Begrunnelse

Noen personer og familier kommer i klemme mellom asylpolitikken og en foreløpig ikke iverksatt ny arbeidsinnvandringspolitikk. Et nytt eksempel på dette er familien Gjokaj i Ullensaker som har bodd tre år i Norge. Robert Gjokaj har fast jobb som treblåspedagog i to musikkskoler. Han har vært i arbeid siden sommeren 1999. Ingen visste når behandlingen av asylsøknaden ville være ferdig, eller utfallet av den. Det tok 17 måneder fra den kollektive oppholdstillatelsen gikk ut til den individuelle søknaden var ferdig behandlet. Hele tiden var Gjokaj i lovlig arbeid.
Idet vedtaket falt siste uka i november, sto musikkskolene uten lærer fra en dag til en annen. Den midlertidige arbeidstillatelsen Gjokaj hadde, opphørte idet asylvedtaket ble fattet. Dette kom som et sjokk på ham, hans arbeidsgivere og elever. Nærmere 50 elever står uten tilbud. Undervisningen står i fare for å nedlegges en periode.
Musikkskolen i Gjerdrum har forsøkt å finne fast lærer på klarinett i seks år. Stillingene i Gjerdrum og Enebakk har vært lyst ut flere ganger uten at de har fått søkere. Først etter at de fant Robert Gjokaj, som er utdannet musiker og musikkpedagog på høyt nivå, har skolene fått kontinuitet i undervisningen.
Nå har Kommunal- og regionaldepartementet opplyst at Gjokaj hadde rett til å søke arbeids- og oppholdstillatelse fra riket da familien hadde kollektiv beskyttelse. Gjokaj og hans arbeidsgivere spør seg hvorfor ingen informerte om dette før den kollektive beskyttelsen utløp.
Arbeidstilbud fra Gjerdrum kommune og Enebakk kommune ble fylt ut og sendt asyladvokaten for henholdsvis halvannet og ett år siden. Advokaten har unnlatt å sende dem inn. Hun så ingen hensikt i det før asylsøknaden var ferdig behandlet. De berørte har sjekket med to andre advokater med mange utlendingssaker. Ingen av dem var kjent med at det var mulig å fremme arbeidssøknad under perioden med kollektiv beskyttelse.
Gjennom asylsaken var derimot UDI fullt klar over at Gjokaj var i arbeid. Gjokajs arbeidsgiver stiller spørsmål ved UDIs informasjonsplikt og advokatenes plikt til å holde seg informert og har sendt brev til Gjokajs advokat om dette.
Hvis Gjokaj må reise tilbake, vil det ta 1-2 år før han kan forvente få ID-kort og reisedokument som Kosovo-beboer gjennom FN-kontoret der, og søke fra hjemlandet. Han er i så fall i realiteten fraskrevet muligheten til å fortsette jobben sin.
Gjerdrum kommunale musikk- og kulturskole har tilbudt Gjokaj en 100 prosent interkommunal stilling og vil selge tjenestene til de andre musikkskolene for å løse problemet med utlendingslovens hovedregel om 100 prosent stilling fra en arbeidsgiver, som ikke passer for musikklærere. Gjokaj fyller dermed alle vilkårene for arbeids- og oppholdstillatelse som spesialist.
Familien Gjokaj har tre barn på 5, 7 og 9 år. I forbindelse med kosovokrigen manet utlendingsmyndighetene kommunene til dugnadsinnsats. Familien ble bosatt i Ullensaker i juni 1999. Barna er fullt integrert i nærmiljøet på Jessheim.
I erkjennelsen av at man har hatt store utfordringer og ikke informert om mulighetene til å søke arbeids- og oppholdstillatelse mens man har kollektiv beskyttelse, vil det være rimelig at den lange tiden i Norge er grunnlag for å søke arbeidstillatelse fra riket som en overgangsordning. Dette kan for eksempel løses ved en praksis som sier at dette skal regnes som sterke rimelighetsgrunner slik utlendingsloven åpner for.
UDI har allerede vist forståelse for dette ved å innvilge arbeids- og oppholdstillatelse fra Norge til hjelpepleiere, slik det for eksempel ble gjort til Hanife Gashi fra Kosovo, som jobber ved Lørenskog sykehjem, og hennes familie. De var i samme situasjon.
Kan disse arbeidssøknadene prioriteres og gis en rask behandling? Og er det mulig å gi foreløpig arbeidstillatelse inntil søknaden er realitetsbehandlet?