Skriftlig spørsmål fra Karl-Anton Swensen (Kp) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:98 (2001-2002)
Innlevert: 04.01.2002
Sendt: 07.01.2002
Besvart: 09.01.2002 av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Karl-Anton Swensen (Kp)

Spørsmål

Karl-Anton Swensen (Kp): Kystfiskerne, og særskilt fiskerbonden, er viktige bærebjelker for bosetningen langs kysten i Nord-Norge. Statsministeren fremhevet viktigheten av kombinasjonsnæringen, som fiskerbonden representerer, flere ganger i valgkampen.
Er beslutningen om å stoppe inntak til fartøy i gruppe II i samsvar med statsministerens uttalelser, og vil det bli vurdert å gi kompensasjon til de samfunn som får et ensidig og dermed mer sårbart næringsgrunnlag?

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Det er ikke aktuelt å innføre lukking av deltakelsen i fisket etter torsk med konvensjonelle redskap nord for 62°N for fartøy i gruppe II.

Norges Fiskarlag har imidlertid i sitt landsmøtevedtak bedt Fiskeridepartementet om å foreta en ytterligere adgangsbegrensning av kystfartøygruppens fiske.

Følgende fiskerier vil i løpet av 2002 bli vurdert adgangsbegrenset: Sei nord for 62°N (konvensjonelle fartøy under 28 meter og seinot, fartøy under 13 meter), Hyse nord for 62°N (konvensjonelle fartøy under 28 meter), Sild sør for 62°N (notfartøy under 27,5 meter), Sei sør for 62°N (notfartøy på 15 meter og over, konvensjonelle fartøy på 15 meter og over), Kystbrislingfisket (alle fartøy).

Notat om en eventuell adgangsbegrensning i ovennevnte fiskerier vil bli sendt ut på høring, og avhengig av tilbakemeldingene etter høringen, og eventuelle politiske ønsker/vurderinger, vil en eventuell adgangsbegrensning av kystfartøygruppens fiske bli endelig utformet og iverksatt fra 1. januar 2003.

Fiskeridepartementet legger opp til at fartøy i gruppe II i fisket etter torsk også i fremtiden skal kunne fiske hyse og sei. På grunn av at ressursene er begrenset er det imidlertid nødvendig å prioritere de helårsdrevne fartøyene. Fordelingen mellom de helårsdrevne fartøyene og de mindre aktive fiskerne blir årlig vurdert i tilknytning til reguleringen av fisket.

For de mindre aktive fartøyene vil det således også i fremtiden være mulig å delta i fisket etter torsk, hyse og sei. "Fiskerbondens" interesser vil dermed kunne ivaretas også etter en eventuell adgangsbegrensning av fisket etter hyse og sei.

Når en ønsker å begrense tilgangen av nye fartøy til flåten er det fordi at for hvert nytt fartøy som deltar i fisket, reduseres inntektsmulighetene for de fartøyene som allerede deltar i fisket.

Dersom en har totalt åpne fiskerier risikerer en at det kan bli så mange fartøy at det ved "rettferdig fordeling mellom fartøyene" blir så lite fisk per fartøy at ingen i prinsippet gis mulighet til å drive lønnsomt. Dette problemet forsterkes ved at fiskebestandens størrelse varierer fra år til år. I år med god ressurstilgang vil en derfor kunne oppleve at det kommer nye fartøy inn i fisket, eller at mindre fartøy byttes ut med større, noe som der og da kan oppfattes som relativt uproblematisk, men som når bestanden igjen reduseres vil kunne påvirke fartøyenes lønnsomhet negativt.

En adgangsbegrensing blir derfor innført for å sikre driftsgrunnlaget til de som allerede er aktive i fisket, og er derfor i fiskernes egne interesser.