at ressursene skal brukes på ubegrunnede søknader.

Det er imidlertid adgang til å la en tidligere asylsøker søke arbeidstillatelse fra Norge dersom det foreligger sterke rimelighetsgrunner. Denne adgangen brukes i unntakstilfeller, og det er opp til Utlendingsdirektoratet i første instans og Utlendingsnemnda i klageinstansen å avgjøre om det foreligger slike sterke rimelighetsgrunner i konkrete søknader.

Praksis i direktoratet er å la personer som har hatt kollektiv beskyttelse søke om arbeidstillatelse fra riket dersom de søkte om dette før deres kollektive tillatelse gikk ut. Utlendingsnemnda har videre latt asylsøkere som har startet på studier i Norge søke om oppholdstillatelse på det grunnlaget fra riket.

Deres forslag om å la alle asylsøkere med spesialistkompetanse søke arbeidstillatelse fra Norge, vil være ressurskrevende å gjennomføre. For det første må det avgjøres hvem som har spesialistkompetanse, og dermed kan søke fra riket. Dette krever en realitetsbehandling av søknaden om arbeidstillatelse i direktoratet. For det andre vil en slik ordning favorisere personer som først søker asyl, fordi de kan skaffe seg arbeidstilbud mens de venter på at søknaden om asyl skal avgjøres. Personer som søker fra hjemlandet har ikke denne muligheten, og det kan bidra til at mange ser seg tjent med å først søke asyl og deretter arbeidstillatelse.

Med hilsen

Erna Solberg

Kopi: Stortingets kommunalkomité